9. søndag i treenighetstid: Guds løfter oppfylles i hans Sønn

TIL DAGEN OG TEKSTENE: I denne perioden har tekstene tema om livet i Guds rike. Gud inviterer samtlige som ønsker fellesskap med Ham til å komme. Både Hosea teksten og evangelieteksten innledes med et innbydende: Kom! I teksten fra Romerbrevet, er det Paulus som hevder at ingen problemer kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Gud innbyr, ved sin Sønn, den trette til fellesskap med seg -i arbeid og hvile (v28-29).

Lesetekster: Hos. 6v1-3: OPPFORDRING TIL OPPGJØR: Profeten har i slutten av forrige kap. framført en knusene domstale mot Juda og Efraim. Nesten som vanlig søker de heller fremmede guder og hjelpere, enn å søke til Herren. Profeten står i mellom folket og Gud i en vanskelig dobbeltrolle for ham. En sann profet formidler ord fra Gud inn i en aktuell virkelighet. Samtidig vil en profet opptatt av folkets beste, opptre som en personlig talsmann for at folket igjen skal søke Gud. Det er det Hoseas gjør i v1: Kom, la oss vende om til Herren -innleder han med. I en situasjon hvor Gud har sagt han "vil vende tilbake til mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød skal de lete etter meg," så ligger utspillet hos folket. Det er de som har forlatt Gud. Gud vil ikke tvinge seg inn på dem, selv om han kunne så vil han ha en relasjon basert på fri vilje. Det er ikke hos Gud, hindringen for å vende om ligger. Det er hos folket selv. Selv om Gud slo, så ønsker han også å forbinde. De to neste versene (v2-3) er brukt av kristne gjennom tidene i forbinsdelse med Jesu død, oppstandelse og gjenkomst. Etter teksten uttrykker Gud sin tvil i forhold til hva han gjøre med folket. Deres kjærlighet er kortvarig, mens Gud ønsker folkets varige kjærlighet framfor død gudsdyrkelse og offervesen.

Rom.8v31-39: TEKSTENS KONTEKST: Foran i kap. 8 har Paulus fastslått at i Kristus Jesus er det ingen fordømmelse, fordi Åndens og livets lov har satt oss fri fra syndens og dødens lov. Det er i Ham at alle Guds løfter virkeliggjøres. Det som skjedde ved forsoningen og oppstandelsen er en objektiv virkelighet, som ingen subjektive erfaringer kan rokke ved. Paulus taler av egen erfaring når han snakker om lidelser og forfølgelser. Det som det hele avhenger av, er hvem vi tilhører. Hvem sitt lag er vi på? Det som går igjen i teksten er at ingen andre skapninger kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Verken djevel eller demoner, ny-ateister eller vranglærere. Det er likevel en underforstått forutsetning, som vi så eks. på i Hoseas-teksten. Dersom vi selv lar oss forlede og manipulere vekk fra troskapen mot Gud: om vi ikke lenger står i kampen med Guds folk men gir etter for press og overmakt, og glir bort fra håpet vi har i Jesus Kristus, da vender vi tilbake til syndens og dødens lov som starten av kap. 8 omhandlet.

Prekentekst: Matt.11v28-30: GRUNNLAGET -FOR FRED MED GUD: Hva er grunnlaget for det som står i dagens tekster? Grunnlaget er, som for alt annet i kristendom, Jesu stedfortredende frelsesverk -der han beseiret død og dom. Som en følge av dette kan alle som kommer til Ham, som tar i mot ham i omvendelse og tro (Matt 4,17)-kjennes å være Guds barn. Gud ser på sine barn gjennom sin eneste fødte Sønn, Jesus Kristus (Joh 3,16). I Ham ser Gud at sin lov er oppfylt, og et fullkomment liv er levd. Slik kjennes vi rettferdige for Gud i troen på hans Sønn Jesus Kristus (Rom 3,24).

OPPFORDRING TIL 'UMYNDIGE': Dagens tekst inneholder et av de mest kjente 'manna-korn' versene (v28), som mange er glade i og har lært utenat. Det er en god ting, men det er også et viktig poeng at også 'manna-korn' ordene fortjener å bli studert i den sammenheng de står i. I kap. 11 er temaet Kristus-vekkelse og frafall (Matt11v1-24). Jesus har refset byer fordi de ikke hatt hørt og tatt i mot budskapet Jesus hadde forkynt for dem. (v20) Vår tekst hører tematisk sammen med de tre versene foran: der løfter Jesus blikket og priser Gud fordi han har skjult dette for rike og forstandige, men åpenbart sannheten for umyndige små(v25-27). Ingen kjenner Gud uten Sønnen og den han vil åpenbare det for (v27). Det ligger en skjult visdom hos Gud her: Gud ønsker både at alle skal bli frelst, og komme til sannhets erkjennelse (1Tim2v4), og samtidig gir han en spesiell håndsrekning til umyndige små. Kan det være for at mennesket ikke skal mene at de selv har tenkt seg fram til frelsende innsikt? Guds gode vilje er at vi overrekkes frelsen som en gave (Ef2v8-9), ikke som påskjønnelse for tankevirksomhet, som bare kan komme noen til gode. Mennesket er avhengig både av at Gud åpenbarer evangeliet for dem (Rom 10,14), og at de selv gir sin tilslutning til det-ut fra den frie vilje de har fått -til å nekte å gjøre det.

JESUS ER GUDS VISDOM: Utropet 'Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder' ser ut til å være rettet til alle. Det står ikke noe om at det bare er for disiplene. Eneste betingelse var at de som hørte kallet, hørte og gjorde etter det: Erkjente sin avhengighet til Ham. Nå hadde utsagnet sin parallell i Jesu samtid: I Siraks bok (51v23) står det tilsvarende: "Kom til meg, dere som er ulærte, slå dere til i min skole" Bokens forfatter navngis til Jesus, sønn av Sirak, og den er skrevet ca. 180 f.Kr. Det er likevel forskjell på hvordan Jesus fra Nasaret forkynte det: Hos ham er det ikke en skole som formidler Visdom. Det er Ham selv som spiller Visdommens rolle. I GT er visdommen en person, som helt fra opphavet bor hos Gud vår Far (O8v22f). I NT lærer vi at visdommen i GT er innebygd i Kristus selv ('visdomskristologi').

HJELP OG AVLASTNING: Om vi er ute og går med en tung bør, er det antagelig et par ting vi ønsker mer enn andre: Et godt bæreredskap og mulighet til hvile og komme til krefter underveis. Jesus er ikke bare opptatt av vår tjeneste for ham. Da han kalte til seg disiplene, var det fordi de skulle være i lag med Ham og så at han kunne sende dem ut. Relasjonen, fellesskapet gikk forut for tjenesten. Mens vi gjerne er bortskjemt med sekk med god meis, ble det redskapet som ble brukt på Jesu tid, kalt et åk. Det minte nok en del om det gamle norske bæretreet, laget for å fordele vekten utover skuldrene på den som bar børa. Livet som kristen er ikke vektløst, ikke heller byrdene vi får å bære. Men Jesus inviterer oss til å ta hans åk på oss, og lære av ham. Hans milde sinn gjør at vi også skal finne hvile for vår sjel. Et åk som er godt tilpasset den enkelte og en byrde som er lett, gjør vandringen mye lettere enn den ellers kunne blitt.

TIDENS PÅKJENNINGER: Hvilke begrensninger har disse tekstene. Begrensningene ligger først hos oss selv, og så i forhold til andre mennesker. Selv om vi vet det ovenfor i hodet, er det ikke alltid like lett i praksis. Tunge tanker, bekymringer og depresjon kan trenge inn, gjerne om natten -også hos kristne. Heller ikke verdenssituasjonen er noe lystelig om dagen, det er krig og rykter om krig. Kristendom er ikke noen 'quick-fix'. Selv om Gud ikke fordømmer oss, er det gjerne noen mennesker som gjør det. Motstand mot (Matt 24,12), alternativer til og desinformasjon om kristen tro er i ferd med å sige inn i landet -lenke. Men om vi lar dette sige inn og gjøre oss motløse, lyder Jesu oppfordring igjen og igjen: 'Kom til meg, alle som strever..'

FAKTA OG FØLELSER: Om vi ikke kjenner oss så trygge og rolige alltid så er Guds kjærlige nåde nok til å frelse, uansett hvordan vi føler oss. Gud kjenner oss rettferdige p.g.a. Jesus frelsesverk (Rom 3,25-26), uansett våre følelser (Rom 3,28). Søndagens tekster er en oppfordring til alle om å komme og oppleve den frigjørende hvile det er at om vi selv og andre mennesker fordømmer oss, så kjenner Gud dem som tror, rettferdig -uten noen fordømmelse. Det gir grunn til hvile i vår daglige kamp. La det være vår enkle tro at midt i vansker og bekymringer, så får vi erfare at Jesus vil være i lag med oss. Da kan vi legge alt over på Ham, og og vi kan få erfare Guds fred. Det er en fred som verden ikke kan gi.

UT I LIVET: Tiltalen i dag kommer av utropet: Kom til meg, alle som strever og bærer tunge byrder. Troen hører at Jesus tar i mot samtlige som kommer og vil dele hans kår, uten bebreidelser eller innsigelser. Takken kommer av innbydelsen og Jesu løfte om å finne hvile for kropp og sinn.

BØNN: Barmhjertige Gud, takk for at du er en Gud som ser den enkelte. Let etter oss når vi går oss bort i tvil og triste tanker, og skap tillit til at du vil ta imot dem som kommer til deg (Joh 6v37).

VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag og Den gode jord.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn Lund.