Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler

(I stykket under benyttes også forkortelsen NDT for Neo-Darwinistisk Teori.)

Kap. 1 'Tro mot vitenskap'


Jeg har selv oversatt stoff som taler FOR hovedsaken i Davidsens innlegg her- at vitenskap både er mulig og ønskelig ut fra kristent ståsted: Gud og fornuft.
Likevel er det en del å kommentere her, som kan gi et skjevt grunnlag å vurdere på, når en kommer fram til konkrete valg i forhold til NDT eller ID.

Bilde. Mulig å observere -for mennesker


Om naturlover

Utsagn i boka: "Når så mange naturvitere er ateister, er det fordi de har besvart gåtene man før løste med Gud."
Kommentar: Ja, det er flere en man liker å tenke på som vurderer slik. En grunn kan sikkert være at når fysikkens foregangsmenn, tar steget over i filosofiens verden, så går det ofte galt: Se mer om f.eks. Stephen Hawking.

Påstand i boka: "Hva er så realiteten? Bygger ikke naturvitenskapen på en metode som på fint kalles metodologisk naturalisme, altså et krav om kun å godta rent vitenskapelige forklaringer og ikke trekke Gud eller ånder inn i laboratoriet? Og fører ikke dette i praksis til en filosofisk naturalisme, altså at det eneste som finnes er naturprosesser, og dermed ikke Gud?"
Svarforslag: Jo, sett fra ID-synspunkt, så fungerer det som et krav (demarkasjons-kriterieium), at vitenskapelige teorier må forklare begivenheter eller fenomener ved å referere til natur-lover/prosesser. Men også her er det snakk om hvor strengt, og kanskje 'hvem som avgjør hvor strengt', kriteriene skal anvendes: Skulle man bruke demarkasjons-kriteriet ovenfor på strengt vis, ville det også ramme evolusjonistisk og kjemisk-evolusjonsteori (samt mange andre, vanligvis kalte, vitenskaper) like mye som det rammer ID. Det er f.eks. ofte slik at naturlovene beskriver, men ikke forklarer naturlige fenomener. Newtons gravitasjonslover beskriver, men forklarer ikke hva som forårsaker gravitasjons-tiltrekning. En streng anvendelse av kriteriet ovenfor, ville dermed også Newtons gravitasjonslov, siden den ikke tilbyr en forklaring via en naturlov.


For historiske vitenskaper er det i tillegg slik at de IKKE tilbyr en forklaring etter naturlover. I stedet postulerer de fortidige begivenheter for å forklare andre fortidige begivenheter, i tillegg til nåværende synlig bevis. Historiske vitenskaper forklarer hovedsakelig ved hjelp av referanse til begivenheter, ikke lover. Naturlover spiller, i beste fall, en sekundær rolle i historiske vitenskaper. Det som spiller hovedrollen er begivenheter. I så måte er det også en fortidig begivenhet som spiller hovedrollen i opphavet til biologisk informasjon. Logisk sett gjelder årsaks-virknings-loven, som ved å benytte aktualitetsprinsippet (uniformisme, slik ting foregår nå er slik det alltid har foregått), henviserr til nåtidige begivenheter kan påstå at 'informasjon oppstår vanligvis fra bevisst aktivitet'. Dette prinsippet ble benyttet i forhold til naturlig seleksjon, da Darwins teori ble godkjent som vitenskap. Da kan det ikke være slik at det brukes når det passer og forkastes den når det ikke passer. Dette er et dårlig vitenskapelig grunnlag!


Om det ikke diskvalifiserer andre historiske vitenskaper å henvise til fortidige begivenheter, framfor naturlover, hvorfor skulle det gjøre det i forhold til ID? Også motstandere av ID kan innrømme at moderne evolusjonister ikke søker etter universelle lover i enhver situasjon.
På spørsmålet om ikke dette i praksis fører til en filosofisk naturalisme, så vil jeg hevde at det i det minste er med å underbygge den. Filosofiske naturalister påstår nettopp at de grunner sitt syn på naturvitenskap. For de som klarer gjennomskue dette (Scientisme: her), er det ikke noe problem. Men at unge som kommer uten særlig skolering i trosforsvar, så kan det virke som en formidabel hindring -å våge å konfrontere 'vitenskapen'. Dermed er det i seg selv positivt at Davidsen, som en av de få tar opp dette, men etter mitt syn var det bedre om han, som teist, ville føre en mindre streng håndtering av kravet om at vitenskapelige teorier må forklare alle begivenheter eller fenomener, ved å referere til naturlover. Mer om dette under: metodologisk naturalisme.
En uheldig konsekvens av hans syn, er at det her benyttes til å underbygge evolusjonsteori -som de ønsker skal inngå i syntese med kristendom.
Se mer om 'Metafysisk nøytralt'.

Bilde. Ulike syn på vitenskapshistorien

Utsagn i boka (s19): "Ikke fordi Gud var hva naturen gjorde, men fordi han hadde lagt lover inn i den."

Kommentar: Når Augustin trekkes inn som sannhetsbevis for at ikke 'naturvitenskap konkurrerer med gudstro', så er det prematurt å senere benytte det i forhold til evolusjonsteori, som dukket opp nesten 1450 år senere (som vitenskapelig teori). Vi skjønner at siktet er bredere her i starten, men tviler på det vitenskapelige i utsagnet hans om at 'Gud hadde gitt naturen kausal kraft til "å bære fram alle slags levende skapninger" (1.Mos1v24). For det første innebærer tilføyelsen 'kausal kraft' en tolkning, meningen kan ha vært langt mindre omfattende. Jord, vann og sollys er nødvendige, men ikke tilstrekkelige faktorer for at et plante-frø skal vokse. Men selve livet må være der fra starten av, det er ennå ikke oppdaget lover som kan overføre uorganisk til organisk materie. Tvert om har Pasteur for over 100 år siden vist at dette ikke inntreffer (lenke). Liv, i form av stadig nye arter, kan ikke spores så mye ved lover, som av faktiske begivenheter. Som opprinnelsesbegivenheter flest, er disse mer egnet for utforsking ved historiske metoder (lenke), og er ikke så egnet til empiriske forsøk i laboratoriet. I den grad det gjøres og lykkes, er det gjerne fordi intelligens er innblandet (f.eks. i form av laborantene, intelligent utluking av feilkilder etc.) Slike forsøk har foreløbig gjort det motsatte av (lenke) å bekrefte livets felles avstamning (lenke). For å argumentere teologisk kan hevdes at en mer må søke i Guds vilje, enn i Guds vesen, og slike viljeshandlinger må søkes ute i naturen (Rom1v20).


Påstand i boka: "De foretrekker i stedet å tro som bønder og ikke granske de naturlige årsakene. Men hvis disse folkene vet om noen som forsker på den måten erklærer de ham for heretiker."
Kommentar: Dette er sagt i en helt annen sammenheng enn dagens. Om en skal overføre meningsinnholdet til dagens situasjon, så viser evolusjonister en ubetinget tro på 100 år gamle dogmer, og erklærer den vitenskapelige debatten for avsluttet. Det er ikke noe vitenskapelig utsagn. Sann vitenskapelig holdning er åpen for argumenter -uansett hvor de leder, eller hvem som hevder dem. Se Petter Bøckman i VL. reportasje 2.11.16: Svar om ID-innvendinger. Annerledes tenkene, som ID-folk, beskyldes for enten dårlig vitenskap og/eller dårlig teologi.


Mange kristne tror nok feilaktig at naturlig seleksjon er en naturlov som 'kan skape', og således 'erstatter Gud'. Men det må gå en fungerende X inn i seleksjon, for at en (evt. bedre) fungerende Y skal komme ut av den. Dermed er 'survival of the fittest' det eneste naturlig seleksjon kan forklare, mens 'the arrival of the fittest', forklarer den ikke. Det er mutasjoner som skal være 'motoren' i NDT. Men som evolusjonsbiologen Sir Ronald Fisher har påvist, er det ikke slik i naturen at fordelaktige mutasjoner alltid bevares i en populasjon. De fleste gagnlige mutasjoner blir utryddet av tilfeldige påvirkninger, eller et meget større antall skadelige mutasjoner. Det er i motstrid med den idé en har hatt siden Darwin at den naturlige seleksjon bevarer den minste gagnlige variasjon inntil den har overtatt hele populasjonen. Det som gjelder i praksis er at det må være koordinerte mutasjoner, for at de skal utgjøre noen fordel her og nå. Her er det i praksis klare grenser for hva som kan finne sted. Som eks. kan nevnes at 3 koordinerte mutasjoner vil kreve flere milliarder år, om det skal skje tilfeldig. Det kan bekreftes ved empiri f.eks. i forbindelse med malaria, og resistens mot denne. Se mer på: Evolusjonens grense, og evt. Aper og informasjon.


Påstand i boka: "Man trengte ikke bevise Gud ut fra hva vi -foreløpig eller muligens aldri vil kunne forklare i naturen."


Kommentar: Nei, den gang trengte ikke folk så mange tilskyndelser for å tro på Gud, de aller fleste gjorde det allerede. Men situasjonen er helt annerledes, når flere sier de ikke tror på ham enn de som sier de gjør det. Vi (Davidsen og jeg) kan vel være enige om at mer eller mindre ugrunnet vitenskapsoptimisme er bakgrunnen(?) Men når det gjelder den generelle åpenbaring, sies det også noe gjennom Skriften -Rom1v20: Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. Om de ikke ser Skaperen, så ser folk gjerningene. At Design-argumentet er forlatt i mye av kristen tradisjon, synes å være en ulykke. Det kan ikke bøte på det, selv om "kristen tro var avgjørende for fremveksten av av vår kulturs tro på muligheten og verdien av objektiv rasjonalitet." Eller at "selve den vitenskapelige metode: "bekrefter Guds eksistens." Slike ting er det dessverre få som ser, og i utgangspunktet må man være teist for å erkjenne det. Men om naturens design er det treffende sagt: 'En kan nesten bli religiøs av å se sånt.' (utsagn av pensjonert allmenspesialist i medisin G. Woie, Lillesand.)

Bilde. ATP-motoren

 

Utvalgt og redigert av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)