Vers som jeg personlig setter høyt om Kristi tonatur-lære:

Jes.9v6: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Kol1,15: Han (Kristus) er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.

Kol1,19: For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig.

-I tillegg til vers som anføres under

Mitt spørsmål: Hvilke vers fra Bibelen benyttes for å underbygge treenigheten?

gemini.google.com: Selve ordet "treenighet" forekommer ikke i Bibelen, men læren er utformet ved å sammenstille vers som omtaler Faderen, Sønnen (Jesus) og Den hellige ånd. Sentrale skriftsteder deles vanligvis inn i tre hovedkategorier:

1. Vers der alle tre personer opptrer sammen

Disse tekstene kalles ofte treenighetsformler eller trinitariske sammenstillinger:

  • Dåpsbefalingen (Matteus 28,19):

    "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn [..]"

     

    (Merk at det står "i navnet" - entall - om tre personer, noe teologer trekker fram som et tegn på én guddommelig enhet).

  • Den apostoliske velsignelsen (2. Korinterbrev 13,13):

    "Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!"

  • Jesu dåp (Matteus 3,16-17):

    Her opptrer alle tre samtidig: Sønnen stiger opp av vannet, ånden stiger ned som en due, og Faderens røst lyder fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede."

2. Vers som viser Jesu guddommelighet

For at treenighetslæren skal holde, må Sønnen være fullt ut Gud på linje med Faderen:

  • Johannes 1,1 og 1,14:

    "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. [..] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss."

     

  • Kolosserne 2,9:

    "For i ham [Kristus] bor hele guddomsfylden legemlig."

  • Johannes 20,28:

    Når disippelen Tomas ser den oppstandne Jesus, utbryter han:

    "Min Herre og min Gud!"

3. Vers som viser at Den hellige ånd er en guddommelig person

Ånden omtales ikke bare som en kraft, men som Gud og en handlende person:

  • Apostlenes gjerninger 5,3-4:

    Da Ananias lyver for Den hellige ånd, sier Peter til ham:

    "Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud."

  • 1. Korinterbrev 2,10-11:

    "Ånden gransker alle ting, også dybdene i Gud. [..] Slik vet heller ingen annen hva som bor i Gud, enn Guds ånd."

Antydninger i Det gamle testamentet

Trinitarisk teologi henter også støtte fra uklarheter eller flertallsformer i Det gamle testamentet:

  • 1. Mosebok 1,26 (Skapelsen):

    "Da sa Gud: 'La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss.'"

  • Jesaja 6,3 (Serafenes lovsang):

    "Hellig, hellig, hellig er Herren over hærskarene." (Den tredobbelte gjentakelsen tolkes i kristen tradisjon som en antydning om den treenige Gud).

---

Her er et svar fra KI på ett innlegg fra én som benektet treenigheten:

1. Jødisk kontekst og treenigheten som "overraskelse"

Det stemmer at både Jesus og apostlene beveget seg innenfor en jødisk ramme og bekjente at Gud er én (Sjema, 5 Mos 6,4). Men at treenighetslæren skulle være en "overraskelse der Gud lurte noen", misforstår hvordan bibelsk teologi utvikles.

Når Jesus i Joh 4,22 sier at "frelsen kommer fra jødene", bekrefter han den frelseshistoriske linjen. Men i verset rett etter (v. 23) peker han på et skifte: Gud tilbes nå i ånd og sannhet gjennom Sønnen. Treenighetslæren ble ikke oppfunnet ut av intet på 300-tallet; den var kirkens nødvendige svar på det radikalt nye som skjedde i Kristus: Hvordan kan vi holde fast på at Gud er én, samtidig som vi må tilbe Jesus uten å drive avgudsdyrkelse?

 

2. Joh 17,3: "Den eneste sanne Gud"

Å bruke Joh 17,3 til at Faderen er Gud i motsetning til Jesus, er å overse resten av Johannesevangeliet.

I den hebraiske tenkemåten handler "kjenne" om et relasjonelt fellesliv. Jesus sidestiller kunnskapen om Faderen med kunnskapen om seg selv som vilkår for evig liv.

I Joh 17,5 ber Jesus om å få tilbake den herlighet han hadde hos Faderen før verden ble til. I Det gamle testamente deler Gud sin herlighet med ingen (Jes 42,8). At Jesus deler denne herligheten før skapelsen, viser at han tilhører den guddommelige sfære.

 

3. Paulus og "Mellommannen" (Ef 4 og 1 Tim 2)

Paulus kaller Kristus "én Herre" (Kyrios) og Faderen "én Gud" (Theos). I den greske oversettelsen av Det gamle testamente (LXX) er Kyrios nettopp oversettelsen av Guds egennavn, JHVH. Når Paulus i 1 Kor 8,6 tar den jødiske trosbekjennelsen (Sjema) og splitter den opp ved å kalle Faderen Gud og Jesus for Herre, setter han Jesus inn i selve identiteten til den ene Gud.

Når 1 Tim 2,5 kaller Jesus "mennesket Kristus Jesus" som mellommann, benekter ikke dette hans guddom. Treenighetslæren (og klassisk kristologi) hevder nettopp at Jesus er både sann Gud og sant menneske. Det er som sant menneske han kan representere oss overfor Gud.

 

4. Delegert myndighet vs. vesensenhet (Joh 1,1, Moses og dommerne)

Argumentet om at Jesus bare var "Gud ved representasjon" på linje med Moses eller dommerne (Joh 10,34), holder ikke når vi ser på Joh 1,1:

Moses ble aldri kalt "Ordet som var hos Gud og Ordet som var Gud".

Ordet var med i skapelsen av alt som er skapt (Joh 1,3). En skapt representant kan ikke skape alt annet.

I Joh 20,28 utbryter Tomas: "Min Herre og min Gud!" (ho Kyrios mou kai ho Theos mou). Jesus korrigerer ham ikke for blasfemi, men bekrefter indirekte hans tro.


5. Menneskesønnen og 4 Mos 23,19

At Gud "ikke er et menneske" i 4 Mos 23,19 betyr at Gud ikke har menneskelige svakheter som å lyve eller ombestemme seg. Det er et utsagn om Guds karakter, ikke et forbud mot inkarnasjonen.

Tittelen "Menneskesønnen" - som var Jesu favorittbetegnelse på seg selv - er dessuten ikke et uttrykk for lav status. Det viser direkte tilbake til synet i Daniel 7,13-14, der "en som lignet en menneskesønn" kommer på himmelens skyer (et guddommelig prerogativ) og blir gitt evig herredømme, ære og rike, og alle folk og nasjoner skal tjene/tilbe ham.

 

Konklusjon

Det er korrekt at Bibelen framstiller Gud som én, og at røttene er jødiske. Men urkirken - bestående av monoteistiske jøder - ble tvunget til å utvide sin forståelse av Gud fordi Jesus gjorde ting og krevde ting bare Gud kan gjøre: Han tilga synder, bød over naturen, krevde absolutt lydighet, tok imot tilbedelse, og stod opp fra de døde. Treenighetslæren er ikke et frafall fra bibelsk monoteisme, men den eneste rammen som ivaretar hele Skriftens vitnesbyrd om både Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd.

Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund