Beretningen får klart frem at Jesus opptrer i tråd med hvordan han presenteres i Markus evangeliet, som Guds Sønn (Mk.1,1). Budskapet i underet vitner om Jesu identitet som ett med Faderen, og som innehaver av Faderens egne skaperkrefter. Markus beretter om en Jesus som samtidig er både sann Gud og sant menneske (Mk. 11,12) Endelig må tas med at denne beretningen har noe å si til hørende mennesker som er åndelig døve:

Om man ikke hører Guds ord skikkelig når det forkynnes, så sier Jesus her til oss: "Kom til meg med den åndelig døvheten din, og la meg åpne ørene dine igjen og befri tungen din." Et lignende budskap hørte vi i beretningen om den gamle øverstepresten Eli, som var så husvarm i Guds hus, at han ikke skjønte at det var Gud som talte, til Samuel (1.Sam 3,1-11). Ellers forkynner profetene i GT ofte mot åndelig forstokkelse (Jes 6,9 m.m.fl)

Forklaringen til det nest siste verset (v36) har vi i starten på Markus evangelium: Da en spedalsk, mot Jesu vilje, berettet om underet, førte det til at Jesus ikke kunne gå inn i noen større by (Mk. 1,45).