Overlevering
Forskere regner med at mye av dens skriftlige nedtegnelse av Det Gamle Testamente (GT) fant sted omkring år 1000 f.Kr.
Den skriftlige nedtegningen ble først gjort på papyrus og så pergament. Dette er forgjengelig materiale, derfor måtte en stadig skrive av de utslitte bokrullene.
Da er det klart mulighet for feilavskrivning, men nyere funn har vist hvor pålitelig denne overleveringen er.
Før funnet av Dødehavsrullene var de eldst kjente håndskriftene av GT fra ca 1350. Da Dødehavsrullene ble funnet i 1947 hadde en plutselig håndskrifter til nesten hele GT som var 1400 år eldre! Selvsagt var det variasjoner i skrivemåten, men ingen av disse endrer noe vesentlig ved det saklige innholdet.
En blir tvertimot forundret over hvor nøyaktig tekstene er blitt overlevert. De som skrev dem av visste at det var hellige bøker. Derfor skrev de bare ett og ett ord og kontrollerte to ganger at de hadde skrevet riktig.
Men hva med den muntlige overlevering før den tid? Her var det vel mulighet for mange feilkilder?
Nyere forskning har vist at muntlig overlevering var like nøyaktig som den skriftlige. Det var spesielle personer som ble utpekt til å bringe historien videre til neste generasjon. Når de fremsa fortellingene skjedde det dessuten med en viss rytme og melodi, slik at en lett merket om det manglet noe i budskapet.
I jødedommen ser vi også at rabbinerne lærte sine elever å kunne utenat det de sa. Slik var det også med Jesus: Hans disipler måtte lære Jesu ord og gi det videre nøyaktig slik Mesteren hadde sagt.