Vingårdssøndagen (14. søndag i treenighetstid): Regning uten vert?

FORORD: Vingårdssøndagen er i september, da innhøsting pleier å skje. Drueinnhøsting må skje i rett tid, etter frukten er moden og før høstregnet ødelegger den. Da gjelder det å samle alt tilgjengelig mannskap for å berge avlingen. Vi kalles også til å delta i en innhøsting.

TIL DAGEN OG TEKSTENE: Tekstene bærer tydelig preg av innhøsting og at de hellige søker til Guds rikes vingård i arbeid og tjeneste. Det er en tjeneste med et håpsaspekt om en endelig seier. Det gjelder at de som er kalt som hellige, også lever det ut.

LESETEKSTER: Jes 27,2-6: ISRAEL SOM VINGÅRD: Hos profeten Jesaja møter vi bildet om Israel som en vingård, bl.a. her og i Jes.5. Mens beretningen i Jes.5 i hovedsak har et domsaspekt, har denne teksten også et håpsaspekt ved seg. Håpet er imidlertid betinget av at Israel søker vern hos, og slutter fred med Herren(v5). Om ikke, så vil Gud gå til strid og brenne opp hagen (v4). Kanskje i håp om at det opp av asken vil stige en ny fruktbar hage. Guds løfte har sin oppfyllelse særlig ved én mann.

1 Kor.1v1-3: JESUS ER MESSIAS: Ca. 3 år etter at Paulus hadde bodd og arbeidet i Korint ca. 1 og et halvt år, var det på tide med en gjennomgang av sitt forhold til Korint-menigheten. Sostenes som nevnes som medforfatter, kan være den synagogeforstanderen som ble banket opp for å provosere fram en reaksjon hos øvrigheten. Det er tegn på at kommunikasjonen skjedde også via andre kanaler, men det var behov for en bearbeidet gjennomgang -i brevs form. Det skjedde etter fraternalisering og partier innen menigheten. Til grunn for gjennomgangen legger han sitt eget apostelkall. At Paulus ble kalt til Kristi Jesu apostel, skjedde tydelig ved Guds vilje. Når Kristus (Messias) står foran navnet Jesus, så blir det som en tittel (den salvede). Til slutt i teksten står 'Jesus Kristus'. Da er det mer som en bekjennelse n å regne (Jesus er Messias). I det tilfellet står tittelen foran navnet: Herren! Menigheten er helliget i Kristus (Messias) Jesus, og kalles til å bli det de er, i liv og virke.

Evangelietekst: Matt. 20v1-16: Slik skal de siste bli de første og de første de siste.

NÅDEPRINSIPP -IKKE TARIFF: Sammenhengen teksten står i, er Jesu disippelundervisning. I kapitlet foran står beretningen om den rike unge mannen. Peter så den hendelsen og hadde, i motsetning til den rike unge mannen, forlatt alt og fulgt Jesus. Så spør han Jesus hvilken lønn han og de andre disiplene skal få. Jesus avviser ikke spørsmålet. Teksten starter med et 'For', som viser tilbake til versene umiddelbart foran vår tekst. Så kommer Jesus med advarende ord -om at mange som er de første skal bli de siste og omvendt. Det er ulike sider ved disiplenes og menighetens liv som belyses, særlig hva disiplene 'skal få'. Lignelsen som fortelles om arbeiderne i vingården står slik som en illustrasjon på at 'mange av de første skal bli de siste'. Et slikt poeng er relativt ofte inne i Jesu forkynnelse om jødene i forhold til hedningefolkene. De som først ble utvalgt, til å bre Guds frelsesplan utover til alle folkeslag, ble som folk betraktet ikke funnet verdige å bli med til det nye løfteslandet. Selv om lønnen er garantert fra Guds side, vil likevel den innbyrdes fordelingen stride mot menneskelige tariffprinsipper. Det å sammenligne seg med andre, deres evner og belønning, er noe Gud hever seg over. Han gjør med sitt som Han vil, og om ingen kan klage over hva de selv får, har de ikke noe med Guds avlønningsprinsipp overfor andre. Det er et prinsipp ut fra nåde, og ikke fortjeneste. Slik sett skiller det seg fra poenget i forrige helgs prekentekst, der tjenerne fikk ulik belønning. Men der var det noen som ikke arbeidet, her er samtlige involverte i tjenesten, selv om det er stor forskjell i varigheten.

SISTE KRAFTANSTRENGELSE: Selv om vingården som nevnt brukes som bilde på Gudsfolket i GT, har teksten også et misjonsaspekt. Vingårdseieren oppfordrer alle som hører til å gå inn i tjeneste, i forhold til innhøstingen. Det gjelder selv om mesteparten av dagen, som kan være et bilde på livslengden, er passert. Innhøstingen i slike vingårder, må som mye annen innhøsting, stå i rett forhold til modning, vær og avlingens bestandighet. I de kritiske dagene, gjerne i slutten av september, fra avlingen var moden til høstregnet ødela den, var dagene og timene verdifulle. Da kunne det trengs med all den hjelp som var å oppdrive. Hadde lignelsen blitt fortalt i Norge, kunne det kanskje ha dreid seg om vinterfiske i Lofoten. At det er en vingård som ble omtalt i lignelsen, er ut fra en lokal kultur, der vann var udrikkelig -samt at vingård benyttes som bilde i GT (lesetekst).

VINS UNDERLIGGENDE BETYDNINGSom følge av dette, var det vin som ble drukket til måltider og i fest. Om vinkvaliteten visste de at den var best, om den ble gammel. Arbeid i vingården har dermed et underliggende gledesmoment ved seg. For Jesus som snart skulle spise påskelammet og dele vin og brød, som tegn på sitt legeme og blod, hadde det også en underliggende betydning. Vinen som da ble drukket, ble sagt å være hans blod som han ga for de som tar i mot det. Et bakgrunnsmoment, var at vingårder i Israel på Jesu tid lå på okkupert territorium. Mens de tidligere hadde vært eid av jøder, var de store og verdifulle eiendommene ofte overtatt av okkupanter. De tidligere eierne måtte livnære seg som fattige dagarbeidere, et system som har stor utbredelse mange steder den dag i dag.

DET DAGLIGE BRØD: Mens datidens slaver nøt en viss grad av beskyttelse fra sine herrer, fantes det ikke noe slikt for dagarbeidere. Om de ikke fikk arbeide en dag, måtte de gå sultne neste dag. Det fantes ikke noe sikkerhetsnett som beskyttet mot sykdom og arbeidsløshet. En vond og vanskelig sirkel, som kan være den underliggende årsak til at vingårdseieren i lignelsen avlønner som han gjør. Av samme grunn var det bestemmelser i Moseloven mot å holde igjen lønnen for dagerbeidere til neste dag. I en slik sammenheng får bønnen om det daglige brød, -som innebærer alt vi trenger for å leve, i 'Herrens bønn', en ny dimensjon for oss. I en slik setting var det sikkert ille å gå uvirksom og vente på et tilfeldig arbeidstilbud, når en visste at en ville få problemer med å skaffe mat til seg og sine dagen etter.

DAGLØNN FOR OVERLEVELSE: Selv om en denar ikke var mer enn det som trengtes til livets opphold, så dekket den likevel det nødvendige for å overleve. Da jordeieren avtalte daglønnen tidlig om morgenen, fulgte han 'standard tariff'. Selv om arbeiderne måtte tåle en tiltagende varme og østavind, var de nok likevel glade for å være blant de utvalgte. Det fantes nok B-mennesker den gang også, eller så hadde arbeiderne han traff senere på dagen gjort seg ferdig med et oppdrag allerede. Uansett gikk han og kalte inn flere arbeidere. Løftet var 'Jeg vil gi dere det som rett er.' Med tariffsyn var det nok mindre enn de som arbeidet og slet hele dagen. Men tatt i betraktning det lave lønnsnivået, måtte de ha en full daglønn for å kunne forsørge seg og sine. At en jordeier gikk ut i 9.time og søkte arbeidsfolk, var bemerkelsesverdig. Kanskje var det akkurat i vinhøsten at det skjedde? At han gikk ut igjen i den 11.time, én time før kvelden (kl.18), var uhørt menneskelig sett. Det må ligge noe spesielt til grunn i Guds syn på nødvendigheten av å høste inn det som var mulig, mens det ennå var anledning.

AVLØNNING OG ONDE ØYNE: Da han kommer siste gang, spør han hvorfor de ikke har vært i arbeid. Det kunne jo være 'unnasluntrere'. Men de hadde faktisk blitt oversett, vært 'unødige'. Det var vanlig skikk ved avlønning å begynne med de siste, slik at de første kunne danne seg en formening om hva de ville få, om det ikke var avtalt. Her er det også rammen som lignelsen ble fortalt i, at de som sist kom i kontakt med Guds vingård, først skulle få lønn. Gud handler i tråd med sin vektlegging av fattige og underpriviligerte. At han så bli møtt av 'onde øyne' på at han gir mer enn han trenger av det som er sitt, får stå for de 'ond-øydes' regning. Det var et vanlig trekk i kulturen at en mente at fiendtlige blikk kunne ha en negativ betydning for dem som fikk det. Ofte er folk i de kulturer da negative til å bli fotografert, da sjansen for at noen skulle se på dem med onde øyne øker. I vår del av verden har vi hittil begrunnet slikt mer i psykologi enn magi. Men med den fokusering på magi som har foregått i noen tiår i media, f.eks. barneTV, kan en lure om kanskje magi er på vei tilbake igjen? De kjente godt til det i en GT-kultur. At slikt fritt skal prakkes på barn og unge, mens de skal 'forskånes for' kristelig påvirkning -sier noe om hvor avkristningen er kommet lengst her i landet. Det sier også noe om snevert perspektiv og liten forståelse, hva 'religionsnøytralitet' angår.

LIGNELSENS HISTORISKE KONTEKSTI den historisk-kulturelle sammenhengen lignelsen ble fortalt, kan den fungere som en begrunnelse for hvorfor jødene tilsynelatende skal komme i annen rekke i forhold til hedningefolkene. Gud lar seg ikke styre av menneskelige rettferdsbegreper. Hans rettferd er ikke en rettferd basert på kalkulator og enhetspriser. Hans omsorg gjelder alle, uansett hvor mye de har fått anledning til å tjene. Og han ønsker at alle skal få det de har behov for. Det nye i Jesu lære innbefatter nettopp dette: frelsen skjer ikke som en belønning for menneskelig slit, men kommer som en 'nådelønn'. Det helt vesentlige i denne lønnen skyldes Guds utvelgelse, kall og raushet. Har vi den samme slags romslighet og raushet i vårt syn på mennesker?

AKTUALISERING: I våre dager, er det blitt en tendens i tiden at det er 'fornemt ikke å engasjere seg'. I likhet med de gamle stoikere, vil flere av dagens intellektuelle heller 'sitte på gjerdet,' uten å forplikte seg. Det kan lignes med et fotballpublikum der flere tusen med desperat behov for mosjon, sitter og skriker til to lag med 10 utespillere, som får et stadig mer desperat behov for hvile. Men livet på gjerdet, eller tribunen, har sin pris. Gleden over å oppleve seg som Guds redskap som betyr noe for andre, må vi se langt etter. Herren Jesus har mange tilhengere, men få etterfølgere.

HVA DET DREIER SEG OM: Uansett hvor gamle vi er blitt, er det grunn til å komme seg ut av 'menighetens arbeidsledighetskø'. Det er stadig et behov for arbeidere i Guds rike. Og lønnspolitikken symboliserer noe av hovedpoenget. Den lønnen det dypest sett er snakk om, å bli medborger i himlenes rike: den kan ingen fortjene seg til. Lang og tro tjeneste kan gi noen grunn til å tro en har 'forrang til himmelen'. Da glemmer en at om ikke tjenesten er gjort i og gjennom vingårdsbonden, så har den liten verdi. Å komme inn i Himlenes Rike, er noe en fødes inn i, ikke noe en fortjener. Og frelsen kan ikke deles opp. Enten er en borger av Guds Rike, eller en er det ikke. Jesus kom for å gjøre Guds frelsesrike tilgjengelig for alle. Gud vil ha alle med.

NÅDE ELLER RETTFERDIGHET: Lignelsen må altså sees i sammenheng med det forutgående(Matt.19v28), at disiplene skulle få sitte på 12 troner og dømme Israels 12 stammer. I følge Colin Brown skal lignelsen oppmuntre dem til ikke å søke sitt eget, men godta det som Gud gir dem. Om noen 'står på krava' og hevder at Gud skal lønne ham rettferdig, kan de risikere nettopp det (Gal2v16). Men etter rettferdighetens lov oppfyller vi ikke inngangs-kravet til Guds rike (hellighet og fullkommenhet-1Kor6v11). Det har en annen oppfylt for oss (Rom3v24), og vi må passe oss at vi ikke taper selve saligheten (Rom4v6) i iveren etter å lønnes for strevet (Ef2v8-9). Gud gjør med sitt som Han vil, og vi må passe oss for å tenke at vi har krav på noe fra Ham (Carl Fr. Wisløff)

UT I LIVETt: Tiltalen i dag blir å svare ja til Herrens kall om tjeneste, om den kommer sent eller tidlig. Troen får høre at Herren er interessert og avhengig av vår innsats. Takken kommer for at Herren gir det vi trenger, og at samtlige er verdifulle i innhøsting for Guds Rike.

BØNN: Kjære Gud, la oss være villige til å brukes av deg. La ikke egen velferd komme i forkant av ditt Rikes utbredelse.

VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag, Den gode jord ,Tekstverkstedet i V.L. og Før Helg i L.P. 12.sept. 2014.

Omsatt til .htm-format av Asbjørn Lund.