Om mirakler: Under er mulig (Hebr 2v4)

(I forbindelse med møte Hotell Norge, Lillesand)

Om herlighetsteologi
Det er en falsk teologi at noen folk i våre dager hevder at om du ikke er frisk fremgangsrik og rik, så er det fordi du ikke tror nok (fremgangs- /herlighets -teologi). Ut fra disse skulle en tro under var 'normalen'. Men det berettes om ca. 250 under (Moses-Ap.gj). Over en periode på 1500 år, blir det ett hvert 6.år. Men de skjedde periodevis: I Mose liv; Mens Elia og Elisja levde og under livstiden til Jesus og apostlene. Således kunne det gå hundrevis av år uten undre. Og om 'undre var normalen', hvordan kunne vi da gjenkjenne et under?

Det som er en trøst i kristen tro, er at det vil bli et oppgjør med urett som er begått. Selv om vi ønsker det annerledes, synes en dom nødvendig. Uten den ville folk som har gjort de verst tenkeligste forbrytelser mot menneskeheten (eks: Mao, Stalin og Hitler) gå i graven uten å bli straffet for sine overtredelser. Milliarder av mennesker ville aldri oppnå rettferdighet dersom det ikke fantes et oppgjør i ettertid. Men kilden til ondskap er vår frie vilje. Om Gud skulle kvitte seg med ondskap, måtte han kvitte seg med den frie vilje. Og om han gjorde det, ville vi ikke lenger ha mulighet til frivillig å elske og gjøre godt. Da ville ikke dette lenger være en moralsk verden.

Jesus og hans disipler var verken rike eller spesielt fremgangsrike -under sine jordeliv. De ble slått, torturert og drept fordi de var kristne. Fremgangsteologien overser dermed at kristne er kalt til å lide for Jesu sak. 1 Pet 2v21: Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor. Mennesker kontrollerer ikke mirakler. Gud har alltid det siste ord i dem. Gud var i kontroll, selv om han utførte under gjennom profeter. Mirakler ble aldri utført til personlig fordel for undergjøreren, eller til underholdning for publikum. Paulus kunne ikke helbrede sin egen torn i kjødet, eller Timoteus (sin) sykdom (kan ha skyldtes dårlig vannkvalitet).

Men mange folk utelukker på forhånd under (likesom intelligente årsaker i biologi). Men folk i vår tid har sjelden sett et under, og har blitt lært at de ikke inntreffer (naturalisme). Ofte reageres det også følelsesmessig mot undergjørere, fordi noen er påvist falske -også forutsagt i Bibelen. Gud har vist sin eksistens gjennom alle skapelsens mirakler (hundrevis av nano-molekylære motorer i hver celle (som vi har titalls billioner av). Helt fra starten av måtte livet danne energi og ha formeringsmekanismer. DNA, RNA og proteiner forutsetter hverandre. Hva kom først: høna eller egget? Vi vet om Gud gjennom hans virkninger og universet er en slik virkning. Andre virkninger fra Gud finnes i samvittighet (objektiv moral), livet (som oppfattes mystisk av ledende vitenskapsfolk i våre dager) og mennesket -som kan tenke abstrakt og er ilagt en søking etter hensikt og mening.

Jesu undre (tegn)understreker hans krav om å være Messias: Han fremviser: makt over naturen, liv og helse. De er tegn fra Gud for å bekrefte en sannhetskjede. En dag vil Gud gjenopprette den falne verden, og gjøre slutt på sykdom og død. Å gjenopprette den vil være 'blåbær' i forhold til å skape den. Et under med en undergjører er mer sannsynlig enn ett under uten en undergjører. Det ville være som om kaniner kom opp av hatten, uten hjelp av en tryllekunstner (-et bilde). Men undre har ikke alltid hjulpet folk å tro. Dansen rundt gullkalven startet kort etter undrene ved utgangen av Egypt.

En grunn til at folk utelukker undre, er for å holde Gud unna. Ateistfilosof Thomas Nagel har erkjent at han og andre ateister har et "kosmisk autoritetsproblem" De ønsker ikke at en moralsk autoritet som Gud skal blande seg i deres liv. Ateist R. Lewontin innrømmer at hans vitenskapelige materialistiske kolleger utelukker muligheten for under, fordi de ikke kan tillate "en guddommelig fot i døra." Om noen her vil hevde at undre er umulig, vil jeg spørre dem om de har vurdert at de lever i ett? Universet kom til ut fra ingenting -og vi har gode vitenskapelige bevis for det -fininnstilling (kristen-ressurs.no); Det startet å eksistere -må ha en årsak utenom seg selv. Så det første og største under i Bibelen synes sant. Om det største er sant, er andre under i Bibelen mulig. Om Gud eksisterer, er under mulig.

Humes arg: Om ikke-eksistensen av mirakler!

Humes argument nr 3 feilaktig: 'Bevis for det regulære er alltid sterkere enn bevis for engangstilfellet'
Vi tvinges av våre a priori forutsetninger: Vi vil ikke ha en guddommelig fot i døren
R. Lewontin: I så fall får vi ikke off. støtte; vi vil ikke bli likt av våre ateistiske kolleger.
Ateiestisk filosof Thomas Nagler: Vi har et kosmisk autoritetsproblem.

Elefanten i rommet er 'moral':

2 ? 1. Om jeg spurte deg et oppriktig spørsmål, ville du svare ærlig på det?
2. Dersom du ble overbevist om at kristendommen er sann, ville du bli kristen da?
En professor hadde problemer med darwinisme, men ville fortsette å undervise det, for da kunne han fortsette å gjøre som han ville.
Guddommelig forsyn: Gud er involvert, men bryter ikke nødvendigvis naturlovene. Gud bruker naturlige omstendigheter til å fullføre det. Mirakler er direkte inngrep fra Gud: eks. vekker Jesus opp fra døde; gir blinde synet, døve hørsel etc.
Diskusjon: "Vi har aldri sett et mirakel." De må være sjeldne for å kalles et mirakel. Vi har aldri sett vår bevissthet, logiske lover, en tanke, gravitasjon heller, -bare effekten av dem.
Mirakler er (ofte) at en guddommelig kraft overstyrer en naturlig kraft. Om vi mennesker kan gjøre, f.eks. ved å holde noe oppe, så overstyrer vi en naturlov -uten at det er et mirakel; så kan også Gud gjøre det. Vi lever i et mirakel: Denne verden! Det største mirakel var at Gud skapte denne verden!
Om de ikke kan godta at noe overnaturlig skjer, kan det kalles 'Anti-super natural bias'!

Spørsmål:
A. Om Jesus var født av en jomfru, hvordan kunne ateister virkelig finne det ut?
Problemet er at de har utelukket det på forhånd. Et mirakel er som et segl fra Gud, på at handlingen stammer fra Ham. Hovedformålet var at de skulle legitimere profet, eller Jesus -som Guds Sønn. De var tegn på å bekrefte sannhetspåstander. Mirakler i Bibelen skjedde ca. hvert 6 år i gjennomsnitt. Men konsentrert i 3 peridoer, omkring Moses, Elia/Elisja og Jesus! Om de skjedde for ofte, hvordan skulle vi kunne skjelne dem fra regulære begivenheter?
Grunnen til at folk ikke tror på mirakler i våre dager, er gjerne at de aldri har sett det skje. De har lært at mirakler ikke forekommer. De formoder at vår voksende forståelse av den naturlige verden på en måte forhindrer det overnaturlige. Det er heller ingen garanti for at undre skaper tro: Like etter Moses hadde gjort mange under, danset israelittene rundt gullkalven. Skriftene er en sikrere kilde å holde seg til.

Om du ikke tror på mirakler, så se omkring deg: Du lever i et mirakel! Verdens utallige under fra mikro -til makro-kosmos, vitner om et intelligent opphav! Engangsbegivenheter: Universet, livet og ulike dyrerekker ble til bare én gang. Historiske vitenskaper må uttale seg om det. Det kan ikke gjentas og eksperimenteres med i et laboratorium. Grunnen til at folk ikke vil tillate intelligente årsaker i vitenskapen, er for da ville Gud få inngang. Det vil skape negative følger for dem. De ønsker ikke at Gud skal virke inn på deres liv..
Denne verden er vitenskapelig vist å stamme fra ingenting og kommet i eksistens -må ha en begynnelse utenom seg selv. Ingenting kan skape seg selv!

Grunnlag for etikken

Human Etisk forbund fremtrer som representanter for en human etikk. Selv om jeg er enig med dere i det og forsvarer retten deres til å hevde det, vil jeg likevel etterlyse et grunnlag for en slik holdning:
Uten en objektiv standard for mening og moral, er livet meningsløst og det finnes intet absolutt rett eller galt. Alt blir bare et spørsmål om mening. Visse moralske prinsipper er kjent av alle og bindende for alle. Det trenger bare å være ett slikt objektivt prinsipp for å begynnet at Gud finnes. Om det finnes en forskrift for moralsk lov, så må det være en som gir forskriften til en moralsk lov. Objektive moralske plikter kan bare begrunnes dersom det finnes en uforanderlig person som har autoritet over menneskelige forhold. Den personen er hva vi mener med Gud.

A. Moralsk Guds-argument
1. Om Gud ikke eksisterer, eksisterer ikke objektive moralske verdier /'absolutt ondt/godt'
2. Objektive moralske verdier eksisterer (absolutt godhet/ondskap eksisterer).
3. Derfor eksisterer Gud

Ofte er det samme fakta, som man trekker ulike konsekvenser fra, p.g.a. ulikt verdenssyn (røde briller). Vi har alle et verdenssyn, så vi har våre brilleglass: Selvforektende (dårlig) filosofi at vi kan nærme oss fakta uten en filosofi/verdenssyn å fortolke det etter.
Argumentet handler ikke bare om å kjenne til objektiv moral, men at den faktisk eksisterer. Hvorfor det er objektivt galt å drepe, kan bare begrunnes om Gud finnes. Så om det bare finnes én ting som er objektivt galt (eks: torturere barn for moro skyld), så må Gud eksistere. For å være en konsistent ateist, måtte en innrømme at det ikke finnes noe objektivt galt (f.eks. nazisme), det er bare en sak for menneskelig mening.

Om ikke Gud eksisterer, gjorde ikke nazistene noe objektivt galt. En kan ikke begrunne at noe er objektivt galt, bare ut fra biologi. Det ville være å begå 'er-bør' tankefellen. Bør drap være moralsk akseptabelt, bare fordi et flertall mener det bør være slik?
Ikke-teister har ikke noen objektiv virkelighet å forholde seg til, dermed kan de heller ikke hevde at noe objektivt sett er galt. Det er ikke at ateister er umoralske, eller ikke kjenner til moral. Det er grunnlaget for å kunne begrunne den, som mangler.

Det onde er på sin side er en total mangel på godhet. Det kan ikke være noe objektivt ondt, om det ikke finnes noe objektivt godt.Og det kan ikke være noe objektivt godt, om det ikke finnes en standard for det utenfor oss selv. Den standarden er Guds natur.
Skyggene (det onde) beviser solskinnet (det gode). Det kan være sol (godt) uten skygger, men det kan ikke være skygger (ondt) uten sol (godt). Det onde kan vise at det er en ond makt der ute, men kan ikke motbevise Gud.

Angrep mot kristendom

I John Lennons "Imagine" fabulerer han om hvor fantastisk verden ville være uten religion. Det er lett å være enig i at verden ville vært bedre uten alt det sangen knytter til religion. Men forfatteren av 'Gunning for God', John C. Lennox, har sin egen vri på dette utsagnet. Han ber oss forestille oss en verden uten ateisme: "Ingen Stalin, ingen Mao, ingen Pol Pot, bare for å nevne ledere fra tre offisielt ateistiske stater, som har vært ansvarlige for den verste masse-kriminaliteten i det 20. århundre. Å forestille seg en verden uten Gulag, uten kulturrevolusjon, uten døds-marker, uten fjerning av barn til religiøse foreldre, uten diskriminering i forhold til troende innen utdanning eller arbeidsliv. Uten plyndring, ødeleggelse eller brenning av hellige steder for tilbedelse og gudsdyrkelse. Det ville også vært en verden som ville være verd anstrengelser.
R. Dawkins spør: "Hvorfor ville noen gå til krig på grunn av fravær av tro?" Dette blir imøtegått av Purlitzer-prisvinner M. Robinson: "Det er en eiendommelighet ved språket at ved krig mener vi generelt en konflikt mellom nasjoner, eller i det minste at begge sider er bevæpnet. Det har vært vedvarende vold mot religion, i den franske revolusjon, i den spanske borgerkrigen, i Sovjet og i Kina. I tre av disse tilfellene var tilintetgjørelse av religion del av et program for å redanne samfunnet, ved å ekskludere visse former for tanker ved å skape et fravær av tro. Verken sunnhet eller lykke synes å ha tjent på disse eksperimentene. Den snilleste konklusjonen en kan trekke, er at Dawkins ikke har gjort seg kjent med historien til moderne diktaturer.

Det er en tedens blant ny-ateister (f.eks. Chr. Hitchens) til å velte Stalins og Hitlers ugjerninger over på religion. Det kan imidlertid bare gjøres ved ikke å skjelne mellom nominell religion og en levende, personlig tro på Gud. Uansett hva disse onde mennene hadde for bakgrunn eller ble knyttet til, levde de i praksis som om Gud ikke fantes. Det som de hadde felles, var en utopi om en 'omdannelse av menneskeheten' i sitt eget bilde. Ved å gå inn for dette programmet, skapte de i virkeligheten en erstatnings-religion. "De som i vitenskapens navn hevder at vi kan vinne over vår feilende menneskelige natur, danner et trossystem som fungerer lik en religion." Dette ble bemerket av Huxley, som var eksplisitt omkring det. Det samme gjorde tyskeren E. Haeckel. I våre dager har M. Ruse vært ærlig nok til å innrømme at for mange, synes evolusjon å fungere på lignende vis (som et trossubstitutt) i forhold til en allmektig skaper.

De nye ateistene tror at vitenskap uvilkårlig fører med seg naturalisme, som eliminerer religion. Så kan de bruke vitenskap til uberettiget å gjøre krav på moralsk autoritet over alle individer, inkludert dem som er for 'svaksynte' til å se 'sannheten'. De tror at de er alene om å forstå hvordan en kan tilveiebringe kollektiv frelse og forløse den menneskelige rase. J. Gray påpeker i boka si 'Black Mass' et meget viktig poeng: "Rollen som opplysning spilte i det 20. århundres terror, forblir en blind flekk i vestlig persepsjon. Kommunist-stater ble dannet for å følge et utopisk ideal, hvis opprinnelse var i hjertet av opplysningstiden, et biprodukt i forsøket på å omforme livet. Pre-moderne teokratier utførte ikke terror av det slaget som Stalin/Hitler praktiserte.
Se mer her.

John Lennox har snakket med russiske intellektuelle, hvorav mange har imponerende akademiske bedrifter. De sa: "Vi trodde vi kunne bli kvitt Gud, og beholde en verdi for menneskelige individer. Vi tok feil. Vi ødela både for Gud og mennesket." Polske intellektuelle sa det slik: "La dem komme hit og snakke til oss, om de virkelig er åpne for dokumentasjon av linken mellom ateisme og ugjerninger. Dawkins hevder likevel: "Individuelle ateister kan gjøre onde ting, men de gjør ikke onde ting i ateismens navn. Stalin og Hitler gjorde onde ting i navnet til h.h.vis dogmatisk og doktrinær marxisme, og en gal og uvitenskapelig rasehygiene-teori -bygd på sosial-darwinisme, bestilt gjennom sub-Wagnerske forblindelser." Men Stalin og Hitler er ikke de eneste som har vært dogmatiske. Da J. Humphrey laget en tiljublet serie for BBC Radio i 2006: 'In Search for God', var det særlig én ting som slo ham: Av alle folk han intervjuet, var ateistene de mest dogmatiske. Sokrates definerte en utdannet person lik en som var kjent med sin egen uvitenhet. De nye ateistene synes ikke å vise noen bevisst holdning til at deres ateisme, er det rigide dogmatiske premiss, som deres undersøkelser går ut fra, farger deres observasjoner og bestemmer deres konklusjoner.

Se mer her.

En kan diskutere oppad stolper og nedad vegger, men når det kommer til det avgjørende:

A. Kan du svare ærlig på to spørsmål?

B. Om du ble overbevist om at kristendommen hadde rett, ville du bli en kristen da?

Er svaret ja, kan det tyde på intellektuelle problemer i forhold til kristendom, er svaret nei, tyder det på et moralsk problem.