Scientisme -hvorfor det ikke funker

( Fra: http://haraldhauge.wordpress.com/category/ateisme/)

For dem som søker å utelukke metafysiske argumenter fra livssyns-området, så er det to problemer med dette synet (kjent som "scientisme" eller "positivisme"). Først, hvis de ønsker å ta denne posisjonen, vil de trenge å forsvare det og ikke bare hevde det, ellers vil de 'tigge motspørsmål' hos sine motstandere og gi etter for akkurat det synet de hevder å bekjempe.

For det andre, det øyeblikket de forsøker å forsvare det, vil de ha effektivt tilbakevist det, for scientisme eller positiv-ismen, er i seg selv en metafysisk posisjon som bare kan rettferdiggjøres ved hjelp av metafysiske argumenter.

I sin natur, tar naturvitenskapelig undersøkelse for gitt slike forutsetninger som at: det er en fysisk verden eksisterer uavhengig av våre sinn. Denne verden er preget av ulike objektiv mønstre og sammenhenger; våre sanser er minst delvis pålitelige kilder som informasjonformidlere om denne verden.

Videre at det er objektive lover, logikk og matematikk, som gjelder for den objektive verden, utenfor våre sinn. At våre kognitive krefter, forming av begreper, resonnement fra premissene til konklusjonen, og så videre - setter oss i stand til å gi oss en forståelse av disse lovene, og kan ta oss sikkert fra bevis avledet fra sansene til konklusjoner om den fysiske verden. At det språket vi bruker, tilstrekkelig kan uttrykke sannheter om disse lovene og om den ytre verden osv.

Hver og én av disse påstandene uttrykker en metafysisk antakelse, og den vitenskap som forutsetter dem, kan umulig forsvare dem uten å havne i sirkelargumentasjon. Forsvar for scientisme/positivsme er i stedet en oppgave for metafysikk, og for filosofien mer generelt, og scientisme er derved vist å være ikke-konsistent.

Opprinnelig kilde: Edward Feser: The Last Superstition (St. Augustine Press: 2008) s.83-84

Omgjort til .htm-format av Asbjørn Lund