Viktig spørsmål for kristne å tenke gjennom. Selv om vi ikke her trues på livet, så gjelder at vi er villige til å tape popularitet i forhold til det vi holder som sant.
Kristendommen har blitt til gjennom åpenbaring i historien. Den kan således vurderes som andre historiske hendinger. Likeve kan vi ikke få (vitenskapelige) bevis for alt den inneholder.
Det beror på på hva vi holder for mest sannsynlig: Er det NOEN eller INGEN som står bak verden.
Gud skapte nok ikke svartedauden, men en ond makt fikk innpass i verden gjennom og etter syndefallet. Denne virker bl.a. gjennom mutasjoner og annet som bryter ned skaperverket og tillater sykdom og ondskap.
De kan ikke tro om de ikke har hørt om ham, og mange som har hørt vil ikke tro fordi de har en annen begrensende tro -på at alt som finnes er materie.
Historisk sett har ulike religioner oppstått som følge av behov for svar på menneskelige spørsmål, og mennesker har behov for noe å tro på.
Så ser vi også at noen verdier som nestekjærlighet, moral og tro på noe høyere enn en selv går igjen i disse. Likevel er det klare forskjeller.
Jeg tror at Gud er med hele tiden, igjennom det som skjer. Graden av følt nærhet kan variere, men vissheten om at han er der og hjelper i gjennom er der.
En objektiv mening er noe som gis utenfra, som at det er skapt til Guds ære og til fellesskap med Ham.
Således kan det føre til noe av varig betydning gjennom menneskene som har bebodd det, selv om universet i form av tid og rom er midlertidig/en gang vil forgå.
I forhold til andre kulturer på den tiden Bibelen ble skrevet, så øker den kvinners verdi. Kvinner og menn skal underordne seg hverandre i ekteskapet, selv om mannen gis et ekstra ansvar.
Om homofili uttaler Bibelen seg negativt, så her er anledning til å lide for sin tro -slik 1.spørsmål tok opp. Det går an, slik jeg har å hevde at Kirken ikke skal legge til rette for homofilt ekteskap, men at det skal være tillatt i samfunnet for øvrig (borgerlig vigsel).
Mennesket består av legeme, sjel og ånd. Ånd er det som forbinder oss med Gud, gjennom vår sjel (følelser, intellekt og vilje).
Ved tidens ende skal mennesker igjen få en (ny) kropp, og vi vil komme til å tilbringe evigheten etter vårt ønske om å være i Guds nærhet eller ikke.
Det er så godt som allmenn enighet om at universet har en begynnelse. De fleste regner det som 'Big-Bang' for ca. 13,8 milliarder år siden.
Men alt som begynner å bli til, må ha en årsak utenfor seg selv. Denne årsaken må være utenfor tid og rom og dermed være fra evighet, i tillegg til å ha enormt stor makt og visdom.
Jeg mener at livet er en Guds gave, og at menneskeverdet varer fra begynnelse (unnfangelse) til en naturlig slutt (død).
Dermed mener jeg at mennesker ikke har rett til å avslutte andres liv, selv om det er ubeleielig og koster mye å følge det opp -har egen erfaring om det.
Om man tror at Gud finnes, og vil ha med oss å gjøre i Kristus, så er det ganske enkelt å tenke/snakke rettet mot Gud om det man er opptatt av.
Kristendom og Islam er to verdensreligioner som konkurrerer om de samme menneskene for at de skal holde deres tro/religion for sant.
Dersom det er sant at Gud har en Sønn, og ønsker å være vår Far, så kan ikke det motsatte samtidig være sant.
Kristelig sett blir dermed Islam en vranglære, men i forhold til muslimer er vi kalt til å elske dem, men samtidig være tro mot det vi mener er Sannheten (Ef4v15)
Det som kjennetegner Gud er at han er uskapt, har er fra før tid og rom ble dannet -fra evighet, og er den som alt annet beror på.
Han er den første årsak og beveger, som alt annet skylder sin eksistens.
Ut fra luthersk lære, så kalles hun det for å skille henne fra andre Mariaer, og for å understreke at hennes Sønn Jesus ble til på overnaturlig vis.
(Katolikkene har en egen tradisjon knyttet til henne-som ikke stemmer historisk).