18. søndag i treenighetstid: JESUS I NÆRMILJØET
FORORD: Det har vært reist usikkerhet hvorvidt apostlene var gifte, men i vår prekentekst slås det fast om Peter: Har man en svigermor, er man også gift -om ektefellen er i live. Jesus gikk inn i menneskers kår og tjente dem, med den følge at de tjente ham tilbake. En berøring var nok, for ham som er Herre over universet (Joh 1,1).
TIL DAGEN OG TEKSTENE: Tekstene denne dagen bærer preg av at Jesus går inn i en stedfortredende offerrolle, i vårt sted og for vår skyld. Han går inn i menneskers situasjon og viser sin kjærlighet og makt, både for å hjelpe mennesker og for å vise hvem han er.
LESETEKSTER: Jes.53v1-5: STEDFORTREDENDE LIDELSE: Dette er en av sangene om Herrens lidende tjener. Andre slike sanger finnes i Jes. 42, 49 og 50. Akkurat denne sangen (fra Jes. 53) leses ikke i synagogen. Jødene har sett Israel selv som Herrens lidende tjener, men den stedfortredende lidelse i 
Jes.53 har de problemer med å forklare i så måte. Det kan være derfor versene ikke leses i synagogene, mens øvrig lov og profetstoff leses der. Teksten starter med en selvransakende prøvelse fra profetens side: 'Hvem trodde budskapet vi fikk?' Personen som skildres er ikke den som naturlig tiltrekker oppmerksomhet og positivitet, heller det motsatte. Særlig med jødenes syn på sammenheng skyld og sykdom, ble personen heller foraktet enn sett opp til. Men så kommer profetens skjulte kunnskap, som ikke var allment kjent. Profetien ble heller ikke regnet for å gjelde Messias før på Jesu tid. Før den tid var det helst tekster om den herskende Messias som rådte grunnen. Men prøvelsene under romersk okkupasjon, var med å åpne jødenes øyne for at Gud også kunne virke i og gjennom lidelse.
Hebr.2v10-18: ENDEGYLDIG STEDFORTREDENDE LIDELSE: Gud vil at mennesker skal bli frelst. Den treenige Gud deltok i skapelsen. Men som følge av syndefallet måtte frelsens opphavsmann fullføre forsoningsveket gjennom lidelser. Fordi frelsens opphavsmann og vår helliggjører har samme opphav som oss, skammer han seg ikke ved å kalle oss søsken. Det kan han gjøre også via sitt menneskelige opphav. Teksten knytter forbindelsen mellom at Jesus ble menneske, og det som skjedde i påsken (2,18). Derved ble en befriende seier over forgjengeligheten vunnet. Jesus trer i vårt sted fram som øversteprest, og ofrer seg selv én gang for våre synder (Hebr 10,14). Det offeret er fullkomment, og trenger ikke gjentas. Offervesenet i tempelet er avløst, og han som led og ble fristet har endegyldig sonet folkets synder (Hebr 10,10). Videre er det hjelp å få hos ham, fordi han selv vet hvordan det er å lide og bli fristet (Hebr 4,15-16).
EVANGELIETEKST: Matt.8v14-17: HISTORISKE OMSTENDIGHETER: Forut for vår tekst har Jesus nylig helbredet en spedalsk jøde, ved berøring, og tjenestegutten til en romersk offiser, på avstand. Etter å ha kommet med en betraktning der jødene ikke nødvendigvis blir dem Gud foretrekker (v11-12), så kommer de hjem til Peters hus. Vi befinner oss i fiskerlandsbyen Kapernaum langs stranden av Genesaretsjøen. På Jesu tid kan det ha vært opp mot 1500 mennesker bosatt der. Blant dem var Peters nære familie, kone, svigermor og barn. Vi vet at da Jesus kalte Peter og broren Andreas, forlot de garnene og fulgte ham. Men det står ikke at de forlot familien for godt. Dagens tekst og andre, tyder på at Peter ikke lot familien i stikken, men at huset deres kan ha blitt brukt som base for Jesu virksomhet i Galilea. Det vanlige på den tiden var å være gift, det var Jesus og Paulus som var unntakene i så måte. Starten på teksten indikerer at det det var en normal affære at Jesus kom hjem til Peter.
SKRIFTENE OPPFYLLES: Men situasjonen der hjemme var ikke normal. Det var ikke uvanlig med smittsomme epidemier, som kunne ta liv. Det er indikasjoner på at feberen var høy hos svigermoren, og kanskje kunne skyldes sår eller betennelse av noe slag. Det sier ikke teksten noe om, men i et samfunn uten legemidler kunne slike situasjoner være livstruende. Det var knapt noen luksushelbredelse det Jesus gjorde, ikke heller var det bare som tegnhandling. Til slutt konkluderer likevel Matteus sin vane tro, med at Jesu handlinger oppfyller profetier skrevet om ham, lang tid i forveien. Matteus var jøde og skrev primært for jødene, selv om synsranden var videre rettet mot folk av alle raser og nasjonaliteter.
UNDRE -IKKE MAGI: Det vitner de to foregående underne om. I utgangspunktet kunne det synes som de hadde mer vidtgående implikasjoner. Det første av Jesu undre i Matteusevangeliet handler om renselsen av en spedalsk, som hadde implikasjoner for synet på renhet og Jesu praktisering i forhold til dem, på bakgrunn av Moseloven. Det andre under Jesus gjorde var overfor en ikke-jøde. Tjeneren til en romersk offiser lå syk hjemme, og offiseren trodde Jesus kunne helbrede ham bare ved å si et ord. Det roste Jesus ham for, og helbredet tjeneren i det han bad offiseren gå hjem. Helbredelsen av Peters svigermor skjedde ved at Jesus var til stede i samme rom og rørte ved hånden hennes. Det er tydelig ingen mal for hvordan Jesu helbredelser skjer. Det som binder dem sammen er Jesu kraft og kjærlighet. De skjedde ikke ved magi eller datidens folkemedisin.
JESU AUTORITET: Vi hører ikke mye om Peters hus i evangeliene, men får et visst inntrykk av at det var Jesu base, mens han virket ut fra Kapernaum. At Peter hadde en svigermor forteller oss at han var gift. Om Peters kone hører vi bare i 1Kor9v5. Selve underet virker så enkelt og hverdagslig, men teksten indikerer at svigermoren var blitt 'kastet til sengs' og hadde sterk feber. Jesus rørte bare ved hånden hennes, så ble hun frisk umiddelbart. Senere om besatte, som var i en annen kategori, talte han bare et ord -og så ble de onde åndene drevet bort. Et sterkt vitnesbyrd om den guddommelige autoriteten som Jesus hadde. Et poeng teksten vil ha fram (v17) er oppfyllelse av Messias-profetier i GT (Jes53v4).
HJEMMETS BETYDNING: Om omgivelsene kan synes trivielle i denne fortellingen, viser nyere forskning om hva som gjør at barn blir kristne: At hjemmets betydning overgår alt av utdannelse, menighet og hva det ellers måtte være. Om noen vil være kristen, bør en starte på hjemmebane og slik danne seg en basis, et trygt og godt utgangspunkt for tjeneste. Da Peters svigermor ble fullstendig helbredet, var det naturlig for henne å utøve sine plikter i forhold til ham som hadde helbredet henne. Jesus er ikke bare en mann for de store og spektakulære arenaer, han er også en hjemmets mann. Hans makt og myndighet gjelder like fullt der, og noen av oss har opplevd helbredelser av typen som står omtalt her. Det skjer ikke ofte, og hensikten med fortellingen er heller ikke å innføre en ny type legepraksis, men å vise at Jesus bryr seg om hjemmet og oppfyller hva som er skrevet om Ham.
LEGENDE VIRKSOMHET -PÅ SABBATEN: I følge kommentaren (Skjevesland), kan tidspunktet de brakte besatte til ham, tyde på at det var sabatt den dagen, noe parallellberetningene i Mark og Luk. viser. Det var først da aftenen kom, det var tillatt å bevege seg i særlig grad. Det var en jødisk skikk i århundrer å besøke hverandre på sabattsaftenen. Sabatten varte fra solnedgang dagen før, til solnedgang på sabatten. Matteus hovedpoeng som jøde, og overfor jøder, synes å være å understreke hvordan Jesus oppfylte Messias-profetiene i GT. Her er det Jesu legende virksomhet som understrekes, mens det i andre sammenhenger er Jesu stedfortredende gjerning som den lidende Herrens tjener, som trekkes fram ut fra Jesaja-sitatet. Muligens ser Matteus profetien noe bredere enn den vanligvis framstilles i Lutherske sammenhenger.
JESUS OG MESSIAS-PROFETIER: Det er et poeng i NT at Jesus innebærer oppfyllelsen av løftene i GT (2Kor1v20), slik han selv hevdet (Luk4v21). I denne teksten er det profeten Jesajas ord om Jesus som bærer bort folkets plager og bar deres sykdommer, som oppfylles. I denne forgjengelighetens verden, er sykdom og død en ugjenkallelig del av virkeligheten, men Jesus kan, om han ønsker, gripe inn og beseire 
sykdommen. I denne teksten skjer det både som kraftgjerning, at han formidler Guds helbredende kraft, og kan også sees som tegn på hvem han er -Gud er selv kommet til dem, i og med Jesus. Jesaja og Matteus sier ikke at kong Messias garanterer helbredelser til alle troende i alle tider, like lite som at vi stopper å synde -fordi Jesus beseiret den onde på korset (Kol 2,15). Men sykdommer og lidelser stammer fra samme syndefall som vår syndebyrde, og da Jesus oppfylte den gamle Messiasprofetien viste han samtidig at han er Messias (Matt 16,16).
HVA ER VIKTIGST -FOR OSS: Om vi enn skulle lide, er det viktig å ha i minne at det er viktigere å være fri fra syndens makt og herrevelde, enn å være frisk. Samt at det finnes noe som er verre enn å være syk, det er å bevege seg i feil retning i forhold til dommen ved livets utgang (Åp.bar 20,12). Noen ganger kan det synes som kristnes død faktisk tjener Guds sak bedre enn at de lever. Selv om det kan synes som Gud har god råd, som kan unnvære viktige vitner for sin sak, f. eks. Nabeel Querishi. For vår del burde det imidlertid ikke være skremmende, om vi får komme hjem til Herren litt tidligere enn beregnet(?) Forfulgte kristne sier om kristne i Vesten, at de vil gjerne være med Jesus, men de ønsker ikke at det skal skje på smertefullt vis. Vi skal alle dø en gang, og hvordan Gud ønsker det skal skje, vet vi lite om. Det kan snu seg til forfølgelse også her, er vi i så fall klare for den utviklingen?
AKTUALISERING: KAN IKKE KREVE HELBREDELSE: Når Matteus skriver at Jesaja-profetien -Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer (Jes 53,4) er oppfylt, så kan knapt noen i våre dager kreve at de, eller andre, må helbredes for at profetien skal 'skje fyldest'. Gud helbreder når han selv ser det tjenlig. Vi kan selvsagt be om helbredelse, men har ikke noe krav å komme med innfor Gud. Analogt døde Jesus for syndens skyld, men ingen kan hevde at de i seg selv er fullkomne, eller har stoppet synde av den grunn! Det er i Guds øyne at den som helliges i Kristus Jesus, anses som fullkomne (Hebr. 10,14), en tilregnet rettferdighet ved troen på Jesus Kristus (Rom 3,24).
UT I LIVETt: Tiltalen blir om vi tror Jesus har makt til å helbrede i dag som den gang. Troen får høre at Jesus har omsorg også for våre nærmeste, og at han kan gripe inn i vanskelige situasjoner, også på hjemmebane. Takken går på at Jesus er den som oppfylte løftet om Guds Messias, som bar våre plager og sykdommer.
BØNN: Jesus, takk for at du bryr deg om også våre hjemlige kår, og har makt over det som binder oss. Må du også i dag vise din omsorg for dem som plages og lider.
VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn Lund.