LungerDet menneskelige mirakel -fra sluttkapitlet i boka 'The Miracle of man'.


Det er ikke selvsagt at naturen er enestående tilpasset intelligente, teknologisk kyndige organismer, mye like oss selv, skal innta en meget spesiell, ja endog priviligert stilling i tingenes orden, slik boka 'The Miracle of man' viser. Andre kapitler omtalt i Evolution News -lenke.

Bilde 1. Planter og mennesker/dyr med omvendt kretsløp

Den lave tettheten og viskositeten til luft, som besørger at ånding ikke er for krevende og at det samsvrarer med kroppens energigudsjett. Den høye diffusjonsraten til gasser, er kritisk i opptaket av de 250 ml ren oksygen vi trenger pr. minutt, fordelt over de 130 kvm. med alveolære membraner i lungee. I historien om oksygen, avslører vitenskapen en stor oppsetning av diverse elementer av egnethet i naturen, som muliggjør eksistensen av luft-pustende landvesener som osss selv. Dette oppsettet inkluderer egnethet ved solskinn til å forsyne den riktige stråling, med de riktige inerginivåer, for fotokjemi (læren om lysets kjemiske virkning) og å varme opp vår planet, såvel som egnetheten til våre atmosfæriske gasser, som slipper gjennom nettopp den rette stråling for fotokjemi , mens det absorberer en betydelig del av infrarød stråling, noe som øker temperaturen på jorda til godt over frysepunktet. Samvirket mellom oksygen og nitrogen, tillater oss å eksistere i en atmosfære rik på oksygen, uten å gjennomgå spontan forbrenning.

 


vannVannets egenskapr som er akkuratt riktige (viskositet, tetthet etc) for å tjene som medium for blodet, sammen med et befraktningsmiddel (jern) med rette egenskaper til å binde og firgjøre oksygen. Ved slutten av oksygenets kretsløp i kroppen, når de mitokondriene og reagerer med kroppens reduserte karbon-forsyninger. Det har også rett egenskap til å reagere med vann, for å produsere bikarbonat (HCO3), som i sin tur er akkurat rett for å frakte CO2 til lugene for utskillelse.
Sammen med vannets mobilitet, dets evner som løsningsmiddel og dets høye overflate-spenning virker dette sammen til å erodere bergarter, noe som gir oss vann beriket med mineraler for landbasert liv -se f.eks. om bor. Vann har også den høyeste spesifikke varmekapasitet og høyeste latente fordampings-kapasitet. Det er nå vidt ankerkjent at karbon-basert liv, innhyllet i en matrise av vann, er eneste type av liv, tillatt av naturens lover -lenke 1 og lenke2.

Bilde 2. Vann kan lede elektrisitet


Mennesket-avansertLandbaserte, karbonbaserte individer, vil være oksygen-sultne komplekse individer , som besitter lunger og et sirkulært system likt det vi har, og vil benytte overførings metaller til å temme og nyttiggjøre seg O2, og trives i en atmosfære med ca. 160 mm Hg. Slike vesener vil ligne mye på homo sapiens. Det er ikke selvsagt at et slikt vesen har mentale evner eller fysiske mulighet til å gjøre opp ild, og nyttigjøre dette i noe som skulle bli spiren til en industriell revolusjon. Heller ikke at samme partielle trykk til oksygen i atmosfæren kan støtte både åndedrett og forbrenning (ild).

Bilde 3. Mennesket avansert tilrettelagt


Biologer siden Darwin har ensidig fokusert på menneskets tilpasning til gitte omgivelser, og ikke på den forutgående miljømessige egnetheten, som aktualiserer tilpasningene. Men slik tilpasning er avhengig av både omgivelsene og organismen; sml. livets avhengighet av vann. Eller hvordan kunne det være landlig liv, uten den forutgående egnetheten til den hydrologiske syklusen. Se lenke -naturens egnethet for menneskeheten. Hvordan kunne et slikt sirkulært (hydrologisk) system bli til uten vannets iboende evner. Omgåelsen av enhver erkjennelse av den vitale betydning til forutgående omgivelses-egnethet for karbonbasert liv, er en de store blinde flekkene til evolusjonær biologi. Naturens egnethet for menneskeheten er blitt åpenbart gjennom bevis fra fremskritt i vitenskapelig forståelse av naturen.


Heller enn å være en irrelevant attpåkladd av kosmisk evolusjon, var plantegningen for vår eksistens, inngravert i stjernenes lys og oppbygning, samt atomenes proporsjoner, siden begynnelsen. Vårt kosmiske eksil er over, vi vet nå at naturens underliggende rasjonalitet er manifestert i menneskelignende kjøtt. Med det er den post-kopernikanske innbildning om menneskets irrelevans på den kosmiske scene, blirt annulert. Som tingene nå står, viser de en uimotståelg orkestert finjustering for liv på jorden og for vesener med vårt biologiske design. Vi er favoriserte 'lys-spisere' (fotosyntesen m.m.) og utnyttere av ild, i det store kosmiske planen. 14 milliarder år før vår eksistens, ble grunnlaget for vår eksistens lagt i skapelsens øyeblikk. å hevde at om det ikke hadde vært slik, ville vi ikke vært her for å erkjenne dette, viser en overfladisk forståelse av at alt måtte være ordnet fra opprinnelsen av, for at vi kan eksistere.

Bilde 4. Menneskets bevissthet og fornuft


Konklusjon: Mennesket er tydelig ingen betinget, kosmisk attpåklatt. Den fortreffelige fininnstilte ensemble av miljøbestemte egnethet, beskrevet her, som alle tillater et vitalt aspekt av vårt fysiolgiske design, dreier seg om intet mindre enn den opprinnelige plantegningen til vår eksistens, skrevet inn i virkelighetens fabrikk, siden skapelsens øyeblikk. Dette viser at vi, når alt kommer til alt, inntar vi en sentral plass i tilværelsens store kosmiske drama. Vi tror ikke lenger at vi er plassert i univsersets senter, slik vi gjorde før Kopernikus. Men det vi har funnet i løpet av de siste to hundre årene, bekrefter den dype intuisjonen til middelalderns kristne lærde, at "i erkjennelsen av naturen, i alle sine dybder, finner mennesket seg selv."


Overrsettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund