20. Søndag i Treenighet: Vennskap, omsorg og gjestfrihet
Forord: En søndag som står i relasjonenes tegn. Vi kan ikke bestemme hvem som skal være våre venner, men vi kan vise om vi ønsker vennskap og vise folk at vi setter pris på dem. Nærmere bestemt er det søskenkjærligheten som står i sentrum. Kjærligheten som nevnes er den guddommelige agape-kjærligheten, mens den erotiske (eros-) del av kjærligheten ikke står omtalt i NT. Det kunne spart mange konflikter og misforståelser, bare å være klar over det.
Til dagen og teksten: Tekstene for dagen handler om vennskap, søskenkjærlighet, gjestfrihet og at Jesus ble herliggjort gjennom sin venn Lasarus.
Lesetekster: 1Sam18v1-4: I tidligere tider var gjerne spørsmålet hvem en var, nært knyttet til hvem en var sønn av. Det ga en plass i familietreet og en fikk plassert vedkommende i forhold til mulige ættestrider og vennskapsforbindelser. Derfor da Saul ville finne ut hvem David var, spurte han hvem han var sønn av. Saul måtte ha blitt fornøyd med svaret, og i det minste måtte han være fornøyd med bragden David nylig hadde gjort, med å felle kjempen Goliat -og slik redde Israel fra ydmykelse og nederlag.
Det var kanskje heller ikke så dumt at kongssønnen Jonatan ble venn med David og la inn et godt ord om ham, hos opphavet. David ble heretter med i kongens hird, men vi vet fra Goliat-beretningen at han ikke akkurat var velutrustet hva våpen og rustning angikk. Jonatan pakten skulle senere redde David fra kongens vrede, og utrustningen han fikk gjorde sikkert at han kunne fungere bedre i strid og således berge seg gjennom krigene Saul førte. Men Janteloven gjaldt allerede den gang..
Hebr.13v1-3: Godhet, vennlighet og gjestfrihet. Det er gode egenskaper som vi trenger å ta vare på i våre dager. Det å huske på sine egne og vise gjestfrihet er en oppskrift for vennskap. Så skal ikke bare fokuset være våre nærmeste, men de som virkelig trenger omtanke. Det er i dag flere som lider for sin tro enn noen gang tidligere, også fordi det er så mange flere kristne i verden enn før. De som sitter innesperret blir oppmuntret av at noen husker på dem, sender dem brev, ber for dem og ev. skriver og ber om deres løslatelse. De som er fastlenket, lider og blir mishandlet, og Jesu søsken, hører til det samme legemet (1Kor12v25). Dermed gir det mening å tenke at det er vår egen kropp det gjelder.
Prekentekst: Joh11v1-5: I slutten av forrige kap. i Johannes evangeliet (10v40) hører vi at Jesus befant seg ved elva Jordan, litt nord i Israel. Siden det ikke er noe sceneskifte til dette kapitlet, er det mulig at han befant seg der, da han fikk vite at Lasarus var syk. Måten søsknene blir presentert på i teksten, kan være verd at vi nevner: Lasarus forutsettes ukjent, men refereres i forhold til søstrene Maria og Marta, nevnt i Luk10v38-42. Alle navnene var vanlige i samtiden: Lasarus var en variant av det GT-lige Elasar (Gud hjelper). Vi møter også flere Maria i NT, denne Maria presenteres som hun som "salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt". (12v3) At Johannes først forteller om denne salvingen i neste kap, kan skyldes at han var mer interessert av de store linjer, enn av kronologisk rekkefølge, slik Lukas var. Marta kjenner vi igjen som den aktive, men denne gangen også utadvendte, som møtte Herren (11v20).
Vi hører i Johannes evangeliet ofte at Jesus gjør undergjerninger, som tegn (Joh 7,31), for å vise hvem han er. Da han hørte at vennen Lasarus er blitt syk, sier han eksplisitt at sykdommen skal herliggjøre Guds Sønn (v4). Sykdom gjorde at levealderen den gang var ca. halvparten av hva den er i vårt land i dag. Mange sykdommer var i prinsippet dødelige, derfor er det relevant at Jesus sa at denne sykdommen ikke var 'til døden'. Jesus synes å ha en annerledes forståelse av hva det ville si å bli herliggjort, enn oss. Da Judas gikk ut i natten, for å forråde ham, benyttet han også det uttrykket (Joh13v31). Som med mange utsagn i Johannes evangeliet, synes dette begrepet å ha dobbelt bunn: Visst mottok Jesus mye ære og 'herliggjørelse' etter senere å ha vakt Lasarus opp fra de døde, men vi vet også at det direkte førte til at det ble lagt planer for å rydde ham av veien (Joh11v53). Jesu død førte imidlertid til at han ble opphøyet i herlighet (Fil2v8-9). I det hele er kristendom en beretning om seier gjennom nederlag. 
Det onde er aldri særlig langt unna, og i tilfellet Lasarus måtte han først dø, før Jesus kom og utførte sin undergjerning. Et bilde på at den kristne kan måtte lide, jamvel dø, men døden får ikke det siste ordet (Joh 5,29).
Vi befinner oss, i teksten, mellom menneskelig håpløshet, sykdom, forgjengelighet og lidelse, og Han som kan benytte en sykdom til Guds og hans Sønns ære. Dødeoppvekkelsen av Lasarus, et par dager senere, er formålet med denne sykdommen (v4). En dødeoppvekkelse som samtidig er et forvarsel om Jesu egen oppstandelse fra de døde! Søskenkjærligheten er en frukt av den nære relasjon mellom Far og Sønn, og senere ut fra oppstandelsesbudskapet. Da er det ikke rart at det står til slutt at "Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus". Det er viktig, ikke å forstå det ekskluderende, men at det supplerer hans kjærlighet til sine søsken til alle tider (i Kristus). Så får en bære over med og prøve å tilrettevise, om noen har latt seg dupere om dette (Da Vinci koden). Men dessverre er det mange i dag, som den gang, som har valgt å tro løgnen, i stedet for Ham som er Sannheten (Joh14v6).
Hva har denne teksten å si til oss i dag: Noen sliter med sykdom, andre har sine små eller store problemer, som de bærer skjult eller åpenlyst. Noen av oss har også opplevd å bli helbredet på underlig vis fra sykdom. Gud kan bryte inn i denne verdens lover og prosesser, for å demonstrere sin makt også i dag. Men få eller ingen av oss er spart for sorg i eget liv. Sorgen som finnes i så mange utgaver: Savnet etter én som var kjær. Sorg over sykdom som ikke slipper taket. Sorg over mangel på nærhet eller brutte nære relasjoner. Gud kan lege også følelsesmessige sår. Han har omsorg for hele legemet vårt, men det kan kreve at vi er villige til å fjerne gamle 'verkebyller'. Ingen, verken kristen eller ikke-kristen, er lovet noen omvei rundt livets smertepunkter. Kristne møter også utfordringen ved å forene livets slag med troen på en kjærlig Gud. Den som vil bli kristen for å sikre seg et komfortabelt liv, drives av feil motiv! Å være kristen handler ikke om komfort, men om å leve i sannheten (Joh 18,37). Mer om det ondes problem -lenke.
Ut i livet: Tiltalen i dag er om vi tror Jesu ord, at han kan helbrede syke om vi bare forteller ham problemet. Samtidig at vi kan be til Gud for kristne søsken, jamvel om de skulle være i fengsel (Hebr13v3). Troen hører at Jesus har omsorg for sine venner, samt makt over sykdom, lidelse og død. Takken går til Jesus, som kaller oss venner og har demonstrert dette livaktig og virkelig overfor sin nære venn, Lasarus.
Bønn: Kjære Jesus takk for at du har seiret over døden og det onde. Hjelp oss å ha tillit til at du også skal hjelpe oss over på den andre siden, i vår time.
Velsignelsen: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.
Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag og Den gode jord..
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.