Fornuftig å tro at Gud fins

Gjengivelse av en kronikk publisert i Vårt Land 12.08.2013 i anledning av den nye boken "Eksisterer Gud? En drøfting av argumenter for og mot" Cappelen Damm; Atle Søvik, Bjørn Are Davidsen.

Et kristent verdensbilde kan koble sammen flere fakta på en bedre måte enn naturvitenskapelig ateisme.

Hvordan kan man argumentere for at det er fornuftig å tro at Gud eksisterer? En god måte er ved å beskrive en konkret gudstro og sammenligne med den beste alternative teorien som hevder at Gud ikke finnes. Den beste konkurrenten til gudstro er en naturvitenskapelig basert ateisme som hevder at det eneste som finnes er det som naturvitenskapen sier at finnes i tid og rom.

For å diskutere hvilket av disse to verdensbildene som er best, må man se hvem av dem som kan få flest fakta til å henge best sammen. Det verdensbildet som gjør det, er mest sannsynlig sant. Et kristent verdensbilde kan koble enda flere fakta på en bedre måte enn en slik ateisme, og jeg gir i det følgende eksempler på gode argumenter for Guds eksistens.

i) Uavhengig av alt. For det første er det slik at alle ting synes å være avhengig av noe annet for å eksistere. Men alt kan ikke være avhengig av noe annet, for da ville ingenting begynt å eksistere. Det må altså finnes noe som ikke er avhengig av noe annet, men som kan eksistere uavhengig av alt annet. Det klassiske gudsbegrepet sier nettopp at Gud eksisterer i kraft av seg selv, mens det ikke finnes noe kjent fysisk som eksisterer i kraft av seg selv. Finnes det en slik Gud, kan det også forklare at andre ting finnes, men da som skapt av Gud.

ii) For det andre finnes det gode argumenter fra både fysikk og filosofi for at en rekke med fysiske hendelser ikke kan gå uendelig bakover i tid. Man kan aldri nå fram til et punkt som ligger uendelig langt borte, og tilsvarende kunne heller ikke historien begynt for uendelig lenge siden og nådd fram til i dag. Den første årsak til det fysiske må derfor ha vært noe ikke-fysisk. Gud er den beste kandidaten til en ikke-fysisk årsak, og dermed den beste forklaringen på at universet begynte å eksistere.

iii) Fininnstilt. For det tredje er fysikere flest enige om at universet er fininnstilt. Det betyr at en rekke verdier i universet er svært nøyaktig innstilt og at det ikke ville vært noe liv eller univers om verdiene bare var ørlite grann forskjellige. Skal man forklare dette uten å henvise til Gud, er den beste forklaringen at vårt univers er ett av en lang rekke med universer med forskjellige verdier. Men i så fall må det finnes noe som frembringer mange nok universer med forskjellige naturlover og konstanter, og denne universfrembringeren må på sin side være fininnstilt. Et fininnstilt univers passer godt med en allvitende og allmektig designer, men er ikke hva man ville forvente av tilfeldigheter.

iv) For det fjerde er det utrolig at verden er styrt av naturlover i det hele tatt. Noen mener naturlover ikke er noe som finnes, men bare forskeres beskrivelser av regelmessigheter i naturen. Men det må jo finnes noe som gjør det slik at naturen oppfører seg så lovmessig, og det er naturlovene. Men hva er en naturlov og hvordan virker den? Ateister har ikke noe godt svar, men naturens lovmessighet passer godt sammen med en allmektig Gud med en skapervilje.

v) Helt utrolig. For det femte er det helt utrolig at det i en verden som ifølge naturvitenskapen bare består av fysiske ting, finnes bevissthet. Når du lukker øynene og ser for deg en bil, så er det ikke en bil verken foran deg eller i hjernen, men hva er da dette ikke-fysiske inntrykket av en bil? Gitt den fysiske natur er det ingen grunn til at ting skal ha lukt, farge og smak, men det har det. At vi er bevisste passer veldig godt sammen med at det finnes en Gud som er kjærlighet og ønsker fellesskap med mennesker han har skapt.

vi) For det sjette finnes det religiøse erfaringer av mange slag. Mange av dem kan forklares på andre måter enn at Gud står bak, men samlet sett passer det veldig godt med at det finnes en Gud at mange sier de har erfart ham, iblant på mirakuløst vis.

vii) Åpenbarer seg. For det sjuende gir troen på Jesu oppstandelse også støtte til troen på at det finnes en Gud som ønsket å åpenbare seg for menneskene, og som bekreftet åpenbaringen ved det mirakel å reise Jesus opp fra de døde.

viii) For det åttende passer det godt med Guds eksistens hvis man tror det finnes objektive moralske verdier, for eksempel at alle mennesker er like mye verdt, mens det er vanskelig å begrunne dette uten å henvise til Gud. Det finnes også andre argumenter for Guds eksistens, men dette er blant de beste.

Skal man sammenligne gudstro med ateisme, må man også ta med i regnestykket argumenter som synes å tale mot Guds eksistens. Det vanligste er det ondes problem - at det er mer lidelse i verden enn man skulle forvente hvis det finnes en god og allmektig Gud. Inkludert i det problemet er også det at Gud synes å være så skjult, når man ville forvente at Guds eksistens var tydeligere. Den som tror på Gud bør da se om det kan finnes en forklaring på dette, og selv tenker jeg at forklaringen er at Gud ønsket å skape en selvstendig verden da han skapte vår verden, uten at det er plass til å gå nærmere inn på det her.

Forenlig. Taler det mot gudstro at det finnes mange forskjellige guder som folk tror på? Argumentene her peker i retning av en Gud som er evig, ikke-fysisk, allmektig, god, personlig og så videre, slik det klassiske, filosofiske gudsbegrepet beskriver Gud. En slik Gud er godt forenlig med Bibelens Gud, som gir en mer konkret beskrivelse av Gud enn det abstrakte gudsbegrepet i filosofien. Bibelen er troverdig så lenge den ikke leses bokstavelig fra A-Å, men heller som et vitnesbyrd om hvordan Gud gradvis har åpenbart seg mer og mer gjennom historien og endelig i Jesus.

Når man da til slutt veier argumentene for og mot og sammenligner de to verdensbildene, kommer gudstro, slik den her er forstått, ut som en mer sammenhengende teori enn naturvitenskapsbasert ateisme.

Slik gudstro integrerer det vitenskapen har å si, men svarer i tillegg på flere spørsmål. Mens naturvitenskapen sier hva og hvordan Gud skapte, sier kristendommen også hvem som skapte og hvorfor. Fordi slik kristendom besvarer flere spørsmål er den mer sannsynlig sann. Derfor er det fornuftig å tro at Gud eksisterer.

 

 

Tilpasset og omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund