Følelser og kommunikasjon

(fritt etter Nærhet, kap.3 av Johannes Selstø; Lunde forlag)

Er det sammenheng mellom følelser og kommunikasjon?

Noen kommuniserer på en måte der ord, kroppsspråk og følelser understreker hverandre. Det er ikke tvil om hva vedkommende vil formidle. Andre kan berette om smertefulle opplevelser uten følelsesmessig å synes berørt. Ennå noen kommuniserer uten å si et ord. Noen ganger forstår vi budskapet, andre ganger ikke. Mer sydlandske folkeslag er mer vant till å la følelsene spille en større rolle, kanskje for stor vil vi si. Men på våre breddegrader, er det heller et betydelig antall som har det motsatt. Nå er det grøfter også her, og vi skal ikke la oss verken styre av eller undertrykke følelsene våre. Begge deler kan være like galt.

Følelser er noe grunnleggende i det å være menneske. Mange har dessverre lett for å neglisjere bortforklare eller undertrykke dem. Det får negative følger i våre liv, våre fellesskap og vår kommunikasjon med hverandre. Økt følelsesbevissthet kan føre til bedre kommunikasjon. Det finst en ting ingen kan gjøre: Vi kan ikke ikke-kommunisere. Det er ikke spørsmål om vi kommuniserer, men hva og hvordan vi gjør det! Vi skal i det følgende se hvordan vi i vårt fellesskap med Gud og hverandre kan være med å legge til rette for at følelser får en naturlig plass i kommunikasjonen.

Følelser

-noe grunnleggende

Vi er skapt med følelser. Følelsene er en viktig del av Guds skaperverk. De er en viktig del av det å være menneske. Noen mennesker kan virke følelsesløse. De viser aldri følelser, har steinansikt..Er de så følelsesløse som de ser ut til? Nei, ingen mennesker er uten følelser. Vi er født med dem. Men vi vil ikke alltid vise dem.

Vi kan ikke velge våre følelser. Vi kan undertrykke dem, benekte dem, overse dem eller bortforklare dem. Men vi kan ikke kvitte oss med dem. Det er derfor viktig at vi tar følelsene på alvor. Skal vi være hele mennesker og ha et godt forhold til oss selv, Gud og våre medmennesker, må vi vise respekt for og ta følelsene på alvor. Følelser er nemlig en sentral kilde i våre liv til vitalitet og psykisk sunnhet. Fagfolk mener at vi må kunne føle for å være et mentalt sunt og velfungerende menneske. Ved å kjenne sine følelser, lærer en seg selv bedre å kjenne og forstår bedre hvorfor vi handler og sier som vi gjør.

Hva er følelser

Mange tenker at følelser er noe subjektivt og upålitelig. De våger ikke stole på dem. Mange bryr seg heller ikke om dem.

Det er sant at følelser er subjektive i den forstand at det er jeg og bare jeg som eier mine følelser. Jeg kan ha andre følelser enn mine omgivelser på en og samme sak eller hendelse. Det betyr ikke at mine følelser ikke er troverdige eller mindre reelle. De er virkelige for meg. Det er en objektiv sannhet, uavhengig av hva andre måtte føle eller mene om mine følelser.

Det å føle er en hundre prosent kroppslig prosess. Følelsene er uløselig knyttet til kroppen vår. De kroppslige utslag av følelsene trenger ikke være synlige for andre enn oss selv, men svært ofte vil omgivelsene registrere følelsene våre. Glede f.eks. kan uttrykkes gjennom smil, tårer, latter og kroppsbevegelse. Følelsen sinne kan synliggjøres gjennom øynene våre. 'Øynene lyste', så sint var han..Vi kan kjenne det bruse inni oss, sterke ord kan ligge på tunga klare til å kastes ut. I verste fall kan vi bruke hånden spontant i sinne ved å slå.. Følelsen frykt kan føre til hjertebank, skjelvinger, svette, lukkede øyne eller tilbaketrukkethet. Vi kan til en viss grad skule de kroppslige utslagene. Men vi vil aldri kunne flykte fra våre egne følelser. Da må vi gå ut av kroppen

Etter som kroppen er bolig for følelsene våre, blir det viktig å kjenne etter hva vi føler. Vi sier gjerne at følelsene sitter i magen. Ingen er i stand til å føle med hodet, i hvert fall ikke direkte og uformidlet. For følelsene sitter ikke i hodet, de sitter under hodet.

Våre omgivelser kan være med å prege følelseslivet vårt. Vår oppvekst og oppdragelse er med å forme det. Men følelser er ikke primært noe vi lærer, det er noe vi fødes med. Om en betrakter en liten baby, trenger en ikke lure lenge om den har følelser. Vi kan heller ikke bestemme hvilke følelser vi ønsker eller ikke ønsker å ha. Vi må godta følelsenes tilstedeværelse, å flykte fra dem er det samme som å flykte fra seg selv.

Følelsene gir oss viktig informasjon om hvordan vi har det. Vi sier at følelsene er et signalsystem. De er en biologisk gitt opplevelsesform. Følelsene gir oss viktig informasjon om hvor vi befinner oss i forhold til oss selv eller andre. Følelsesimpulsene arbeider raskere enn tanken og intellektet. Tanken bruker tid på å analysere, mens følelsene ofte slår inn umiddelbart. 'Hva føler du nå?' er vel det mest brukte spørsmål av sportsjournalister.

Da far var død, gråt jeg. Følelsen fortalte at jeg var glad i ham. Han betød mye for meg og jeg var glad i ham. Jeg visste at vi heretter aldri mer skulle treffes på denne jord. Sorgen gav meg informasjon om noe som var verdifullt for meg og som jeg nå hadde mistet. På denne bakgrunn er det ikke tjenlig å beskrive enkelte følelser som negative, dvs. følelser jeg ikke burde ha. Å omtale følelser på en slik måte, ville være det samme som å si at det er enkelte lemmer på kroppen jeg ikke burde ha. Smertefulle følelser er noe annet enn negative følelser. Sinne som vi lett forbinder med noe negativt, kan være verdifullt. Om en f.eks. blir sint fordi noen lyver eller snakker nedsettende om ens ektefelle, viser det seg at en bryr seg om vedkommende. Sinne gjenspeiler at noen har tråkket på en verdi i livet. Sinne er et utrykk for at det nettopp ikke er likegyldig for meg.

En opererer med ni grunnfølelser: Interesse/iver, velbehag/glede, frykt/skrekk, sinne/raseri, skam/ydmykelse, tristhet/fortvilelse, misunnelse/sjalusi, skyldfølelse, ømhet/hengivenhet. Vår forståelse av hva følelser er, har konsekvenser for hvordan vi forholder oss til egne og andres følelser. Vi må ikke fornekte oss selv ved å fornekte, bortforklare eller fortrenge viktige følelser. I så fall forholder vi oss ikke til virkeligheten om oss og det kan på sikt virke nedbrytende. Følelsesbevissthet blir dermed viktig for oss mennesker.

Dagens Karsten: 'Få ting er så alvorlige som å frata et menneske retten til å oppleve sine egne følelser' (8.juni)

Følelsesbevissthet

Et mentalt sunt og velfungerende menneske må kunne føle og oppleve ut fra seg selv. Bevissthet omkring følelseslivet blir grunnleggende. Svært mange har vokst opp i familier der man ikke skal vise følelser. En skal ikke snakke om dem og ikke ta hensyn til dem. Flere kristne miljøer har målbåret samme tenkning. Mange kjenner derfor på hjelpeløshet når en kommer inn på temaet. Det er stort behov for hjelp både på føde -og barselavdelingen ved forløsning av følelser og utvikling av en sunn følelsesvekst.

Følelsesbevissthet har to viktige komponenter: Opplevelsesevne og ekspressivitet.

Følelsene bærer i seg informasjon. Det er derfor ikke nok å bar registrere og erkjenne at en føler. Det blir også viktig å vite hvilken informasjon følelsene gir. Følelsene må dekodes. De må tolkes. En må forstå hva signalet følelsene gir, betyr.. Når en person har god opplevelsesevne betyr det at vedkommende er i stand til å kjenne sine følelser, forstå hvilken informasjon de gir og bevisst integrere dette i sitt liv. God opplevelsesevne forutsetter med andre ord at det skjer et reflekterings og integreringsarbeid. Skal en bygge opp og styrke opplevelsesevnen, kreves det oppmerksomhet og toleranse. Oppmerksomhet innebærer at en straks legger merke til, gjenkjenner og iakttar egne følelsesreaksjoner. En er seg bevisst at følelsene er en del av sitt liv. En flykter ikke fra dem, men er nær dem. En aksepterer og utholder at de er der. En skyver dem ikke bort og tåler å bære virkningene av dem gjerne over lengre tid.

Med begrepet ekspressivitet mener vi i hvor stor grad personen kan utrykke sine følelser på en nyansert og tydelig måte. Dette gjelder både kroppssprråk og evne til å sette ord på sine følelser. Kroppsspråket handler om atferd og hvor tydelig en person kan vise følelser i form av synlige bevegelser, mimikk, blikk, kroppsholdning, pust og stemmebruk. Den begrepsmessige handler om ord og i hvor stor grad personen kan bruke begreper som beskriver følelsene på en sakssvarig måte.

Har en vokst opp i et miljø eller en familie der det er tabu å snakke om eller vise følelser, er det stor sjanse for at både opplevelsesevnen og evnen til å uttrykke følelser er liten. Følelser er blitt fortrengt eller neglisjert. Det følelsesmessige språket er blitt fattig.. Slike personer trenger mye hjelp og støtte for å komme til rette med sitt følelsesliv. Det kan være lange og smertefulle prosesser. Disse prosessene er det verdt å gå inn i. En vil etter hvert oppleve at livet revitaliseres når følelsene får den rette plass i livet.

Følelsesmessig handler det altså om å erkjenne og forholde seg til følelser eksisterer og har en indre og ytre side. Når en innser at følelsene ikke er ens fiende, men ens venn åpner det for et nytt landskap i livet. Følelsene vil da bli en ressurs en ikke ville være for uten.

Følelser i bibelsk perspektiv

Vi er skapt av Gud med hele det følelsesregisteret vi har. Følelsene er ikke syndige, like lite som kroppen vår er syndig. De tilhører det skaperverket Gud beskriver som 'overmåte godt' (1.Mos. 1.31) Vi kan takke Gud for våre følelser.

Følelseslivet vårt er imidlertid ikke unndratt syndefallet. Synden har satt sitt preg også på våre følelser. Det kommer til uttrykk bl.a. ved at vi føler skam over enkelte av våre gudgitte følelser. Selv om vi er det ypperste av Guds skaperverk, er vi underlagt døden som en følge av synden. Dette preger legemet vårt, og det preger følelseslivet vårt. Vi må prøve unngå at de brytes unødig ned.

Jesu frelsesverk innebærer at Guds barn blir en ny skapning. Dette skal vi oppleve i sin fullkommenhet på oppstandelsens dag. På samme måte som vi den dagen skal få et nytt legeme, et herlighetslegeme skal også følelseslivet vårt bli helt intakt igjen.

Bibelen er full av eksempler på mennesker med stor følelsesbevissthet. Særlig Salmenes bok gjenspeiler dette på en spesiell måte. Salmedikterne uttrykker glede, sinne, fortvilelse, misunnelse, frykt og sorg. De gråter, klapper i hendene og viser med hele kroppen at de lovpriser og takker Gud. De tar Gud på ordet som inviterer til full åpenhet om følelsene. Sal. 62,9: 'Folk, stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet! Gud er vår tilflukt.' Å øse ut innebærer å legge på bordet det som ligger en på hjertet. Der har også følelsene sin naturlige plass.

Vi ser at mange av Guds tjenere hadde et sterkt følelsesliv: Moses kunne bli sint , så sint at han knuste steintavlene pakten kom på. Nehemja satte seg ned og gråt da han hørte hvordan tilstanden var i Jerusalem. Han skjulte ikke sine følelser, men våget å vise smerten han kjente på. Neh. 1,14: 'Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager og fastet og bad til himmelens Gud.' Jesus hadde sterke følelser. Han vedkjente seg dem og uttrykte dem i ord og handling. Han viste sorg ved å gråte (Luk. 19.41) Han uttrykte medlidenhet med dem som hadde det ondt (Matt. 19,36) Han ble sint da han så at tempelet var gjort om fra et bønnens hus til 'en røverhule'. Jesu sinne var ikke synd, Jesus syndet aldri. Han sukket over folket som krevde tegn av ham (Mark. 8,12) Sukket forteller hvilken oppgitthet Jesus følte på i møte med folket rundt seg. I Getsemane utkjempet han en kamp som var så følelsesmessig sterk at svetten rant som blod (Luk. 22,44).

Gud har satt sitt godkjenningstegn på våre følelser. Gud betrakter følelser som legitimt. Dersom vi neglisjerer følelsene stenger vi av for en viktig kontaktflate i fellesskapet med Gud. Parkerer jeg følelsene, kan jeg ikke møte Gud med hele meg og leve i samfunn med Ham.

Kommunikasjon

Uungåelig

Kommunikasjon innebærer at jeg videreformidler et budskap til en mottaker. Budskap har alltid en avsender og en eller flere mottakere. Budskapet som formidles kodes på ulike måter. De kan sendes gjennom ord, stemmebruk, kroppsspråk og handlinger. Også taushet kommuniserer. Vi sender alltid ut flere signaler samtidig bevisst eller ubevisst. Ord, kroppsspråk og handlinger kommuniserer parallelt med hverandre. Dersom det er samsvar mellom dem, har vi lykkes i å sende ut et entydig budskap. Blir det sprik i signalene, betyr det at ulike budskap sendes ut samtidig. Det kan redusere formidlingseffekten.

Mottakeren dekoder(omsetter) de signalene vedkommende mottar. Dersom det er samsvar mellom det budskapet avsender kodet inn og forståelsen av det budskapet mottakeren dekodet, er kommunikasjonen god (kongruent).

Dobbeltkommunikasjon oppstår når avsender formidler flere budskap som motsier hverandre. F.eks. ved at noe sies med ord, mens kroppen sier noe annet. Eks. 'Hvorfor er du sint?' Nei. Jo, øynene lyser av sinne og du er sprutrød.. Handlingene setter en strek over ordene, i stedet for å understreke dem.

Ofte må avsender og mottaker sende budskapet mellom seg flere ganger for å klargjøre betydningsinnholdet. Det er ikke alltid ordene betyr det samme for oss. Vi kan fylle dem med ulikt innhold. For eks. kan det å omtale sin kone som kjerring vekke ulike tolkningsalternativer..

God kommunikasjon er vanskelig

Alle har erfart hvor vanskelig god kommunikasjon kan være. Det skyldes flere faktorer:

For det første kan det være vanskelig å kode inn budskapet slik at det blir i samsvar med det jeg tenker, mener og føler. Ofte strekker ikke ordforrådet vårt til på norsk. Vi har ofte et større passivt enn aktivt ordforråd.

For det andre kan mottakeren ha en annen referanseramme enn avsenderen. Det er ekstra merkbart i flerkulturell kommunikasjon. I Kenya betyr det å peke på noen at en ønsker dem døde..

For det tredje hører vi ikke alltid det som sies, men det vi tror vedkommende sier. Vi tolker budskapet uten å sjekke om forståelsen er riktig.

For det fjerde har vi lett for å tro at ordene våre er det fremste og beste kommunikasjonsmiddelet. Forskning har vist at 80 % av formidlingseffekten i all kommunikasjon er knyttet til kroppsspråket vårt. Kun 20% av formidlingseffekten kommer fra ordene våre. Skal vi oppnå god kommunikasjon, må følelsene få sin rettmessige plass i formidlingen (se Følelser og kommunikasjon).

Kommunikasjonsnivåer

Vi kommuniserer på ulike nivåer. De kan deles inn i fem, som vist under:

Kommunikasjon i bibelsk perspektiv

1 Mos. 11,1 forteller at: 'Hele verden hadde ett språk og samme tungemål.' Alle kommuniserte med hverandre. De forsto hverandre og planla et stort byggeprosjekt. Gud registrerte hva de gjorde og likte ikke at de vil bygge sitt eget minnesmerke: Herren sa: 'Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre.' (1 Mos. 11,6)

Felles språk skapte enhet. God kommunikasjon gjorde dem til ett sterkt folk - på godt og ondt. Gud kunne ikke se på ondskapen utvikle seg uten å gjøre noe. Han tar tak i kommunikasjonen mellom dem: 'La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!' (1 Mos 11,7) God kommunikasjon legger grunnlaget for å utrette store ting. Det forener mennesker til ett folk. Det bygger fellesskap. Dessverre ble det gode kommunikasjonsmiddelet 'ett språk' misbrukt i det ondes tjeneste. For å begrense ondskapen bryter Gud inn og skaper et språkmangfold. Da kunne de ikke lenger kommunisere med hverandre. De blir spredt over hele jorden. Siden har vi måttet slite med kommunikasjonen mellom oss.

Når Gud begynner på 'sin andre skapelse' og skal opprette et nytt rike og skape et nytt folk, tar han igjen tak i kommunikasjonen. Det blir viktig for ham at alle forstår det budskapet som skal forene hans folk og gjøre det mulig for dette folket å utrettte store ting. Dette skjedde på 1.Pinsedag ca år 33. Apg. 2.6,8: 'En stor mengde samlet seg da de hørte denne lyden, og de ble helt forvirret; for hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt... Hvordan henger det sammen at enhver av oss hører dem tale på vårt eget morsmål?' Gud gjenoppretter den gode kommunikasjonen. Språkmangfoldet blir ikke borte, men budskapet blir forstått. Tilhørerne erkjenner sin situasjon og tar konsekvensen av den. De endrer livskurs og 3000 mennesker legge til Guds menighet.

Vi lever jo fortsatt i syndefallets verden. Derfor er god kommunikasjon vanskelig. Vi må hele tiden jobbe med den, for at den ikke skal bli destruktiv. 'Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer.' (Ef 4,25) Ordene våre kan både såre og drepe, og de kan skape glede. 'Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.' (Ordsp. 15,1)

Vi kommuniserer også gjennom våre handlinger. Da Jesus skulle formidle budskapet fra sin Far til folket, skjedde det ofte gjennom handlinger. Ved å mette sultne mennesker, helbrede syke og ved å oppreise døde fra graven, fikk Jesus sagt noe viktig om hvem Gud er og hva han vil. Ved å ta imot syndige mennesker i sitt fellesskap, tilsi dem syndenes forlatelse og gi dem en ny start i livet, fikk Jesus synliggjort at han elsker alle og ønsker inderlig å søke og frelse det som var fortapt.

Peter understreker betydningen av en livsførsel som er i tråd med Guds vilje. Han formaner de kristne til: '.. ikke lenger følge menneskelige lyster, men leve resten av sitt liv etter Guds vilje.' (1.Pet. 4.2) Da vil omgivelsene begynne å undre seg over hvem de kristne er. Noen vil også bli vunnet for Gud. (1.Pet. 3,1-4) Livet kommuniserer slik at mennesker får et møte med Gud og blir frelst.

God kommunikasjon i ord og handling om hva vi føler, tenker og mener er like avgjørende for en sunn mental helse som godt åndedrett er for vårt fysiske legeme. Taushet kan bryte kroppen ned, både psykisk og fysisk. 'Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang.' ( Sal. 32,3) Når det gjelder å skjule sin synd og feiltrinn, blir ordtaket 'Taushet er gull' feil i sammenhengen. Forøvrig kan det i sjelesorg sammenheng være rett å tie i mange anledninger, men å tale når det er påkrevet. Problemet er å finn ut når en skal gjøre hva, - samt å si rette ting på en god måte. Jobs venn Elihu både satt hos ham uten å prate (Job. 2.13) og talte når det var påkrevet (Job. 32,19-20).

Kommunikasjon handler om fellesskapets åndedrett.

Det er nødvendig for oss å bevege oss mellom de ulike kommunikasjonsnivåene. De tjener ulike formål. Skal vi kommuniser om det innerste og mest personlige i våre liv, kommer vi ikke utenom nivå fire og fem, der følelsene kommer naturlig til uttrykk.

Følelser og kommunikasjon

Det er sammenheng mellom følelser og kommunikasjon: Følelser kommuniserer. Vi kan ikke velge å kommunisere følelser, vi kan bare velge hvordan vi kommuniserer dem. Prøver vi å fortrenge følelser, vil de etter all sannsynlighet bli synlige for andre i en eller annen form. Vi makter ikke i lengden å skjule dem. Følelser kan forsterke den verbale kommunikasjonen. De kan gjøre kommunikasjonen vanskelig eller utydelig ved at de formidler et annet budskap enn det som sies (dobbeltkommunikasjon). Følelser kan svekke troverdigheten i det som sies fordi de formidler et budskap som oppleves mer sannferdig enn den verbale formidlingen.

Som nevnt foran er 4/5 av formidlingseffekten knyttet til ikke-verbal kommunikasjon. Da blir det svært viktig å være seg det bevisst, om en ønsker å fremme god kommunikasjon. 'Hver gang ord møter holdning og følelser som sier noe annet, er det holdning og følelser som vinner. Kroppen formidler det sentrale i hvordan jeg har det. Ord har liten langtidseffekt. Holdninger og følelser er det som bærer'. (John Berglund)

Vi har også tidligere sagt at følelser bor i kroppen, følelser er kroppskjemi. Følelser gir kroppslige utslag. De tyter ut av oss, mer enn vi er klar over selv. Vi tror vi viser en blid maske, og blir overrasket over at folk spør hva som er galt.. Da kan vi spørre: Hva ser du hos meg som gjør at dere tror noe er galt? Da blir de mitt speil og kan formidle tilbake hva de ser.

Trygghet

Skal vi kommunisere godt om følelser, er det viktig å ha en trygg ramme rundt samtalen. Ettersom følelseslivet er noe av det fineste vi har, er vi sårbare når vi innvier andre i oss selv eller utleverer oss til andre. Et overtramp kan lukke døra til følelseslivet, slik at den ikke blir åpnet igjen. Det er f.eks. viktig at vi ikke verdibelegger hverandres følelser. Hvis jeg blir møtt med utsagnet: 'Slik bør du ikke føle', vil det lett føre til at jeg ikke våger si eller vise hva jeg føler. Det kan gi som resultat at kommunikasjonen blir utydelig. Andre vil nok gjette noe ut av mitt kroppsspråk, men de overlates til å gjette hvordan jeg har det. Det skaper utrygghet både hos avsender og mottaker. Når vi blir møtt med respekt for de følelser vi har, skaper det trygghet. Respekt for følelser er dypest sett respekt for den som har følelsene. Utsagn fra Dagens Karsten: 'Jeg ville bekymre meg mindre om hva andre synes om meg, hvis jeg hadde visst hvor sjelden de gjør det.' (21.juli)

Når vi erkjenner at det er jeg som eier mine følelser og du som eier dine følelser, firgjøres vi for hverandres følelser. Vi gir hverandre lov til å ha de følelsene vi har. Vi blir ikke ansvarlige for andres følelser. Vi gir heller ikke andre skylden for at jeg føler som jeg gjør. Da blir det ikke truende å lytte eller se andres følelser. Tvert imot: deres følelser blir en ressurs for meg til å forstå hvordan de har det og forstå budskapet de formidler. Det vil gjøre det lettere for meg å dekode budskapet som formidles, slik at det blir i samsvar med det meningsinnhold avsenderen har kodet inn. Utsagn fra Dagens Karsten: 'Si ikke: Du gjør meg rasende! Si heller: Jeg gjør meg selv rasende, men du har vært til søkkende god hjelp!' (19.juli)

Kommunikasjon mellom Gud og meg

I dette avsnittet vil vi kort peke på sammenhengen mellom det bilde en har av seg selv i forhold til sine følelser, Gudsbildet en har og hvordan dette påvirker kommunikasjonen mellom Gud og oss i bønnen.

Selvbilde

Dersom ikke følelsene har en naturlig og positiv plass i ens selvbilde, må en undertrykke, fornekte eller flykte fra en viktig del av seg selv. En vil bevege seg bort fra virkeligheten om eget liv og inn i et konstruert liv. En står i fare for at det viktigste i livet blir å ha en fasade som en selv, andre og Gud kan akseptere. En tenker kanskje at godt fasadearbeid innebærer gode relasjoner. Ingen må få vite hvordan jeg har det, hvem jeg egentlig er og hva jeg innerst inne tenker og føler. Et slikt fasadearbeid som har preg av å dekke over svakhet, nederlag og tilkortkommenheter er et usunt og slitsomt livsprosjekt. Det er skadelig mentalt og åndelig.

Et slikt negativt selvbilde virker negativt inn på relasjonen til seg selv, andre mennesker og til Gud! Jo lenger en fjerner seg fra virkeligheten i eget liv, jo mer overfladisk vil andre relasjoner bli. Kommunikasjonen vil bli tilsvarende overfladisk.

Skal en oppnå gode og dype relasjoner, må de preges av sannhet. 'Sannhet er min eneste kontaktflate for gode relasjoner, til mennesker og til Gud' (Maguns Malm) Skal en oppnå disse gode relasjonene, må en arbeide med eget selvbilde på en slik måte at en erkjenner mer og mer av hvem en er. Dette er en livsprosess og livsprosjekt. Jo mer en åpner opp av seg selv og setter ord på ens indre, jo dypere relasjoner kan en oppnå.

Da må en tale sant om både de svake og sterke sidene i sitt liv. En må våge å være ærlig om det en lykkes med og det en mislykkes med. En må våge å vise både de gode og de smertelige følelsene. Først da kan selvbildet begynne å bli helt. Da vil selvbildet bli i samsvar med virkeligheten.

I følge Guds ord kan vi ikke komme til sann erkjennelse om oss selv, uten at Gud forteller oss det. Det skjer når Gud forteller oss hvem Han er og når vi lytter til Hans tale om hvem vi er. Da er det vår arkitekt som snakker. Han som har skapt oss, skulle ha de beste kvalifikasjoner for å fortelle oss hvem vi er.

Gudsbilde

Ingen av oss har sett Gud. 'Jeg sier ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, har sett Faderen.' (Joh. 6,46) Bibelen gir oss likevel en beskrivelse av hvem Gud er. Her skal vi se på en side som har betydning for det tema vi snakker om her: Selvbilde og kommunikasjon av følelser.. '.. Jeg, Herren, taler sannhet og forkynner det som rett er.'(Jes. 45,19) Alt Han sier stemmer med virkeligheten. Han er ekte og kan ikke lyve. Han vil ha 'sannhet i menneskets indre'(Sal. 51,8) Han lengter etter ekthet i våre liv:'Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.' (Sal. 86,11) Det er for at hans fellesskap med oss skal baseres på gjensidig ekthet. Han spør også i dag: 'Hvor er du?' (1 Mos. 3,9) Han ønsker et ærlig svar fra oss. Gud er opptatt av hvor vi er, ikke hvor vi burde være. Gud liker ikke gjemmeleken. Derfor kaller han oss fram fra vårt gjemmested. Han vil ha oss ut av det mørke rom vi oppholder oss i når vi skjuler det vi ikke våger å vedkjenne oss i livet. Gud er allvitende, alt er nakent og bart for Ham. Vi kan ikke skjule noe for Gud, men Gud kler ikke av oss med makt. Han inviterer oss til å erkjenne sannheten om oss selv og droppe fasaden for Ham. Derfor lengter Han etter ærlige svar fra oss på hvem vi er og hvor vi befinner oss.

Denne sannheten om Gud er viktig når vi skal våge å erkjenne sannheten om oss selv. Vi mennesker orker ikke mye sannhet, men Gud orker hele sannheten om oss. Han har tatt konsekvensen av den og båret hele denne tunge byrden. Jesus ba om det var mulig å slippe bære vår syndebyrde til korset. Men det var ingen annen måte Gud kunne sette oss inn i fellesskap med seg på. Jesus fikk styrke til å bære straffen for virkeligheten om oss. ' Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.' (Luk 22,43) Når Gud inviterer til virkelighet er det for å lette byrden i våre liv. Sannheten frigjør, sier Jesus (Joh. 8.32) Virkeligheten om meg kan ikke vippe Gud av pinnen, men den kan vippe meg av pinnen slik at jeg mister fotfestet. Da skjer det for at jeg skal få et nytt fotfeste i Guds nåde og sannhet. Nåden kommer oss først i møte når vi har med Gud å gjøre. Det er i møtet med en nådig Gud at vi våger å lette på lokket i eget liv.

Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud møter mennesker som tar Ham på ordet og forteller sannheten om seg selv. Jesus sa om Sakkeus: 'I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn,' (Luk. 19,9) Om kvinnen som ble grepet i hor sa Jesus: 'Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!' (Joh. 8,11)

Disse og mange fler eksempler skal gi oss frimodighet til å komme inn i lyset med hele vårt liv og kommunisere hvem vi er. Det er ikke alltid like lett, verken innfor Gud eller mennesker. Vi er heller ikke like flinke til å møte hverandre på en god måte, slik at vi våger denne åpenheten overfor hverandre. Det finnes imidlertid ett rom og ett fellesskap, der vi kan kommunisere med hele oss om alt i våre liv! Vi blir tatt i mot med respekt og er elsket, uavhengig av hva vi forteller. Dette skjer i bønnefellesskapet med Gud.

Bønnen

'Bønnen er et beskyttet verksted der jeg, i mitt eget tempo og i nærvær av En som ikke blir sint eller skremt av det Han ser, kan prøve meg fram til en sannere måte å være på' (Magnus Malm)

Bønnen handler om samtalen mellom Gud og meg. I denne samtalen ønsker Gud å møte hele meg. Han møter alltid meg med hele seg! Da blir det viktig at jeg tar med alle mine følelser i møte med Gud. Skal jeg legge av mine følelser eller fortrenge dem i møte med Gud, blir det en viktig kontaktflate som blir borte. Det er ikke alltid lett å sette ord på sine følelser.. I bønnens rom trenger ikke setningene være fint formulerte, her kan vi komme med uferdige setninger eller enkeltord. I fellesskapet med Gud kan også slippe å sette ord på det en kjenner. Et sukke er et følelsesmessig uttrykk, gråt er også et følelsesspråk. Gud ser og hører alt. Vi kan også bare være stille: 'Vær stille for Herren og vent på ham!' (Sal. 37,7) Gud trenger ikke egentlig informasjon fra meg for å forstå min situasjon. Vi er fullt ut kjent av Ham. Likevel vil han gjerne lytte til meg også for at vi skal forstå mer av vår avhengighet av Ham.

Det kan da skje en vitalisering i Gudsforholdet. Vi begynner å erkjenne at Gud har omsorg for hele meg. De smertelige følelsene er like mye omsluttet av Guds oppmerksomhet som de gode følelsene jeg måtte ha. På denne bakgrunn trenger jeg ikke sensurere det jeg måtte samtale med Gud om. Gud vil ha usminket virkelighet.

Da blir ikke bønnen bare et verksted for å bearbeide forhold i mitt liv. Det blir et hvilens rom, et styrkerom. Gud blir min styrke også i min tjeneste for andre.

Øke følelsesbevisstheten

Tidligere er det nevnt at følelsesbevissthet handler om opplevelsesevne (oppmerksomhet og toleranse) og ekspressivitet (emosjonelt og begrepsmessig). Følelsesbevissthet er en viktig del av det å være et sunt og helt menneske. Det er viktig i alle nære relasjoner. Hvordan kan vi øve og styrke følelsesbevisstheten i våre liv?

Skal en endre noe, må en vite hva som skal endres. Skal en aktivt bidra til vekst, må en vite hva som skal vokse. Svært mange har et anstrengt forhold til følelsene sine. Følelsene kan være skambelagt. Mange bærer på frykt for å vise følelser de har. Dermed fortrenger en ofte hva en føler. Noen benekter bevisst hva de føler, det betyr at de lyver overfor seg selv og andre om seg selv. Løgn virker aldri frigjørende på et menneske. Det kan i lengden være helsefarlig. Mange er heller ikke klar over at ubevisste følelser styrer deres atferd i langt større grad enn de er klar over. For vår atferd gjelder også at 80% av den er knyttet til og styres av følelser og holdninger. Et ubevisst forhold til egne følelser kan dermed innebære en ubevisst holdning til egen atferd. Skal en få et fortrolig forhold til egne følelser, må en først kjenne etter hvilke følelser en har og så reflektere over hvilket forhold en har til dem. Eier en sine følelser, eller er de et fremmedelement i kroppen som en helst vil kvitte seg med. Kjenner en etter på denne måten er det mulig å ta tak i saken og gjøre noe med den.

Spørsmålsstillingen : Hva kjenner du? - er et godt spørsmål å stille for å få tak i følelsene. Mange vil nok i første omgang oppleve dette som et banalt og uvesentlig spørsmål. For noen oppleves det også skremmende. De vil tenke og si at følelsene har ingenting med saken å gjøre. Det kan være en oppriktig mening, men det kan også være en måte å vike unna et ubehagelig spørsmål på. Følelsene kan nemlig være smertelige. I tillegg kan en skjems over at en føler som en gjør. Derfor våger en ikke utlevere seg verken for Gud eller mennesker.

I et fellesskap kan en hjelpe hverandre med dette. Den enkelte må imidlertid sette grenser for hva en meddeler de andre i fellesskapet. Her er det viktig å vise respekt for den enkeltes grensesetting. Den som er trygg på sine følelser kan gjerne gå foran som et godt eksempel på å vise følelser. Der det er et visst trygghetsnivå, kan en gjerne utfordre hverandre på hva en føler. Om noen opplever en viss uro over dette, er det bare positivt. Mild angst gjenspeiler at det ligger en utfordring foran en. En slik opplevelse er ofte en forutsetning for at forandring kan skje.

I slike trygge fellesskap kan vi være speil for hverandre. Dette kan ta tid å oppøve. Den som har et fortrolig forhold til sitt følelsesliv kan gjerne modellere dette. Vedkommende kan bruke seg selv og sitt følelsesliv, for at andre kan se inn i dette. På denne måten kan følelser gjenkjennes, bli bevisste for den som har disse følelsene. I en sjelesorgsituasjon kan en f.eks. si: Når du forteller om dette, kjenner jeg på en smerte inni meg. Det er som jeg vil gråte. Samtidig kjenner jeg at jeg blir sint, fordi jeg opplever det så urettferdig det du er utsatt for. Så kan en evt. spørre: Er dette noe du gjenkjenner deg i? Eller en kan beskrive det en ser: Jeg ser at når du forteller det du nå gjør, blir stemmen din trist. Jeg merker at den skjelver og at du sukker. Kjenner du sorg inni deg?

Vise egne følelser

Å vise egne følelser handler om evnen til følelsesmessig og begrepsmessig å vise hvilke følelser en eier.

Noen har et velutviklet opplevelsesevne i sin følelsesbevissthet. De er oppmerksomme på sine følelser og tolerer dem. De kan også være i stand til å beskrive dem på en fullgod måte. De viser imidlertid ikke sine følelser overfor andre. Den følelsesmessige uttrykksmåten er helt fraværende i fellesskap med andre. Å vise følelser oppleves av mange som mindreverdig. Det er akseptabelt at følelsene har sitt bosted i oss, men de bør holdes innestengt i størst mulig grad. En erkjenner gjerne at en har følelser, men de skal ikke synliggjøres.

En slik fengselsstrategi for følelseslivet er dømt til å mislykkes. For det første er det ikke mulig å mure følelser 100% inne slik at de ikke er synlige for omverdenen. De vil tyte ut av kroppen på en eller annen måte. Om vi ikke ser det selv, vil våre medmennesker registrere det. For det andre vil en slik strategi når det gjelder følelseslivet i det lange løp virke ødeleggende på ens egen mentale og fysiske helse.

Å vise følelser letter trykket på den energien følelser utløser. Blir trykket innestengt som i en trykkoker, vil det komme til et punkt der en får overtrykk. Det resulterer i en eksplosjon. Ingen er tjent med det.

Det er ikke i alle sammenhenger at følelsene skal ha fritt utløp. Det kan skade både fellesskap og enkeltpersoner. Man må styre sine følelser på en måte som ikke bryter ned, men bygger opp. En må overveie hvordan en uttrykker de sterke følelsene en har.

Dagens Karsten: 'Det er ikke dråpen som får begeret til å flyte over. Problemet er at da dråpen kom var begeret allerede fullt, og det visste ikke dråpen. For den kom nettopp.'

Stole på følelser

Det er ingen automatikk mellom å erkjenne sine følelser og å stole på sine følelser. Følelser kan være upålitelige: De bor i kroppen og gir seg til kjenne, men er ikke helt å stole på. De mangler den objektive komponenten som gir dem full troverdighet. En grunn til dette er at det ikke alltid er lett å tolke signalene. En kjenner at kroppen gir signaler, men en vet ikke hvilke. Det kan skyldes at en ikke har godt nok ordforråd til å beskrive dem. I så fall trenger en utvide sitt ordforråd for følelser. Det kan også være at flere følelser er vevd i hverandre. Da er det ikke lett å sortere dem enkeltvis. Det blir da viktig å tolerere dem. En får ta tiden til hjelp. Da vil det etter hvert bli tydeligere hva følelsene signaliserer.

Forstå hva følelsene signaliserer

Følelser er også uløselig knyttet til hva ting betyr for meg. 'Betydningsopplevelser er også hemmeligheten til alle våre følelser. Det går faktisk ikke å føle noe for noen av oss hvis vi ikke opplever at dette betyr noe' (John Berglund)

Som eksempel kan en tenke på dødsannonsene i avisen. Vanligvis når vi leser de, kjenner vi lite eller ingenting. Skulle det derimot være en person jeg kjenner og som har betydd noe for meg, vil jeg med en gang reagere. Jeg vil kjenne sorg. Når vi kommer i truende situasjoner, vil vi oppleve ulike grader av frykt. Det avgjørende er konsekvensen av trusselen og hva den betyr for meg. Derfor kan vi oppleve situasjoner svært ulikt, rent følelsesmessig.

Skal jeg forstå mine egne og andres følelser, må jeg stille spørsmålet: Hvilket betydningsinnehold formidler denne følelsen? Hvorfor blir jeg glad når jeg møter kona og barna etter mange dagers fravær? Ganske enkelt fordi de betyr noe for meg. Jo mer noe betyr for oss, dess sterkere følelser har vi i forhold til de. Dette gjelder både gode og onde (smertefulle) følelsene.

Følelsene bærer i seg et verdi innehold. Det er ikke alltid vi er bevisst hvilke verdier følelsene springer ut fra. Følelsene er nemlig ikke primært knyttet til den intellektuelle delen av oss, hjerne og tanke.

Gjennom bearbeidelse av følelsene kan jeg bli meg bevisst hva følelsene signaliserer. Jeg kan bli klar over hva som er viktig for meg. Da får jeg også muligheten til å velge om jeg fortsatt ønsker det skal være viktig, eller om jeg vil nedgradere betydningsinnholdet. Kanskje jeg vil finne ut at saken ikke fortjener den verdi jeg har gitt den. Da vil en slik revurdering også virke inn på det rent følelsesmessige. Mange av oss trenger drahjelp i en slik erkjennelsesprosess. Vi trenger noen å reflektere sammen med.

Bedre kommunikasjon

Skal formidlingsevnen være god, må det så lang mulig være samsvar mellom signalene vi sender når budskapet formidles. Formidleren er ansvarlig for denne koordineringen mellom signalene. Det betyr at vi så langt mulig må sikre at de ordene vi koder budskapet med, samsvarer med det vi virkelig tenker og mener. Dernest må vi forsikre oss om at kroppen sender ut signaler som understreker eller forsterker den verbale formidlingen.

Tydelighet

Tydelighet er grunnleggende i all god kommunikasjon. Denne tydeligheten må gjelde både ordene og kroppspråket en formidler ved hjelp av. Som nevnt virker kroppsspråket fire ganger så sterkt som ordene. Derfor er det et poeng å bli seg bevisst sine følelser om en vil kommunisere bedre.

Frykt kan være en hindring for å kommunisere tydelig. Frykten kan skyldes at dem en kommuniserer med er sterke personligheter, mens en opplever seg selv som svak. Kommunikasjon vil da preges av usikkerhet fra den ene parten. Å være tydelig er et vågestykke for mange. En må ha et trygt fellesskap dersom en skal oppøve tydelighet.

Vi er ofte redd for å såre hverandre i vår kommunikasjon. Det er forsåvidt positivt, men dessverre fører det ofte til at vi blir utydelige. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom tydelighet og det å såre andre. Sårhet har oftest sammenheng med harde ord, manglende respekt og urettferdige beskyldinger å gjøre. Dagens Karsten: 'En følelse blir til når det skjer noe rundt meg som berører noe inni meg' (29.januar)

Sannhet

God kommunikasjon innebærer at det jeg formidler er sant. Vi tenker ikke her først og framst på objektiv sannhet, men at budskapet er i samsvar med det jeg tenker, føler og opplever. Ærlighet er i denne sammenheng et annet ord for sannhet.

Gud er sannhet og vil sannhet. Det skal også vi strekke oss etter. Vi må øve oss i å lyve mindre om våre liv og våre smertelige opplevelser. Det er som regel det svake og smertelige vi lyver mest om. Det kan være egne svakheter eller mislykkethet eller ord som har smertet oss dypt. Disse smertepunktene sitter ofte dypt i vårt følelsesliv. Derfor er det viktig å bruke tid på å kjenne hvordan en har det, og deretter på en ærlig måte uttrykke det i ord og kroppsspråk.

Våger en å være ærlig kan det oppleves som å miste fotfestet. Men en vil oppdage at en mister mindre av seg selv enn en får igjen. Ærlighet handler dypest sett om å finne seg selv og vedkjenne seg sannheten om seg selv.

Dagens Karsten: 'Det er bedre å være mislikt av noen ved å være den jeg er, enn å være likt av alle ved å være en jeg ikke er.' (14.sept)

Respekt

Respekt for hverandre er en forutsetning for god kommunikasjon. Det innebærer at en lytter til hverandre og tar hverandres synspunkter på alvor. En tillegger ikke den andre synspunkter en bare gjetter eller antar at vedkommende har. Respekten gjelder også den ikke-verbale kommunikasjonen. Opplever en sprik i budskapet, oppklares det ved en tilbakemelding i form av spørsmål. Påstander om den andre låser fort en kommunikasjon. Det en kommer med da har form av en konklusjon, hvor en selv har lagt premissene. Respekt innebærer at en responderer på det andre formidler. Det kan være fort at en begynner å snakke om seg selv, av angst for hva den andre måtte komme med av betroelser. Det er dumt hvis det var den andre som skulle komme med sin fortelling nå, ikke du.

Dagens Karsten: 'Å kritisere er lettere enn å ta ansvar, men det er ikke mye verdt!' (24.juli)

Rammebetingelser

I fellesskapet med Gud kan vi utlevere oss hundre prosent. Vi trenger ikke holde noe tilbake. Gud ønsker at vi skal legge alt i våre liv for hans føtter. Han vil ikke støte oss bort. Han fordømmer oss ikke. Gud, som er kjærlighet møter oss på en fullkommen måte.

Våre kristne fellesskap skulle gjenspeile hvem Gud er, i ord og i handling. Dette fellesskapet er imidlertid preget av at det består av syndige mennesker. Skal vi være oss selv og våge sannhet om våre liv i slike fellesskap, er det noen klimafaktorer som må være på plass. Hvis ikke de er det, vil vi heller ikke makte være oss selv helt og fullt i fellesskapet. Ledere i slike fellesskap har et spesielt ansvar for å skape et slikt klima.

Ekthet.

Ekthet betyr at det er samsvar mellom det jeg står fram som og det jeg faktisk er. Da må jeg også være villig til og åpen for å kunne utrykke i ord og væremåte de ulike følelser og holdninger jeg har. Det gjelder både de følelser jeg liker og de jeg ikke liker. Dette må skje på en varm og omsorgsfull måte. Ekthet hos en person smitter med stor sannsynlighet over på de andre i fellesskapet

Akseptasjon

Akseptasjon betyr at en godtar hverandre og oppfatter hverandre som mennesker med ubetinget egenverdi uansett stilling, følelser og atferd. Når en person opplever at han er respektert uavhengig av hva en tenker, sier eller gjør så vil dette skape en så trygg atmosfære at han våger å stå fram enda mer. Han aksepterer lettere seg selv. Da er også muligheten til stede for at endring kan finne sted. Da våger han kanskje gå inn i de smertelige rommene i eget liv og kjenne på hvilket budskap følelsene formidler. Han vil lettere kunne formidle dette for at andre skal forstå hvordan han har det akkurat nå og i beste fall få hjelp om nødvendig.

Empati

Empati innebærer evnen til å leve med i andre menneskers følelser og kunne formidle dette til den andre. Empati er en prosess som krever både intellekt og følelser. En må være så objektiv at en forstår årsaken til følelsene for å kunne gi hjelp. En annen måte å uttrykke det på er: 'Empati innebærer å oppleve kvaliteten i en følelse eller stemning uten å ta stilling for eller i mot'. Den som viser empati tar ikke stilling til følelsene som rette eller gale, dumme eller fine, for eller i mot. En forstår følelsene intellektuelt, samtidig som en har emosjonell evne til å kjenne kvaliteten i andres følelser. Når fellesskapet preges av empati, vil en kjenne en varme som gjør det godt å ta av ytterklærne. En kan være ærlig om livets innerside. Fasaden får underordnet betydning.

Støtte og utfordring

De tre ovennevnte klimafaktorene (ekthet, akspetasjon og empati) kan sammenfattes i begrepet støtte. Denne støtten er helt avgjørende for om en kjenner et trygt klima i fellesskapet. Da vil forutsetningene være til stede for endring og vekst. Da vil en kunne utfordre hverandre til økt følelsesbevissthet og bedre kommunikasjon. Det er da viktig at ikke angstnivået blir for sterkt, i så fall kan noen trekke seg tilbake. Mild angst er imidlertid en positiv forutsetning for at endring skal finne sted.

Kjærlighet

Når en opplever at andre vil meg noe godt, åpner det døren for en endrings-og vekstprosess som skjer i fellesskap med den eller de som viser meg kjærlighet. 1. Kor. 13 gir en beskrivelse av den fullkomne kjærligheten:1 Kor. 13,4,7-8: 'Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.' Denne kjærligheten elsker betingelsesløst. Styrken er ikke avhengig av hvordan den som blir elsket har vært eller er. Fullkommen kjærlighet kan ikke annet enn elske. Dette berører både følelser og vilje!

I møte med en slik kjærlighet er det mulig å være seg selv helt og fullt. Her er rom for svakheter, nederlag og oppreisning. Her er rom for endring og vekst. Det er kun hos Gud vi møter fullkommen kjærlighet. For Han er kjærlighet. Samtidig ønsker Gud at Hans barn skal gjenspeile denne kjærligheten. 'Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.' (1 Joh. 4,11)

Vi har noe å strekke oss etter.

Oppsummering

Ingen av oss kan flykte fra våre følelser. Det er like umulig som å springe fra sin egen skygge. Følelsene bor i kroppen. Noen følelser er gode mens andre er smertelige. Følelsene er en vesentlig del av det å være menneske. Et godt forhold til egne og andres følelser er avgjørende for å være et sunt og mentalt friskt menneske. Vi har brukt uttrykket følelsesbevissthet for å beskrive dette forholdet. Med dette mener vi evnen vi har til å oppleve følelser og evnen en har til å uttrykke dem i ord og kroppsspråk.

Kommunikasjon handler om formidling. I denne sammenheng snakker vi om et budskap, en holdning som formidles. Det skjer både gjennom ord og kroppsspråk. Som nevnt virker kroppsspråket fire ganger så sterkt som ordene. Derfor er det et poeng å bli seg bevisst sine følelser og hvordan de kommuniserer om en vil bli bedre i dette.

Ingen av oss makter å møte hverandre på en måte som gjør at vi mestrer åpen og god kommunikasjon om følelser hundre prosent. Det kan bare skje med Gud som samtalepartner. Derfor blir bønneplassen et av de viktigste stedene vi kan ha for å arbeide med følelsesbevissthet og kommunikasjon.

Ut fra egen erfaring tror jeg økt fokus på følelsesbevissthet vil gjøre den enkelte av oss mer vitale. Vi blir hele mennesker. Det gjør at vi får et godt forhold mellom hvordan vi har det følelsesmessig og hva vi gjør med følelsene opplevelsesmessig og hvordan vi uttrykker dem.

Omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund