Er den kristne Gud og Allah samme Gud?
I disse tider kan en fort bli drevet til frykt for muslimer, som f.eks. forfølger kristne i Midt-Østen. Men det er ikke så mye forfølgelse, som forførelse som kan ødelegge den kristne kirke i Vesten. De som bruker Islam til å hevde at det dypest sett er samme Gud vi bekjenner og tror på. Meg bekjent er det (meget) få muslimer, som mener kristne tror på den sanne Gud som de selv gjør. Men 'Katolsk Krislam' er vel det som er inne for tiden - i enhetens navn, slik paven nylig uttalte.
Noen innlegg innebærer et mangelfullt grunnlag å ta stilling til spørsmålet på. Registrerer at Hessen påkalles som sannhetsvitne -en person som argumenterer for at livet og livets utvikling utelukkende skyldes naturlige, ikke-styrte forhold. Fornuften kan nok strekke til et stykke, men evangeliet sier at det er han som er Guds Sønn-den elskede vi skal høre på. Satt opp mot Gudsåpenbaring kommer vår fornuft til kort: Ordsp3v5: Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett!
Guds egenskaper - Gud kjennetegnes ved at Han har en Sønn. Enten har han en Sønn, eller han har det ikke. Den kristne Gud har det, Allah har det ikke, i følge Koranen. 1 Joh5v10: Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn.
Enten har Gud sendt sin Sønn som Veien, sannheten og Livet -eller han har det ikke.
Den samme Gud kan ikke ha gjort begge deler (negasjonsprinsippet: Både A og ikke-A kan ikke samtidig være sanne).
B. Hvilken Gudsåpenbaring vi har tillit til, vil avgjøre:
Muhammed synes at å ha 365 guder var for mye. Han fjernet så 364 av dem, og kalte dem for falske. Allah var måneguden i gammel Babylonsk religion. Muhammed valgte denne guden blant mange andre og gjorde den til den høyeste.
Koranen kaller kristne for vantro (Sure 33:64: Gud har forbannet de vantro..), skal muslimer/Koran-troende kalles for sanne Gudstroende?
I Islam er Allah allmektig i en slik grad, at han ikke kan akseptere noe selvstendig ved siden av seg selv. I kristendommen tillater Gud i kjærlighet mennesket en fri vilje, noe som er en umulig tanke i Islam. I følge Islam kom derfor synden ikke inn i verden med syndefallet, men var der fra begynnelsen av. Dermed blir det i Islam: skapelse uten syndefall, en allmektig vilje uten frihet for den menneskelige. Dermed blir det vanskelig å plassere ansvaret for det onde hos noen andre enn Allah. Allahs skaperverk har ikke gjennomgått et syndefall, og trenger dermed heller ingen frelsesplan. Det sier mye om hvem Allah er og ikke, når alt i verden går ut fra ham, som også på forhånd godkjenner det.
I kristendommen finner vi en Gud som fra evighet til evighet er en hellig kjærlighetsrelasjon mellom de tre personer i Guddommen. Dette var utgangspunktet for skapelsen, som skjedde for at mennesket kunne leve i en evig kjærlighetsrelasjon med sin Skaper. Men da måtte mennesket få fri vilje, for uten fri vilje er det ingen kjærlighet. En fri vilje inkluderer også muligheten til å velge galt, til å velge mot ham som mennesket skylder sitt opphav og eksistens. At ondskapen skjer ved misbruk av den frie vilje, formodentlig både i engle- og menneskeverden, og umuliggjør en god relasjon med Gud, før Påskens forsoning er gjennomført til frelse for menneskene, viser klart forskjellen på Islam og kristendom.
Den kristne Guds hellige kjærlighet tåler ikke synd, og den eneste som kunne redde menneskene var Gud selv. Det var derfor forsoningen med Guds Sønn var nødvendig i kristendommen, mennesket måtte reddes. Derfor har vi jul til minne om at Jesus ble menneske, og feirer Påske til minne om hans fullbragte frelse. I kristendommen har Gud forpliktet seg selv, ved en pakt overfor mennesket. Dermed kan Jesus love evig liv til den som tror på Ham, at vedkommende er gått over fra døden til livet, og ikke kommer for dommen. Det er en umulig tanke i Islam, for Allahs allmakt kan ikke begrenses.
Kristne tror Jesus er Gud, men Koranen er så imot denne troen, at den fordømmer Jesus-tilbedere til helvete (5.72). For kristne er Jesus visselig Gud, og for muslimer Jesus er absolutt ikke Gud. Hvordan kan det sies at kristne og muslimer tilber den samme Gud? Dette faktum alene er nok til å avgjøre saken, men i det minste, bør ingen argumentere som Volf har som "det er ikke noen teologisk begrunnelse" for at troende kristne og muslimer tilber forskjellige guder. Det er det visselig, og det er den opplagte posisjon når vi ser på personen Jesus.
En annen forskjell mellom den islamske Gud og den kristne Gud, som er ganske personlig -er hans farskap. Ifølge Jesus er Gud vår Far, men Koranen benekter helt spesifikt at Allah er en far (112.1 til 4). Faktisk, i Sure 5.18, forteller Koranen muslimer å irettesette jøder og kristne for å kalle Gud sin kjærlige Far fordi mennesker bare er ting som Gud har skapt.
Det samme er tilfellet når vi ser på treenighetslæren. Islam fordømmer bent fram tilbedelse av treenigheten (5.73), og oppretter som kontrast sitt eget kjerneprinsipp: Tawhid, den absolutte Guds enhet. Tawhid avviser spesifikt treenigheten, så mye at det er grunnlag for å hevde at læren om Gud i kristendommen er antitetisk til læren om Gud i islam. Ikke bare forskjellige, men fullstendig i motsetning til hverandre.
1. Poenget er ikke om Gud er én -eller hva som menes med det: "Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det - og skjelver!" (Jak2v19)
Det er ikke dogmer og læresetninger som frelser oss, men hvordan vi stiller oss til Guds vitnesbyrd om Sin Sønn: Tror vi Gud, eller gjør vi ham til en løgner?
1 Joh2v23: Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen.
1 Joh. 4v3: Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
2. Frelseshistorien-gradvis åpenbaring
Jødene holdt seg til det som til da var kjent. I følge Augustin kan Bibelen sees slik- Hele NT er skjult i GT, hele GT er avdekket i NT. Det GUD vil ha sagt oss får Han sagt ved to testamenter som ikke kan erstatte hverandre, men som utgjør en enhet. 2 Kor1v20: For i ham (Kristus) har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.
Så kom Jesus og forkynte at han og Gud var ett: Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg (Joh17v21). Over 500 år senere kom Muhammed og brakte læren der det hevdes at Allah har ingen Sønn.
Islam innebar et steg tilbake -ja er i skarp motsetning til Bibelens åpenbaring om Jesus.
3. Jesu utsagn om hvem som kjenner Gud og ikke: Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for (Matt11v27). Guds vesen åpenbares ved hvordan han stiller seg til 'vantro': Rom5,8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Sure 2:88: De svarer: "Våre hjerter er uomskårne." Sannelig, Gud forbanner dem for deres vantro. Hvor lite de tror!
4. Filosofers utgangspunkt ofte avgjørende for deres konklusjon
Det nytter ikke å si: Så 'virker det fra et kristent perspektiv, til at muslimen bare har tatt feil på dette punktet' om Jesu guddommelighet. Tar en feil på dette punktet, tar en feil om alt: Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen (1 Joh2v22 ).
A. Om skapelse er en natur-drevet begivenhet, bare iverksatt og formidlet av Gud
Helt fra Skapelsen har Gud atskilt seg fra Allah, ved at han skapte jorden, livet og mennesket ved Ordet: Alt er blitt til ved ham (Ordet), uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys
(Joh1v3-4)
5. På fruktene skal treet kjennes -se hvilke konklusjoner de kommer fram til -og prøv dem på Guds Ord- Han som selv er Ordet går sterkt i mot det: Matt11v27 Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
Falske profeter skal komme og si det er meg: Muhammed kom og sa han var den siste endegyldige profet -altså større enn Jesus, og at Jesu lære -slik vi kjenner den i Bibelen var 'forvridd/misforstått'. Det kan være grunn til å minne om apostelen Johannes sin advarsel: "Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden." (1 Joh4v1)
Ikke alt som står i Koranen er negativt i forhold til Jesus, men den feiler altså på det avgjørende punkt- identiteten til Ham som påstår å være lik Gud.
Det er mye mer å si om forskjellene mellom den kristne Gud og den muslimske Gud, men så mye kan allerede sies med sikkerhet: den kristne Gud, både i forhold til hva han er (treenig) og hvem han er (Far, sønn og Ånd) er ikke bare forskjellig fra den muslimske Gud; Han er fundamentalt uforenlig. Ifølge Islam er det å tilbe den kristne Gud ikke bare galt; det sender deg til helvete. Muslimene tror de har en allmektig Allah -som skapte alt, og som sendte sin endegyldige profet, Muhammed, for å si hva han krevde av menneskene. Den kristne Gud har i lag med sin Sønn, Jesus Kristus, skapt verden OG forsonet den med seg selv. Derfor kan han love tilgivelse og frelsesvisshet til den som ber Ham om det og tror på Ham, og kan også gripe direkte inn i våre liv. Muslimenes Allah og de kristnes Gud, kan ikke være den samme Gud.
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund