Hva med ateismen?


(fra boka 'Gunning for God' av John C. Lennox; kap.2)


Vi har i et tidligere innlegg (lenke) sett at ny-ateisme påstår at religion (generelt) er som gift å betrakte. Vi imøtegikk dette med noen returert til ny-ateismen, men det trengs også en selvstendig betraktning av hva ateisme har, og kan komme til å bidra med. Ikke uventet er det lite å skryte av..
Utsagn fra ateister:
Chartres"Avskaffelse av religion, som illusorisk grunnlag for folks lykke, er nødvendig for deres virkelige lykke." (Karl Marx)
"Jeg tror ikke det finnes ateister i verden som ville bruke bulldosere mot Mekka, York Minister eller Notre Dame. (R. Dawkins)

Bilde 1 Notre Dame de Chartres

Utsagn mot dette:
"Katedraler er for store for bulldosere. I USSR under Stalin og i DDR under Ulbricht,  brukte de eksplosiver mot katedraler. (R. Schroeder)
Sal 14v1: Dåren sier i sitt hjerte: "Det finnes ingen Gud." Ondt og avskyelig er alt de gjør, det finnes ingen som gjør det gode.
Om Gud ikke eksisterer, er alt tillatt. (Fyodor Dostoievski)


GulagI John Lennons "Imagine" fabulerer han om hvor fantastisk verden ville være uten religion. Det er lett å være enig i at verden ville vært bedre uten alt det sangen knytter til religion. Men forfatteren av boka vi referer fra, John C. Lennox, har sin egen vri på dette utsagnet. Han ber oss forestille oss en verden uten ateisme: "Ingen Stalin, ingen Mao, ingen Pol Pot, bare for å nevne ledere fra tre offisielt ateistiske stater, som har vært ansvarlige for den verste masse-kriminaliteten i det 20. århundre. Å forestille seg en verden uten Gulag, uten kulturrevolusjon, uten døds-marker, ingen fjerning av barn til religiøse foreldre, ingen diskriminering i forhold til troende innen utdanning eller arbeidsliv. Ingen plyndring, ødeleggelse eller brenning av hellige steder for tilbedelse og gudsdyrkelse. Det ville også vært en verden som ville være verd anstrengelser.

Totalitaere samfunnBilde 2 Gulag -Stalins arbeidsleire


R. Dawkins spør: "Hvorfor ville noen gå til krig på grunn av fravær av tro?" Dette blir imøtegått av Purlitzer-prisvinner M. Robinson: "Det er en eiendommelighet ved språket at ved krig mener vi generelt en konflikt mellom nasjoner, eller i det minste at begge sider er bevæpnet. Det har vært vedvarende vold mot religion, i den franske revolusjon, i den spanske borgerkrigen, in Sovjet og i Kina. I tre av disse tilfellene var tilintetgjørelse av religion del av et program for å redanne samfunnet, ved å ekskludere visse former for tanker ved å skape et fravær av tro. Verken sunnhet eller lykke synes å ha tjent på disse eksperimentene. Den snilleste konklusjonen en kan trekke, er at Dawkins ikke har gjort seg kjent med historien til moderne diktaturer. (1)

Bilde 3 'Omdannelse av samfunnet' -ett felles prosjekt?


Det er en tedens blant ny-ateister (f.eks. Chr. Hitchens) til å velte Stalins og Hitlers ugjerningerover på religion. Det kan imidlertid bare gjøres ved ikke å skjelne mellom nominell religion og en levende, personlig tro på Gud. Uansett hva disse onde mennene hadde for bakgrunn eller ble knyttet til, levde de i praksis som om Gud ikke fantes.  Det som de hadde felles, var en utopi om en 'omdannelse av menneskeheten' i sitt eget bilde. Ved å gå inn for dette programmet, skapte de i virkeligheten en erstatnings-religion. "De som i vitenskapens navn hevder at vi kan vinne over vår feilende menneskelige natur, danner et trossystem som fungerer lik en religion." (4) Dette ble bemerket av Huxley, som var eksplisitt omkring det. Det samme gjorde tyskeren E. Haeckel. I våre dager har M. Ruse vært ærlig nok til å innrømme at for mange, synes evolusjon å fungere på lignende vis i forhold til en allmektig skaper.

Johari-vindu
De nye ateistene tror at vitenskap uvilkårlig fører med seg naturalisme, som eliminerer religion. Så kan de bruke vitenskap til uberettiget å gjøre krav  på  moralsk autoritet over alle individer, inkludert dem som er for 'svaksynte' til å se 'sannheten'. (5) De tror at de er alene om å forstå hvordan en kan tilveiebringe kollektiv frelse og forløse den menneskelige rase. Om f.eks. Chr. Hitchens kaller Hitler og Stalin religiøse på grunn av religiøse overtoner, eller forhold i deres bakgrunn(mer om det snart), så kan en kalle ham (Hitchens) for religiøs, når han sier han er en 'Protestant ateist'. J. Gray påpeker i boka si 'Black Mass' et meget viktig poeng: "Rollen som opplysning spilte i det 20. århundres terror, forblir en blind flekk i vestlig persepsjon. . Kommunist-stater ble dannet for å følge et utopisk ideal, hvis opprinnelse var i hjertet av Opplysningstiden, et biprodukt i forsøket på å omforme livet. Pre-moderne teokratier utførte ikke terror av det slaget som Lenin praktiserte. (6)

Bilde 4 'Blind flekk' i Joharis vindu


Ny-ateistene benytter desperate midler i sine forsøk på å benekte en sammenheng mellom ugjerningene til Stalin, Mao og Pol Pot og den ateistiske filosofien som de hyllet. Dawkins hevdet i debatt med forfatteren at det ikke finnes noen forbindelse mellom ateisme og ugjerninger utført i dens navn, sammenlignet med det mellom religiøse og deres religion. I en diskusjon med forfatteren (Lennox), hevdet han at de begge var like i forhold til at de ikke trodde på Zevs eller Wotan. Og det kan ikke skade noen hva en person ikke tror, kan det? Jo, det kan det, når det 'ikke å tro på noe' fører med seg et sett med tros-setninger på noe annet, som potensielt er i stand til å inspirere til vold og forfølgelse. Forskjellen mellom ikke å tro på Wotan, eller ikke å tro på Gud -er enorm. Tro på den første har ikke noen alvorlige implikasjoner, men å fornekte Guds eksistens har massive implikasjoner. Faktisk hele Dawkins materialistiske filosofi. Forfatteren spurte Dawkins hvorfor han ikke har skrevet en 400-siders bok om farene ved 'wotanisme', mens han vitterlig gjorde det i forhold til teisme ('The God Delusion'). Hvorfor det mon tro?


Bøker av John LennoxDet skyldes vel at han og de andre ny-ateistene ikke bare er a-teister, de er også anti-teister.  Det å ikke tro på Gud etterlater dem ikke i et passivt, negativt, ufarlig vakuum. Bøkene deres er fylte av alle de 'positive' formodninger som flyter fra deres anti-teisme. Disse tankene former deres credo, deres tro, like så mye som de liker å benekte at de har noen tro. Deres egen definisjon på en som er opplyst, er én som har et naturalistisk verdenssyn." Dawkins skriver: "Det som de fleste ateister tror {min understreking}, er at selv om det kun finnes ett slags stoff i universet, materie, så dannes ut fra dette stoffet bevissthet, skjønnhet, følelser, moralske verdier .. -kort sagt alt som gir rikdom til menneskelig liv." Litt senere skriver Dawkins: "en ateist i denne betydning av filosofisk naturalist, er én som tror {min understreking} at det ikke finnes noe utenfor denne fysiske verden. I lys av dette, kan en lure på hvilke intellektuelle fordreininger som gjør at Dawkins kan overtale seg selv til å si at hans ateisme ikke er et tros-system. Hans tro skinner litt for tydelig i gjennom.

Bilde 5 Forfatter John Lennox -med noen av sine bøker

Ny-ateistenes holdning til historien


Når Dawkins hevder at 'det ikke er det minste bevis for at ateisme systematisk influerer folk til å gjøre onde ting', sier mer om Dawkins enn om historien. I sin filosofi synes Dawkins å være gjennomgående en naturalist, ja en materialist. En får ikke så mye tiltro til hans påstander, verken om at ateisme ikke kan knyttes til noe ondt eller at religion er nært sammenknyttet med det.

Det har vært denne forfatterens privilegium å besøke tidligere kommunistiske, øst-blokk land. Han har snakket med russiske intellektuelle, hvorav mange har imponerende akademiske bedrifter. De sa: "Vi trodde vi kunne bli kvitt Gud, og beholde en verdi for menneskelige individer. Vi tok feil. Vi ødela både for Gud og mennesket." Polske intellektuelle sa det slik: "La dem komme hit og snakke til oss, om de virkelig er åpne for dokumentasjon av linken mellom ateisme og ugjerninger. Dawkins hevder likevel: "Individuelle ateister kan gjøre onde ting, men de gjør ikke onde ting i ateismens navn. Stalin og Hitler gjorde onde ting i navnet til h.h.vis dogmatisk og doktrinær marxisme, og en gal og uvitenskapelig rasehygiene-teori, bestilt gjennom sub-Wagnerske forblindelser." (9) Men Stalin og Hitler er ikke de eneste som har vært dogmatiske. Da J. Humphrey laget en tiljublet serie for BBC Radio i 2006: 'In Search for God', var det særlig én ting som Karl Marxslo ham. Av alle folk han intervjuet, var ateistene de mest dogmatiske. Sokrates definerte en utdannet person lik en som var kjent med sin egen uvitenhet. De nye ateistene synes ikke å vise noen bevisst holdning om at deres ateisme, er det rigide dogmatiske premiss, som deres undersøkelser går ut fra, farger deres observasjoner og bestemmer deres konklusjoner.

Bilde 6. Karl Marx sto bak filosofien om dialektisk-materialisme


For Marx var grunnlaget for all kritikk, religionskritikk. I forordet til sin doktorgrads-tese, skrev Marx: " Filosofien gjør ingen hemmelighet av det: Prometevs innrømmelse: "jeg hater alle guder".. som ikke erkjenner menneskets bevissthet som høyeste guddommelighet. (12) Et menneske ser ikke seg selv som uavhengig inntil han er sin egen herre, og han er bare sin egen herre når han skylder sin eksistens til seg selv .. Men jeg er helt avhengig av en annen persons godkjennelse når jeg skylder vedkommende både sammenhengen, men også dets tilblivelse, når han er dets kilde (13). Marx hevdet jo at det var nødvendig å avskaffe religion, som i følge ham ga illusorisk lykke, for at folk skulle oppleve sann lykke. Mange i den tidligere kommunist verden, vil anbefale Dawkins å lese 'The Black Book of Communism', der en finner at kommunist-regimer gjør masse-kriminalitet til et fullt utviklet styresett. Prisen i antall menneskeliv er kalkulert til ca. 94 millioner mennesker, hvorav Kina og Sovjet sto for 85 millioner. (14)Hitler i bunkeren

Og hva med Hitler? I sitt autoritative verk 'Hitlers Gud: Den tyske diktatorens tro på predestinasjon og hans følelse av oppdrag,(15) registrerer historikeren M. Rissemann at Hitler tenkte på Gud som naturlovenes herredømme i universet. Hitlers religiøsitet besto, i følge Rissemann, i et forsøk på å forene læren om forutbestemmelse med vitenskapens lovmessigheter. Rissemann beretter også hvordan Hitler under de siste dager i bunkeren, fortalte hvordan han allerede som skolegutt hadde sett gjennom 'løgnerske eventyr om en kirke med to guder'. Videre forventet Hitler at kristendommen skulle tørke hen før vitenskapens uunngåelige framgang. I 'Table Talk' (17) rapporteres han å si: "Når en forstår hvordan universet har blitt utvidet, så vil den kristne doktrinene dømmes som absurd." Hans syn på kristendom var meget klart: "Grunnen til at antikkens verden framstår som ren, lys og klar var at den 'ikke viste noe om de to svøpene kopper og kristendom'. Dette kan sammenlignes med utsagn R. Dawkins har kommet med -om at kristendom kan sammenlignes med kopper, men er vanskeligere å utrydde.

Bilde 7. Siste taler avslører hvilken 'gud' han trodde på

Hitlers uttalelse om at kristendommen var det hardeste slag mot menneskeheten, kan spores tilbake til Nietsche som kalte kristendommen den ene store forbannelse, .. Hvilken kategori Hitler settes inn under, så var han ytterst anti-jødisk og anti-kristelig. Om det var noe verken Hitler eller Stalin, eller deres utøvende bødler syntes å vise det ringeste omsyn, var det faktum at Gud så hva de gjorde. Det er i og for seg essensen i et sekulært samfunn også. (19) M. Onfray vurderer Feuerbach, Nietsche og Marx som lysende foregangsmenn.. "Lysende" synes å være en term som beskriver menn, hvis ateistiske filosofi tente en ild som ga opphav til en rekke av tyranner. I det 20. århundre resulterte det i et stort mørke som omfattet store deler av jorden, og resulterte i mord på millioner av mennesker. Mange, mange flere omkom da enn i religionskriger fra samtlige århundrer tidligere; (som det Polske offiserer Katyn skogenfor øvrig ikke finnes unnskyldning for.) Tror ny-ateistene at et samfunn hvor religion er avskaffet, vil gi mindre grobunn for vold enn et samfunn der religion i noen skikkelse er tillatt? Det er i så fall en rar holdning etter den krigen som startet 1.sep. 1939 (senere kjent som 2.verdenskrig), som ble framprovosert av en gjensidig overenskomst mellom gudløse tyranner.

Bilde 8. Massegrav med polske offiserer-Katyn skogen

Når Dawkins sier at han ikke tror noen ateist ville bruke bulldoser mot katedraler, er det en meningsløs uttalelse. Slik R. Schroeder uttrykker det: "Katedraler er for store for bulldosere. I USSR under Stalin, og i DDR under Ulbricht,  brukte de eksplosiver mot katedraler. Stalin stengte omkring 54.000 kirker. Ikke alle ble sprengt, mange ble omgjort til muséer, kjøpesentre, kinoeer etc. En kan også lure om ny-ateistene har hørt om mennesker som er blitt torturert inntil døden, pumpet full av psykiatriske gifter eller tilbrakt årtier i fengsler, bare fordi de trodde på Gud. De passet ikke inn i et ateistisk samfunn, og måtte bli 'tvangskurert'. Dette er verre enn å bruke bulldosere mot bygninger, men i følge Dawkins er det ikke det minste bevis for dette.. Om det er det intellektuelle nivået til ny-ateistisk kritikk i det 20.århundre, så er de i gang med å skrive sin egen intellektuelle dødsannonse.

Nå finnes det, heldigvis, ateister som har et mye mer balansert syn på den historiske situasjonen. Etter å ha anklaget religion for ulike forbrytelser, så skriver P.Singer og M. Hauser: "Ateister har også bidratt med sin betydelige del av avskyelige forbrytelser, inkl. Stalins slakt av millioner av mennesker i USSR, og Pol Pots opprettelse av 'døds-marker' der mer enn en million kambodsjanere ble myrdet. Ved å legge disse trådene sammen, blir intoleransekonklusjonen klar: verken religion eller ateisme har monopol på bruk av kriminell vold." (22) De er imidlertid alt for generøse i forhold til ateismen. Nå skal det sies at etter at han skrev 'The God Delusion', så har også R. Dawkins kommet med noen 'innrømmelser': "Jeg er ikke kjent med noen kristne selvmordsbombere. Jeg er ikke kjent med noe kristent samfunn som mener straffen for frafall er døden. Jeg har blandede følelser i forhold til Kristendommens tilbakegang, så langt som kristendommen kan være en beskyttelse mot noe verre".

Bilde 9. Grenser for toleranse?

Er ny-ateismen farlig?

Mange er med rette bekymret for ny-ateismens tilbøyelighet til å sette spørsmål ved vidt utbredte tolkninger av historien, med den agenda å lage propaganda for ateismen. Slike tendenser kan lett overføres til diktatur. At de ønsker å fjerne ateismens rolle i det 20.århundre, skyldes vel at de ikke ønsker at det skal trekkes noen parallell mellom deres anti-religiøse agenda, og den grufulle volden fra kommunist-regimer for å fjerne religion fra jordas overflate. Noen av ny-ateistene inviterer også til slike sammenligninger. I et forum sponset av Salk Institute (The Science Network), nådde den intolerante tonen slik høyder at antropolog M.J.Konner kommenterte slik: "Synspunktene har forflyttet seg på en skala fra A til B. Skulle vi dra til religion med et brekkjern eller bare med et balltre?

Det er å håpe at de fleste ny-ateister vil ta avstand fra slike uttalelser. Det er ille for en bevegelse som gjør slikt oppstyr om historisk religiøs vold. Videre viser historien at bevegelser som starter med historiske analyser og debatt, kan ende i intoleranse og vold. I det 19.århundre utviklet K. Marx sin ideologi i rolige bibliotek-omgivelser i London. En kan undres hva han ville tenkt om hva ordene hans hadde ført til. Idéer kan være eksplosive. Det ville være uklokt å glemme at tidligere forsøk på å utslette Gud, bare har lykkes i å utslette mennesker. Krustsjov sa i sin tid at han snart ville vise fram den siste gjenværende russiske kristne. En kan bli minnet om slike utsagn, når en hører St. Weinberg ved Salt Instituttets konferanse når han oppmuntrer vitenskapsmenn til å "bidra med hva som helst de kan, for å minske religionens innflytelse." Dette hintet om et totalitært system, kan bare være et strå i vinden, men strå viser hvilken vei vinden blåser. For ikke lenge siden blåste den vinden i retning av Gulag.

fransk guilliotineDet er mange flere enn ny-ateistene som deler antipatien mot ondskap som har blitt utøvd i religionens navn. Men det ny-ateistiske programmet er potensielt farlig, av de samme grunner som (med mindre rett) anføres mot religion. Dawkins advarer mot at 'læren i moderat religion er en åpen invitasjon til ekstremisme." (24) Av samme grunn: burde det ikke være lurt av ham å advare også mot læren i moderat ateisme kan være en enda større invitasjon til ekstremisme. Det er tross alt en gjenkjennelig linje fra idéer i opplysningstiden til volden i det 19. (franske revolusjon) og 20. (russisk revolusjon) århundre.

Bilde 10. Fransk guilliotine brukt etter revolusjonen i 1789.

John Gray (en ikke-teist) skriver: 'Kardinalbehovet er å endre menneskesynet, som ser det som i seg selv gode individer.. Her kommer vi til kjernen i et realistisk syn, og snublesteinen for rådende syn: bekreftelsen om indre defekter i menneskelige vesener. Nesten alle pre-moderne tenkere tok det for gitt at menneskelig natur er fast og feilaktig. Og ved dette var de nær sannheten i sakens kjerne. Ingen politisk teori som formoder at menneskelige impulser naturlig er godartet, fredelige, fornuftige kan være troverdig. Grunnen til at opplysningstidens rolle i det 20. århundre forblir en blind flekk (27) hos Dawkins, er lett å forstå. Dawkins argument om å kutte ut religiøs opplæring, ville også ramme ateisme på grunn av de grusomheter som er påført millioner av mennesker, som  mange nålevende kjente. Sam Harris en representant for ny-ateistene sier i en diskusjon mellom dem: "Noen forslag er så farlige at det det ville være etisk å drepe mennesker for å tro på dem." (sml. Åp.bar. 6v11) Det er underforstått ut fra ny-ateistenes livssyn at det er etisk i så fall da, og som vil utføre dommen kan vi vel gå ut fra da.

Ny-ateistenes korstog mot religion vil sikkert feile, fordi feilaktig diagnose leder til en løsning som historien har vist er ennå verre enn problemet de prøver å løse. Men fordi erfaring viser at vi har vanskelig for å lære av historien, er det ikke sikkert at den feiler før den har gjort mye skade. Så er det Berlinmuren-fallerheller ikke så mye nytt i ny-ateismen. I over 40 år dominerte en versjon av den Øst-Europa. Og Øst-Europa avviste den endelig i 1989. Motsatt at kristendommen hindret dannelsen av et nytt Europa, bidro den aktivt til at det kunne skje i fredelige former. Professor i internasjonale relasjoner ved Oxford, sir A. Roberts holdt en offentlig forelesning om dette. Der pekte han på at kristne menigheter i Leipzig spilte en aktiv rolle for å hindre vold, noe som ville gitt DDR-regimet unnskyldning til å true Gorbatsjovs politikk om å tillate fredelige demokratier å få sin vilje. Roberts understreket at om kirkene ikke hadde handlet som de gjorde, så kunne resultatet blitt katastrofalt.

Bilde 11. Et historisk høydepunkt

Dannelsen av det nye Europa er da et eks. på hvordan uforfalsket kristendom bringer frihet, i det den insisterer på verdigheten til mennesker skapt i Guds bilde. Ny-ateismen truer med å underminere disse verdiene, slik kommunist-forgjengeren gjorde. Aleksander Solsjenitsyn uttrykker det slik: "Om jeg skulle blir bedt om å formulere så konsist som mulig hovedgrunnen til ruinen i revolusjonen som kostet ca. 60 millioner av vårt folk livet, så kan jeg ikke gjøre det bedre enn å si: "Mennesket har glemt Gud.." Det er bare fordi muren som ble skapt av en tidligere versjon av ny-ateismen, ble revet ned at det nye Europa eksisterer i dag. Ønsker vi å bygge en ny mur {ved å slippe etterfølgeren til -oversetters anmerkning}?

 

 

Oversatt {kommentert} og gjort om til .htm-format ved Asbjørn E. Lund