Om manglende grunnlag hos ateismen
Av Otangelo Grasso, videre utdypning her (presupposjonalisme)

Dåren sier i sitt hjerte: "Det finnes ingen Gud." (Sal 14,1)

Ateister kan ikke begrunne noe fundamentalt, det vil si:

1. Eksistensen i seg selv: Eksistens (væren) kan ikke komme fra ikke-væren eller ikke-eksistens. Det kan heller ikke være en uendelig rekke av hendelser i fortiden.

2. Meningen med livet: Det kan ikke være noen grunnleggende mening, hvis det ikke er noen Gud som skapte oss for et bestemt formål, og hvis livene våre vil slutte å eksistere en dag.

3. Verdien av menneskeliv: Uten Gud kan det ikke være noen egenverdi, hellighet eller iboende verdi for menneskeliv. Det kan ikke være noen mal (målestokk) for å skjelne hvorfor en kakerlakk er mindre verdt enn mennesket.

4. Moralske verdier: Ateister forutsetter også at objektive moralske verdier eksisterer - som at det er feil å torturere og drepe babyer for moro skyld. Men ateister kan ikke konsekvent hevde at noen moralske verdier eksisterer, hvis det ikke er noen foreskrivende høyere enhet som etablerer bindinger, som at det "burde være slik".

5. Å vite hva som er objektivt (ontologisk) sant i forhold til virkeligheten: Hvis det ikke er noen Gud, er det ikke noe referansepunkt for oss, til å vite hva som til syvende og sist er sant og ekte. Det kan være hva som helst. Vi kan eksistere i en 'matrix', vi kan være eksperimentert med, av en fremmed livsform utenfor universet.

6. Sunn fornuft: Hvis våre biologiske egenskaper, og enda viktigere vårt kognitive maskineri, utviklet seg fra noen evolusjonære naturkrefter, hvordan kan vi stole på hjernen vår og vår tenkning? Selve tenkningen, troen eller tilliten til naturalisme, som produkter av blinde eller ikke-styrte naturkrefter?

7. Logikk: Objektiv logikk kan ikke baseres på våre subjektive sinn, et ikke-statisk univers eller immaterielle abstraksjoner utenfor et sinn.

Bilde: Om begrensninger ved subjektive sinn (Grasso).

8. Forståelighet: Å være ultimat og enestående betyr å være kilden til alle muligheter. Hvordan kan vi fastslå hva som er mulig og umulig uten å referere til Gud?

9. Ensartethet i naturen: For å forstå vår eksistens, må vi forutsette et ordnet univers, styrt av fysiske lover. Ateister må anta det, uten å ha en forklaring på hvorfor det er slik. En ateist har ingen svar på hvorfor startforholdene er som de er, eller hvorfor fysiske lover eksisterer i det hele tatt. De må forutsette forståelighet av den skapte orden, uten å ha en begrunnelse for denne tilstanden.