Er Gud fiende av fornuft og vitenskap?

( Mesteparten under er fra boka 'Gunning for God' av John C. Lennox; kap.1)

Utsagn fra ny-ateistisk hold: "Monoteisme avskyr intelligens." "Gud dreper alt som reiser seg mot Ham, og begynner med fornuft, intelligens og det kritiske sinn." (B.M. Onfray)

M. Onfray tror ikke at 'Gud er død', men grunnen hans er 'at en illusjon aldri forsvinner'. For Onfray så er det altså en konstruert gud som er fiende av fornuften. Vel, oppdiktede guder kan godt være fiender av fornuft, Bibelens Gud er det ikke. Det 1. av de to store bud innbefatter å elske Gud: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand." (Matt 22v37) Det alene burde indikere at Gud ikke er en fiende av forstand, selv om han står over den. Som Skaperen har han ansvar for det menneskelige sinn og forstand. Mennesket er skaperverkets høydepunkt. Bare de er skapt som fornuftige vesener, i Guds bilde -i stand til fellesskap med Gud, og gitt evne til å forstå universet de Bloom-taksonomilever i.

I stedet for å være anti-vitenskapelig, så ga Bibelen mennesket dets første mandat til kartlegge skaperverket. Hver fagdisiplin har sine uttrykk. I følge 1.Mos. var det Gud som initierte denne prosessen ved å be mennesket navngi dyreverdenen.(2) Taksonomi ble igangsatt fra Skaperen selv, i hvem sitt bilde menneskelig bevissthet ble dannet. Dermed kan mennesket ha en forståelse av naturen som en rasjonell enhet.

Bilde 1. Eks. på Taksonomi (klassifisering)

Som A.N. Whitehead og andre har påpekt er det sterkt bevisgrunnlag for at bibelsk verdenssyn var intimt involvert i framveksten av vitenskap i det 16. og 17.århundre. C.S. Lewis formulerer det slik: "Mennesket ble vitenskapsmenn fordi de forventet en lovmessighet i naturen, og forventet en lovmessighet fordi de trodde på en lovgiver. " Professor i vitenskap og religion ved Oxford Universitet, P. Harrison, har forsterket Whiteheads tese. Han viser at det ikke bare generelt var teisme, men også spesielle bibelske fortolkningsprinsipper som reformatorene benyttet, som ga et signifikant bidrag til framveksten av vitenskap. (3)

planet-banerBibelen viser at skapelsen hadde alternative muligheter, at Gud som skaper er fri til å skape den verden han ønsker og slik han ønsket det. For å se hvordan universet er og fungerer, må vi da undersøke det. Det blir i motsetning til å ha noen á priori prinsipper, som universet måtte tilpasse seg. Et eks. på et slikt prinsipp var at perfekt bevegelse måtte være sirukulær. Siden Aritstoteles tenkte at alt utenfor månen var perfekt, så fulgte at planetene måtte bevege seg i sikrkler. Det var bare da den kristne Kepler bestemte seg for å bryte løs fra denne Aristoteliske bindingen, at han oppdaget at Mars sin bevegelse, ut fra data av T. Brahe, faktisk var elliptisk.

Bilde 2. Elliptiske planetbaner

Vi beundrer Kepler for hans mot til å følge dit bevisene ledet, heller en å la seg knytte til datidens metafysiske beskrankning. Likevel kom det en storm av protester da verdenskjente filosof A. Flew bekjentgjorde sin overgant til deisme, fra et naturalistisk verdensbilde. Reaksjonene i forhold til Flew er et eks. på hvordan en binding til en á priori naturalisme, kan forhindre at at intelligente individer deler forestillingen om at deler av universet best kan forklares ut fra en intelligens.

Endelig var det en teist ikke en ateist, som fikk idéen som ledet til den nå så kjente forestillingen om 'Big Bang'. Den belgiske prest og atstronom, G.LeMaitre (1894-1966), utfordret historien om et evig univers, som hadde vært hevdet i århundrer -etter innflytelse fra Aristoteles. Lemaitre utarbeidet en briljant anvendelse av Einsteins relativitetsteori knyttet til kosmologien, og utarbeidet i 1927 en forløper til Hubbles lov, ut fra det faktum at universet utivdet seg. I 1931 fortsatte han med å foreslå sin hypotese om 'urtidsatomet'. Han mente det var begynnelsen på universet, en dag som ikke hadde noen forløper. Denne forestillingen om en begynnelse for universet, voldte stor ståhei innen det etablerte vitenskapshierarki. Både Einstein, Sir A.Eddington (1882-1944) som var Lemaitres lærer, og så seint som i 1960-årene, sir J. Maddox, redaktøren i Nature, reagerte alle negativt i forhold til bevis som støttet Big-Bang hypotesen. Sistnevnte var bekymret for at teorien gav dem som støttet en Bibelsk doktrine, rikholdig ammunisjon i forhold til skapelsen. Dette er eks. på at heller ikke 'de nye ateistene' er så villige til å følge bevis dit det leder, spesielt når bevis truer deres naturalistiske forutsetninger.

Elektromagnetisk-spektrumMaddox sine protester mot at universet hadde en begynnelse, måtte gi tapt overfor bevis i form av rødforskyvning, samt kosmisk støy som følge av Big-Bang smellet. Mikrobølger i bakgrunnen bekreftet det bibelske syn om en begynnelse for universet. Det er litt typisk at mens vitenskapelige oppdagelser ble motsagt på 1600-tallet fordi de syntes å kunne gå i mot kristnes oppfatninger, nå er blitt motsagt fordi de synes å støtte bibelske oppfatninger. Det er da kanskje ikke uventet at den samme Big-bang modellen nå blir brukt til å drive Gud bort fra skapelsen, fra en av mest briljante teoretiske fysikere, St. Hawking.

Bilde 3. Elektromagnetisk spektrum

Kommentar til Stephen Hawking og 'Did God create the universe' -vist på Discovery Science 21.12.2015

(Kritikk av programmet på engelsk)

Til tross for at St. Hawking i 2015 har innrømmet at Intelligent Design er høyst sannsynlig, fortsetter TV-kanalen Discovery Science å vise hans tidligere syn på universet og skapelsen. Nå er det kommet nye signaler, som kan tolkes mer positivt fra samme Hawking. Hans tidligere påstand om å velge mellom Gud og fysikk, blir en kategori-feilaktig påstand. Det kan sammenlignes med å måtte velge mellom fysikkens lover og jetmotorens oppfinner (Fr. Whittle), når en skal forklare jetmotoren. Det grandiose skaperverk (Grand Design) peker fremdeles mot den store designeren (The Grand designer).

Hawking hadde tidligere en underliggende forutsetning om at ‘filosofien ikke har fulgt med vitenskapen, og dermed er død’. Hvilket også er en filosofi. Den samme dom felles over religion, dens tid er over. Det kan sies å være en form for både religion og filosofi: Scientisme –alt som eksisterer må kunne betraktes og vurderes vitenskapelig. Det du sentrerer omkring er din religion, din dypeste overbevisning. Et slikt eks. er hans oppfatning av at: i) Summen er 0: Dette finner vi igjen i kinesisk religion/filosofi og Ying og Yang som opphever hverandre. Når energi framkom ved Big Bang, må det finnes en form for motsatt energi -svart energi som ikke er påvist. Denne forefinnes foreløbig kun som en teoretisk konstruksjon. Han påstår videre at universet kunne poppe opp av seg selv, likt det et proton kan gjøre i kvantefysikken. Det er vel på denne bakgrunn vi må se påstanden: Det enkleste svaret er at: ‘Universet skapte seg selv av Ingenting’.

Bilde 4. Eks. på selvmotsigelse 

X skaper X
ii) Hans 'døde filosofiske tese': 'Universet kan og vil danne seg selv', kan logisk beskrives som: 'X skaper X'. Det forutsetter eksistensen av noe, hvis eksistens skal forklares. Litt filosofi og ikke minst logikk, ville faktisk ha hjulpet en god del. Påstanden X skaper X, virker logisk selvmotsigende. Dersom X kan skape noe, må den allerede finnes. Men det er X sin eksistens som skal forklares, altså blir det en tautologi (sirkelslutning). Her skal liksom noe begynne å eksistere av seg selv. Spørsmålet blir vel heller: Hvordan kan naturlovene eksistere uten noe å eksistere på? Hawking synes å forutsette en gravitasjonslov. Det er noe annet enn ingenting, som han hevder universet er dannet ut fra. Om det skal bli til, kan det ikke være av seg selv, og det kan heller ikke være av ingenting, men heller av ‘ingen ting’. Årsaken til et fenomen må alltid ha potensialitet til å forklare det som framkommer av den. At materie og energi er tilstrekkelige til å forklare alt vi ser omkring oss, er et livssyn –positivisme. For å ta et eks. -at vi med vår viten skal liksom trumfe Gud: Grunnlaget for å stole på vår fornuft, viten og erkjennelsesevne, kan ikke ligge i tilfeldige subatomære partikler. Fornuften og bevisstheten kan ikke begrunnes uten at en benytter dem. Og dermed blir det også tautologier, at det som forklares ligger i premisset.


iii) Hans endelige konklusjon: Vitenskapen gjør at man ikke trenger Gud.
For å vise hvor begrenset slike påstander er, kan vi se på hans premiss om at Ingenting fantes før tiden Ifølge Hawking var Intet før Tiden -ergo ingen Gud. Det viser vel helst at hans og vår tankegang er begrenset ut fra tid, og rom –som følger tiden. Hawkings gud er begrenset av tid og rom, men det er vitenskapen som er det. Den treenige Gud er ikke det. Dermed slipper en slike ulogiske, ‘enkle’ forklaringer om at ‘universet skapte seg selv ut fra ingenting’. Med en Skaper, får man en fininnstilling- der alt som gjør universet livsvennlig, er på plass fra starten av.

Bilde 5. Eks. på Scientisme

Den feilen ble ikke gjort av en forløper i Cambridge sin lærestol i fysikk, Sir Isaac Newton. Han sa ikke: nå som jeg har formulert lover gravitasjonen virker etter, så trenger jeg ikke lenger Gud. Tvert i mot skrev han i 'Principia Mathematica' at han håpet det ville overtale tenkende mennesker å tro på Gud. Fysikkens lover kan forklare hvordan f.eks. en jetmotor virker, men ikke på hvorfor denne kraften kom til å få sin eksistens. Vitenskapsfolk har lyktes i å utvikle teorier grunnet på matematiske formler, knyttet til naturlige fenomen. Men lovene som vi finner kan ikke selv forårsake noe, langt mindre skape det. F.eks. verken skaper eller forklarer Newtons lov gravitasjon. Newton innså dette klart. Det de kan er å beskrive sammenhenger, f.eks. mellom kraft, masse og akselerasjon. De postulerer et mønster som inntrådte begivenheter, under normale omstendigheter, må tilpasse seg.

Den strikte, naturalistiske verden der geniale matematiske lover, helt alene bringer universet og liv i eksistens, er ren (science) fiction. Synet at lover skulle ha noen slags slik kapasitet, vitner om et fluktforsøk fra den alternative muligheten i Hawkings spørsmål: 'Eller trenges det en skaper?' R. W. Feynman, en Nobelprisvinner i fysikk, tar dette videre: 'Det faktum at det finnes universelle lover er et slags mirakel. De forstås ikke, men de gjør det mulig å forutsi hva som skjer. (14) For Einstein var det en konstant kilde til undring, som pekte utover det fysiske univers, til den 'ånd som enormt overgår menneskets ånd."

Når Hawking trekker fram gravitasjon, hvor kom denne fra? Hvem plasserte den der? Likeså, når han i sin teori for spontan selskapelse, sier at det bare var nødvendig at det blå 'berøringspapiret' (touch paper) å bli satt fyr på (be lit to), så er det fristende å spørre: hvor kvasarkom det 'blå berøringspapiret fra'? Dersom det satte universet i gang, så er det tydelig ikke del av universet. Så hvem tente på det, om ikke Gud? Allan Sandage, vidt kjent som far til moderne astronomi (oppdager av kvasarer, og vinner av Crawford-prisen -astronomiens parallell til Nobel-prisen, er ikke i tvil: "Det må være et organiserende prinsipp. Gud er et mysterium for meg, men forklaringen på mirakelet i eksistens, 'hvorfor finnes det noe framfor ingenting'?

Bilde 6. Kvasar

I forsøket på å unnslippe ekssitensen av guddommelig intelligens bakom naturen, så er scientister tvunget til å tilskrive kreative evner til mindre og mindre troverdige kandidater, slik som masse/energi og naturlover. Lik enhver annen fysiker, er Hawking konfrontert med sterke bevis på design, som han kommer inn på i boka si: 'Vårt univers og dets lover synes å ha et design som er skreddersydd for å støtte oss, og har lite rom for endring om vi skal overleve. Den relativt nyoppdagede faktum om ekstrem finjustering blant så mange naturkonstanter, kunne i det minste lede oss tilbake til den gamle ideen M-teoriom at dette store design er verket til en stor designer. Det er ikke svaret til moderne vitenskap.. vårt univers synes å være ett av mange, hver med ulike lover. (16)

Bilde 7. M-teori og 11-dim. supergravitasjon

Slik kommer vi til multivers-hypotesen. Grovt sagt innebærer det at det finnes så mange univers at det som kan skje, vil skje i ett eller annet univers. Så argumenterer en at det ikke er overraskende at det minst må være ett univers som vårt. (17) Når Hawking setter som ekskluderende alternativ: Gud eller multivers, så er det igjen en kategorifeil. Gud kan skape så mange univers han vil, uten at vi -som det heller ikke er mulig, kjente til dem. Vi er tilbake i filosofien, som altså Hawking påsto var død. At Hawking gir inntrykk av å være stemmen til moderne vitenskap, holder ikke i den forstand at det er vektige stemmer som ikke støtter Hawkings syn. F.eks. professor J.Polkinghorne: "La oss gjenkjenne disse spekulasjonene for det de er metafysikk. Det er ingen ren vitenskapelig begrunnelse for å tro at det finnes et horde univers utenom oss. Av konstruksjon er disse univers ukjennelige for oss. En mulig forklaring av likeverdig intellektuell respektabilitet, ville være at denne ene verden er som den er, på grunn av viljen til en Skaper som hadde til hensikt at den skulle være slik. (18).

P. Davies som ikke er en teist, sier om M-teorien: 'Den er ikke testbar, i enhver overskuelig framtid." (19) Oxford fysiker Fr. Close går videre: "M-teorien er ikke engang definert. Close konkluderer: "Jeg ser ikke at M-teorien legger en tøddel til i Guds-debatten, verken pro eller kontra. (20) M-teorien er høyst spekulativ, og ikke i det området av vitenskap som vi har noe bevis for." For å konkludere Hawkings M-teori, som har form av en syllogisme: A. Om M-teorien er sann, så er finnes ingen Gud. B. M-teorien er sann. C. Derfor finnes ingen Gud. Vi har sett at premiss A er feilaktig. Det kan finnes både en Gud og flere univers. Premiss B er ikke bekreftet. Konklusjonen er dermed ikke gyldig.

 

 

 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund