16. søndag i treenighetstid: ALT HAN HAR GJORT ER GODT

FORORD: Den som trodde tegnspråk var en 'ny oppfinnelse' har ikke lest Jesu helbredelse av den døv-stumme mannen i dagens prekentekst. Der bruker Jesus tegnspråk til å kommunisere med og helbrede mannen. Så kan noen lure: Kan vi stole på hva dette, kanskje eldste, evangeliet (ca. 65 e.Kr) sier? Markus hadde vel strengt tatt ikke hørt noe direkte fra Jesus (ifølge biskop Papias uttalelse, ca.135 e.Kr). Når vi likevel kan feste tillit til det han skriver, skyldes det at han var apostelen Peters tolk og disippel (iflg. biskop Ireneus, ca. 180 e.Kr).

HVA MARKUS VEKTLA: I følge Papias la Markus stor vekt på "ikke å utelate noe han hadde hørt eller gjengi noe uriktig". Markus oversatte da fra Peters arameiske dialekt til verdensspråket gresk. Stundom nevnes likevel arameiske ord, men oversettes da. I vår tekst er det 'Effata' som forklares. I følge Odd Sverre Hove er verbalformen i sitatet også passiv 'Bli lukket opp'. Det kan innebære at Jesu ord er både en bønn og en befaling.

TIL DAGEN OG TEKSTENE: Tekstene for dagen er opptatt av at Gud løser og setter oss fri fra vår bundethet under synd og plager i denne verden. Skapningen sukker og lengter etter frihet fra isolasjon og bundethet. Jesus kom som et forvarsel om hva Gud ønsker gjøre, å nyskape oss til ett evig fellesskap hos seg. Når det skjer, vil det som er stykkevis ta slutt.

LESETEKSTER: Sal 40v2-6: FRA KLAGE TIL TAKK: Salme 40 starter som en klagesalme, men ender opp med takk og lov til Gud. Salmisten bruker erfaring fra tidligere prøvelser (v3), hvor Gud på underfullt vis hjalp ham på trygg grunn (v4). Da endret Gud hans tale fra skrik og rop til lovsang. Dette ville mange mennesker få høre, og de ville også kunne sette sin lit til Gud. Et kjennetegn på dem som prises salige, er at de ikke prøver å klare seg selv eller vende seg til noen som synes å gjøre det. Et kjennetegn på dem som slik setter lit til mennesker, i stedet for Gud, er at de før eller siden faller fra i løgn. Guds underfulle verk og planer er for mange til å telles, ingen er hans like. Så får det heller legges i Guds hånd at salmisten også senere møter prøvelser og fiender.

Rom 8v19-23: FORGJENGELIGHET OG 1.FRUKT: Det skapte ble underlagt forgjengelighet, som følge av sitt opprør mot Gud. Fra da av var Guds vilje at mennesket måtte nøye seg med sin tilmålte stund på jorden. Til gjengjeld sukker og venter det med lengsel på nyskapelsen, da nyskapte mennesker (Åp. bar 21,5) skal tre fram i herlighet. Plagene som omgir Guds folk sammenlignes med fødselsrier. En betegnelse som passer godt med mye av de harde prøvelsene Guds folk nå møter bl.a. i Midt-Østen. Den første frukt var et uttrykk i GT om det som var forbeholdt Herren, men i NT er det ikke lenger noe vi gir til Herren. Da er det heller slik at han gir Ånden som en første frukt, en garanti på det som senere skal komme. Mens vi er her må vi tåle kroppslige plager og begrensninger. Først ved nyskapelsen (Åp.bar 21,3-4) vil vi igjen få erfare at 'alt er godt'.

Mark 7v31-37: ALT HAN HAR GJORT ER GODT. Han får døve til å høre og stumme til å tale.

UNDER VIA TEGNSPRÅK: Jesus er på en av sine lengre vandringer. Han er nord for jødiske områder, i halv-hedenske omgivelser. Området ble ofte kalt Dekapolis-landet. Navnet kom av at ti byer (deka polis) hadde slått seg sammen i et forbund. Jesus tar ikke korteste vei mot Galileasjøen. Kanskje fordi han vet om en som lever i nesten fullstendig isolasjon? Heldigvis for mannen det gjelder, hadde han noen bekjente som brydde seg nok om ham, til å føre ham til Jesus. I tillegg til å være døv, hadde mannen vondt for å tale. Menneskene som hjalp ham, måtte ha hørt noe om Jesus for de bad ham legge hendene på ham. Det virker ikke som Jesus er ute etter publisitet akkurat, han tar mannen bort fra mengden. Der utfører Jesus et under via tegnspråk. Mannen var jo døv, og å snakke til ham kunne ikke nytte. I stedet tok han fingrene i ørene hans og tok spytt og berørte tungen hans. I våre dager tenker vi gjerne DNA i slike sammenhenger. Den gang var det mer ett uttrykk for folkemedisin. En grunn til for at Jesus ville unngå publisitet, var Messias-hemmeligheten han var bærer av. Jesus ønsket ikke at folkelige Messias-oppfatninger, gjerne med sterke politiske overtoner, skulle bli for dominerende. Slik sett prøvde han å begrense ryktet om seg å spre seg.

MED JESU BØNN: STRAKS: Om berøring og DNA/RNA-overføring kunne være nødvendig (?), var det ikke tilstrekkelig, uten bønn. Sukket som Jesus utbrøt, minner om Paulus sitt snakk om skapningens sukk mot forløsning. Om ikke mannen ennå hørte det Jesus sa, var det gjerne rettet til mannens øyne og tungebånd. Ordet 'straks' benyttes ofte i Markus' beretninger om Jesus (29 ganger), for å understreke hans makt over liv og helse. Det som ikke hadde skjedd på de tiårene mannen hadde levd, skjedde i ett nå! Han som før ikke engang hadde hørt, snakket plutselig rent. Slikt kan ikke forklares naturvitenskapelig, men hvilket menneske kan nekte mulighet for undre?

EFFATA SUKKET: Hvorfor sukket Jesus? Hadde han ikke uavkortet tilgang til himmelrikets allmektige krefter? Jo, helbredelsen viser vel det. Likevel ser vi i noen underberetninger at også for Jesus, tar det på å leve så nært innpå lidelse og sykdom. Det er som et ekko fra episteltekesten, der Jesus som menneske tar inn over seg skaperverkets forgjengelighet. Selv om vi ikke vet alt om bakgrunnen for det, løfter Jesus blikket som for å vise mannen retningen på hvor hjelpen kunne komme fra. Ordet 'Effata' er bevart for ettertiden ut fra denne beretningen. Både ordet og kroppsspråket i beretningen, som var det eneste mannen forsto, bærer et tidløst budskap: Lukk deg opp! Åpne deg mot himmelen, mot Gud. Still deg åpen for berøring. Fra ham som kjenner deg bedre enn du gjør selv! Guds rikes krefter kan gripe helbredende og formende inn i menneskers liv. De samme kreftene gir oss også i dag lyttende ører og løste tunger, så vi kan høre og forstå Guds Ord og respondere tett og nært med Gud og mennesker.

FORBUDEN FRUKT..? Skulle en tenke seg å overføre Jesu forbud mot å snakke om underet til våre dager, kunne en lett ironisk si at om Jesus ville bli fort kjent, kunne han sørge for at det ble forbudt å snakke om ham. Det er faktisk noe av det som starter å skje -her. Det er faktisk i områder hvor det fører til lidelse og forfølgelse og evangelisering kanskje er forbudt, at kristendommen sprer seg mest i våre dager. La oss likevel be og bidra til at ikke Gud må la det gå så langt i vårt land, for at hans navn kan bli kjent og æret -her! Jesu under minner folk om en nyskapelse: 'Alt han har gjort, er godt'. Mens Jesus gikk omkring og gjorde godt, går vi gjerne bare omkring? Det ga også assosiasjoner til Guds virke i GT. Jesus oppfyller det som bare forventes av Gud selv -lenke. Slik sett er underet et tegn på hvem han er.

NOEN BETRAKTNINGER omkring teksten fra Prekenhåndboka i Dagen -lenke.
OM DU ER INTERESSERT i noen poeng fra boka 'den gode jord' (Olav Skjevesland), finnes de her.

UT I LIVET: Tiltalen i dag går på om vi har en rett forståelse av Jesu helbredelsesvirksomhet. Gud griper av og til inn og helbreder mennesker som tegn, men som standard overlater han det til helsevesenet. Troen får høre at Jesus kan helbrede, og at han har omsorg for hele menneskets ve og vel. Takken går på at Jesus helbreder og setter fri også i dag, og at alt en dag skal bli godt -igjen.

BØNN: Kjære Jesus, takk for at du brød deg om enkeltmennesker og deres situasjon den gang og i dag. Amen.

VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

TILHØRENDE LEDD: Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

LYDFIL: Break every chain..

KILDER: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag og den gode jord: Prekenhåndboka i Dagen 18.9.2020.

Tekstutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.