24.søndag i Treenighetstiden: Jesus stiller folk på valg

Forord: Fra vår tids valgkamper, vet vi at kandidatene prøver gjøre det meste for å overbevise tilhørerne om at de er det rette valget. Jesus var ingen god rollemodell for dette. I dagens tekst virker som han avslørte og sådde tvil om oppriktigheten, hos dem som kom til ham. Han ga ikke det som 'klødde i øret', og var ikke redd for å volde anstøt.

Til dagen og tekstene: Tekstene i dag bærer preg av tro, takk og lovprisning, men også om valg for eller mot Kristus. Vi får høre om pilgrimer som lovpriser Gud for hans omsorg for dem og Sion (Jerusalem). Paulus takker og ber for filipperne, mens Jesus stilte disiplene på valg om de ville tro og holde fast på Ham. Som resultat fikk han nok en kjerne som var enda fastere knyttet til ham, enn tidligere, men antallet skrumpet.

Lesetekster: Sal.126v1-6: Salme 120-134 utgjør en egen liten gruppe samling 'salmer ved festreisene'. De brukes i forbindelse med de store høytidene, da folket valfartet til Jerusalem. Samtidig er Salme 126 en Sions-salme. Typisk for dem er at salmisten ber for byen og lovpriser Gud for hans omsorg for den. Folkene rundt Israel kjente også til tegn i folkets historie, og framholdt dem. Hver pilegrimsvandrer som får vende hjem fra fangenskap til byen, er en del av paktsfolket. Ordene for 'vend vår skjebne', kan også oversettes med' la våre fanger vende tilbake' (1930-oversettelsen). Bekkene i Negev-ørkenen var kjennetegnet ved å være tørre 'grøfter' utenom regntiden. I regntiden endret de plutselig karakter, og nærmest flommet over av vann. Slik kan situasjonen skifte, også mentalt. De som går triste ut og sår, korn eller Guds Ord, kan få erfare at de kan komme jublende tilbaket. Slik kan det nye livet oppleves etter døden, for dem som vender seg til Gud med sin skjebne (Luk 6,22-23).

Fil.1v2-6: Gresk-språklige brev fra Jesu tid, begynte gjerne med en formell hilsen til mottakerne. Der ble de bl.a. ønsket god helse. Paulus som skriver på gresk - beholdt tradisjonen, men fyllte den med nytt innhold. Han startet gjerne med den apostoliske velsignelsen, som de fleste kirkesamfunn har beholdt siden hans tid. I alle sine brev, unntatt Galaterbrevet, skrev Paulus så en takksigelse for menigheten. Denne er gjerne delt i to, i v3-6: takker han Gud for dem. Han stiller også opp sin forhåpning til Gud, for dem (v6). Paulus stoppet imidlertid ikke der, etter vår tekst (v7-8) viste han hvordan han fulgte opp sine menigheter i omtanke og bønn. Det var med og styrket vissheten, om at Gud ville fullføre sin gjerning i dem. Paulus erfarte også at noen kunne falle fra (2Tim 4,10).

Evangelietekst: Joh.6v63-69: Du har det evige livs ord.

Vår tekst starter midt i Jesu tale etter brødunderet i ørkenen. Folk har fått å spise det de trengte, og strømmet til Jesus. Nå var tiden inne til å håve inn 'popularitetsgevinsten'. Men hva er det Jesus gjør? Han utgir seg for å komme med noe av større betydning enn det Moses gjorde, og kaller Gud sin Far(v65). De mener seg å kjenne hans bakgrunn, og kunne ikke være med på hans påståtte preeksistens. Men alternativet for Jesus, ville vært å la dem følge ham på feil premisser!

Rett forut for vår tekst, stilte Jesus tilhørerne på valg. Hva de valgte, viste hvem som dro ham. Om det han hadde sagt til nå, gjorde at de falt fra, hvordan ville de da reagere, når de så Ham stige opp dit han var før? Det var muligheter for dem som ville følge ham, å finne ut hva som var sant. Men det å tro, er ikke noe et menneske kan ta seg til av seg selv. Han synes vite at noen trodde og andre ikke (v64), og overlot konsekvensene til tilhørerne selv (v65-66).

Han trakk det nok for langt overfor tilhørerne, etter vår -og disiplenes mening. Han synes ikke være en dreven valgkamp-strateg, på vei oppover popularitetsstigen. Ved å tale slik at det kun kan forstås av ettertiden, lar han samtidens tilhørere gå sine egne veier. Det er som han sa: Ha tillit til meg, eller forlat meg, og mange av tilhørerne hadde tydeligvis ikke nok kjennskap for den tilliten! Disiplene har prøvd så godt de kan tidligere å beskytte Jesus: beskytte ham mot innpåslitne tiggere, og mødre med småbarn. Jesus ringeaktet deres innsats da, men han synes knapt å vite sitt eget beste, -dømt etter disiplenes ståsted og forstand. Jesus synes ikke å ville vinne de store massene! Da han endelig hadde dem i tale og kunne vinne dem, sier han noe som slett ikke klødde i øret! Massene ville ha en Jesus på sine premisser, men for å komme til Gud, må det bli på Guds premisser. Det er Gud som kaller mennesker, og lar dem som tror, komme til Ham og følge Ham.

Om Jesus talte til folk, nyttet det ikke om ikke Ånden var til stede og gjorde Ordet levende. Kjøtt og blod kan ikke utrette noe på det åndelige området. Jesus visste med sikkerhet om én som ikke trodde, enda han selv hadde utvalgt Ham. Dette er forsøkt utnyttet av Jesu motstandere, som at han ikke visste hva han gjorde da han utvalgte Judas. Men fra første stund av sin gjerning visste Jesus dette, og det var for at Skriften skulle oppfylles han ble valgt. I den aktuelle situasjonen var det flere som følte at Jesu tale ikke var fra Gud, og de trakk seg tilbake fra Ham. For en jøde var det utenkelig at Gud, som var én (5Mos 6,4-5) kunne ha en sønn (v65). Men vi vet at de to, samt Ånden med, var ett vesen (Matt 28,19).

Det kan altså synes som Jesus tapte popularitetskampen, men det var fordi han hadde valgt å gi seg selv, framfor å vinne verden. Han valgte å seire gjennom nederlag. Å følge Jesus er ikke å gå fra seier til seier, i kamp etter kamp. Det er mer snakk om å følge sannhet, rettferd og ydmykhet der en befinner seg. Om ikke Jesus hadde verdsatt de tolvs innsats for ham så mye, så langt, ber han dem likevel om et valg for eller mot ham nå. Det synes å være troens vesen, at folk blir stilt på valg. De tolv synes kanskje Jesus har forvaltet mulighetene dårlig, men i motsetning til folkemengdens overfladiske kjennskap ved at de ble mette ved å følge ham, hadde disiplene fått en dypere tillit til sin rabbi.

Jesus visste at disiplene måtte følge Ham fordi de ønsket det (Joh 7,17), derfor gir han dem igjen frihet til å gjøre det: 'Vil også dere gå bort?' Da kom Peters bekjennelse, her i Johannes evangeliet. Hos de andre synoptikerne er svaret gitt i en annen sammenheng, men kanskje ble de stilt på valg flere ganger. Peters svar er det samme som i de andre evangeliene: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige." Hos synoptikerne kommenterte Jesus dette svaret. (Han snakker om sin utvelgelse av de tolv.) Men nå kjente Johannes synoptikerne, og tok de nok for gitt.

Ut fra Jesu manglende vilje til å vinne tilhengere, virker det kanskje ikke så rart at Judas, som syntes opptatt av Jesu popularitet, forlot ham. Det virker nesten rarere at de andre disiplene holdt fast ved ham. Men for dem fantes det ikke noe alternativt parti, som de kunne søke tilflukt hos. Det skyldtes at de var utvalgt av ham, trodde at han hadde det evige livs ord, og var Guds hellige, Messias, blant dem! Det er bare Gud, og den som han helliger, som dypest sett er hellig. Troen ytrer seg da i å komme til Ham og følge Ham! Også vi opplever at folk vender seg mot det kristne budskapet: Etter snart 1000 års kristenrett i Norge -lenke, virker det som nye åndsstrømninger får styringsrett -lenke. Et sentralt punkt er hvorvidt den enkelte uansett er 'bra nok i seg selv'-lenke. I så fall trenger man ingen frelser.Vil du fortsatt følge Jesus?

Ut i livet: Tiltalen i dag treffer oss: Tar vi anstøt når Jesu ord får karakter av overnaturlige ord, som samtiden ikke vil vite av? Troen utfordres til å holde fast på at Jesus har det evige livs ord, og samtidig er Guds hellige, Messias, uansett om andre forlater ham. Takken går til Jesus fordi han har utvalgt dem som tror; Og om vi er hos ham -er det fordi det er gitt oss av Gud!

Bønn: Gud, du har det vi dypest sett lengter etter. Møt oss med det du ser vi trenger, når vi er redde, i tvil, usikre på veien videre eller motløse. Vi ber for dem som kjenner på tvil, la dem komme til deg med den!

Velsignelsen: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

Tilhørende tekst: Treenigheten.

Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag, En åpnet dør.