17. søndag i treenighetstid: Oppstandelsen og livet

TIL DAGEN OG TEKSTENE: Tekstene for denne dagen har et islett av lidelse og død i seg, men også håp om dødeoppvekkelse inngår. Søndag feires til minne om Jesu oppstandelse, og oppstandelsen er et tema gjennom kirkeåret. Likevel vektlegger teksten denne søndagen oppstandelsen spesielt ('høstens påskedag').

LESETEKSTER: Job 19v21-27JEG VET AT MIN GJENLØSER LEVER: Den poetiske Jobs-boken har gjerne en virkelig rollefigur. Midt i lidelser og sykdom makter den gudfryktige Job å holde fast på troen. Jobs innledende oppfordring, kommer til hans 'venner'. De tenker på tradisjonelt jødisk vis at Jobs sykdom må skyldes ulydighet og synd hos ham selv. Men vi som har lest boken, vet at Jobs lidelser skyldes den ondes snedige anklage mot Job overfor Gud, og at Gud tillot at han ble prøvet. Dermed har Job rett, og vennene urett. Jobs trassige tro holdt ut vennenes innvendinger og ga dette tidløse vitnesbyrdet: Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet (Job 19v25). Job er klar over at hans legeme må gå til grunne, før han får skue Gud. Likevel er det han selv, ikke en annen, som får se ham. Jobs indre fortæres av lengsel. Job hadde i hovedsak rett, også til å klage til Gud. Men i sin menneskelige smerte, overså han egen tilkortkommenhet og mente seg uklanderlig. Hans kritikk av Gud var dermed på sviktende grunnlag. Da Job angret og tilbakekalte vendte Gud hans skjebne da han ba for sine venner.

2 Tim 1v7-12: LIV OG UDØDELIGHET ER FØRT FRAM I LYSET: Timoteus er barn i et blandings-ekteskap, med jødisk mor og gresk far. Det virker som han ble kristen som resultat av Paulus sin tjeneste, og han blir med Paulus på hans andre misjonsreise til Europa. Timoteus virker ikke å ha samme sterke personlighet som Paulus, men han brukes likevel til å styrke og oppmuntre menighetene. Det å være hyrde for en menighet kan nok av og til være en blandet fornøyelse, i hvert fall finner Paulus behov for å minne Timoteus om at det ikke er Gud som gir en ånd som gjør motløs (v7). Han minner også om Jesu evige guddom og hans legemliggjørelse (inkarnasjon v9-10). Konsekvensen av Jesu soningsdød og oppstandelse, er at dødens makt er brutt og liv og udødelighet er ført fram i lyset. Dette er Paulus talsmann for, og for dette lider han. Det som holder Paulus oppe er den han tror på. Det kan også gi perspektiv for Timoteus sine prøvelser, vann var ofte forurenset. Det er fint å se hvordan Paulus bryr seg om Timoteus. Rett før vårt tekst ble Timoteus minnet om nådegaven, som han fikk ved Paulus sin håndspåleggelse. Det står ikke hva den var (v6), men at Ånden vil fylle Timoteus med kraft, kjærlighet og visdom (v7).

Prekentekst: Joh 11v17-29 (30-46) JEG ER OPPSTANDELSEN OG LIVET:

ETTER DEN 3.DAGEN: Oppvekkelsen av Lasarus er det 7. og siste tegnet Jesus gjør i Johannes-evangeliet. Ved siden av å være det største, er det også med å peke på Jesu forestående død og oppstandelse. Ironisk nok er oppvekkelsen av Lasarus den direkte foranledning til at jødene legger konkrete planer om å rydde Jesus av veien. Lasarus og søstrene, Marta og Maria, var Jesu nære venner. Han så ut til å bruke hjemmet deres som en base, da han var sør i landet. Derfor kan det synes merkelig at Jesus drøyde to dager, da han fikk vite at Lasarus var syk. Faktisk visste han også at Lasarus var død. Muligens ville han vente til døden var 'ugjenkallelig'. Etter rabbinsk tradisjon ble sjelen værende i den døde i tre dager, før den forlot ham. Men på grunn av varmen ble døde begravd samme dag. Graven var gjerne i en fjellhule, eller hogd inn i selve fjellet. Etter skikken ble de døde surret i et flere meter langt likklede, og salvet for å sinke forråtnelse.

OPPSTANDELSE HER OG Å: Da Jesus og følget hans kom fram, hadde Lasarus allerede ligget fire dager i graven. Betania var på veien mot Jerusalem, snaut 3 (2,885) km. fra hovedstaden. Det hadde kommet mange jøder fra Jerusalem også for å trøste søstrene Marta og Maria. Det ville være mot både gravskikken (å sitte 'shivah'=å sitte i sju dager) og oppførsel mot gjester om begge forlot huset. Det står at det var Marta som hørte at Jesus var underveis, og som den aktive person hun var, gikk hun ut for å møte ham. Det Marta sier til Jesus kan tolkes som en indirekte kritikk, men hun ytret også tro for at Gud ville gi det Jesus bad han om. Jesus hadde allerede da han hørte om sykdommen sagt at denne sykdommen skulle bli til Guds ære, og nå sier han til Marta: 'Din bror skal stå opp.' Marta tror, naturlig nok, at han snakker om oppstandelsen ved tidens ende, men Jesus peker på seg selv som oppstandelsen og Livet. Han har i likhet med Gud: liv i seg selv. Det er til forskjell for oss dødelige, som lever og beveger oss i Gud (A17v28). Oppstandelse var mot det sadukeerne lærte (A23v8), men var i tråd med GT (Dan12v2; Job19v25f), fariseernes lære (Mk12v27-28), og Jesus som selv var oppstandelsen og livet (Joh6v39-40).

EN UTFORDRENDE SAMTALE: Det ble en fantastisk samtale, der den fysiske oppvekkelsen (v23), nesten kom i bakgrunnen for en viktigere sak. Kanskje var det også derfor Jesus hadde ventet, for at Maria skulle få den onde hendelsen litt på avstand(?) I tillegg mente jødene at ånden/sjelen var hos den døde i 3 dager før den forlot ham, og døden var ugjenkallelig (Hos 6,2, Fork. 12,7). Maria trodde hun kjente Jesus, som en Gud hadde et spesielt forhold til (v22). Og hun kjente den jødiske troen om en oppstandelse på den siste dag (v24). Men at han, som hun mente hun kjente, selv var oppstandelsen og livet (v25), m.a.o. selv var Gud, er det tvilsomt om hun hadde fått med seg, før Jesus utfordret henne på det her (v26). Jesus gjorde dette til en anledning for henne til å gi uttrykk for sin tro (v27, Rom 10,9-10). Dødeoppvekkelsen av Lasarus er gitt oss som et tegn på hvem Jesus er (Joh 14,6).

FØLELSER MED RAMME OMKRING: I stillhet og ydmykhet gikk hun og snakket med sin søster Maria. Da Maria fikk høre at Jesus spurte etter henne, sto hun opp og gikk ut til ham. Fremdeles holdt Jesus igjen, med følget sitt der han hadde møtt henne. Han visste jo av erfaring hvor støyende og lite lett det var å snakkes i et hus med sørgekoner. Deres gråt og klage var høylydt og lett hørbar. Jesus ble også rystet og opprørt. Opprørt ligger på grensen til sint. Det står at han ble rystet i sitt innerste, og spør hvor de har lagt ham. Spørsmålet om 'hvor han er lagt', og 'kom og se' skal om få dager sies ved Jesu grav, samtidig som de på en måte danner rammen om Jesu offentlige virke.

MESTEREN SPØR ETTER DEG: Det kan ligge en symbolsk melding i teksten, om at Jesus frigjør mennesker fra alvorlige, lovpålagte plikter -som å sitte å sørge i 7 dager. Selv om det ikke var alene, måtte det oppleves som en frigjøring, når Maria får høre fra søsteren at Mesteren er her og spør etter deg. At sitatet: "spør etter deg" -gjelder alle som hører, også i dag, kan vi gå ut i fra. Jesus går inn i Guds rolle, som den som både ser, og oppsøker dem som i livets harde skole ikke har funnet fram til livets opprinnelse og mening. Selv ikke brorens død hadde ødelagt Martas og Marias lengsel og tro på sin Messias. Foruten ham, hadde det ikke funnes noen virkelig trøst. Snart var det døden selv, som først midlertidig skulle beseires, for så å bli avgjørende overvunnet. Det som Jesus fulgte opp med å gjøre, men som gjenstår å realiseres for oss som tror (1Tess4,16-17).

GUD I SORG: I motsetning til kvinnenes høylytte gråt, innebærer ordet for Jesu gråt en stille gråt. Det er det korteste verset i Bibelen. En Gud som har medfølelse og føler sorg for sine skapninger, var ukjent for hedningefolkene omkring dem. Samtidig sier det noe helt vesentlig om Gud og hans redningsaksjon ved Jesus Kristus. Den ble nettopp satt i verk av kjærlighet. At Jesus ble opprørt og gråt fordi de spurte om han ikke kunne ha hindret at Lasarus døde, tyder vel på at det var sant. Men nettopp på denne måten var det Gud valgte å la sin sønn avslutte sin tjeneste i verden, ved en grav. Det var vanlig å rulle en stor rund stein foran graven. Marta som ikke hadde skjønt det konkrete og nærværende i Jesu intensjon, protesterte. Mens Jesus gjentok at hun skulle få se Guds herlighet (doxa), om hun trodde. Tro innebærer her konkret tiltro til Jesus og det han sier. De som fulgte med været noe spennende, og fjernet steinen. Jesus viser veien en skal vende seg ved problemer, og ber med blikket og antagelig armene vendt oppover.

KOM UT: Jesu bønn viser at det kommende underet er et tegn for alle tilskuerne omkring, så de skulle tro at Gud hadde sendt ham. Jesu rop når like ned i dødsriket, og den døde vekkes til live. Underfullt begynner blod igjen å bli flytende og drives rundt i kroppen, og levende liv er resultatet. Som Gud blåste liv i mennesket ved sin pust, begynner Lasarus igjen å puste. Likklærne som var surret omkring ham, gjorde antagelig at han nærmest måtte hoppe utover. Vi kan bare tenke oss for et minneverdig syn det måtte være. Men Jesus beholdt kontrollen og sa bare 'løs ham og la ham gå.' Som følge av dette mektige underet var det mange av jødene som kom til tro på Jesus. Men noen vurderte sin tilknytning til øvrigheten høyere, og gikk og fortalte fariseerne hva Jesus hadde gjort. De skjønte straks at det kunne få alvorlige følger både for Israel og deres egen posisjon, om Jesus fikk holde på (Matt 27,18). Gravstenen peker mot den tomme graven Påskedag. Opptakten til den kristne påsken er lagt.

UT I LIVET: Tiltalen i dag er om vi tror Jesu ord om at den som tror på ham, skal leve om han enn dør. Troen hører at Jesus har makt over døden, og kan vekke mennesker til live igjen. Dette gjelder også for oss. Takken går til Jesus for å ha demonstrert dette livaktig og virkelig overfor sin nære venn.

BØNN: Kjære Jesus takk for at du har seiret over døden og det onde. Hjelp oss å ha tillit til at du også skal hjelpe oss over på den andre siden, i vår time.

VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag og Den gode jord..

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.