ELSKE SINE FIENDER? (15.søndag i treenigehetstiden)
FORORD: I denne perioden har tekstene tema om livet i Guds rike. Det er et spesielt rike, som krever at vi ikke bare retter oss etter verdens handlemåte omkring oss, men ser til Mesteren selv for innsikt og praktisk visdom for hvordan vi skal leve, som Rikets barn, i denne verden.
TEMA FOR DAGEN: I dagens tekster får vi innsikt og dømmekraft i hvordan leve. Kilden til visdom er Gud selv og Jesu ord i Bergprekenen. Begynnelsen til visdom er å frykte Herren står det i Ordsp. 1,7.
Denne faste kilden til visdom, belyses med tekster fra profeten Mika, en bønn om visdom hos Paulus og Jesu ord om å elske sine fiender.
Mika 6,6-8: KRITISK LYS PÅ OFRINGER: Leser man Loven (1-5. Mos) i GT, kan man få inntrykk av at det viktigste for å behage Gud, er at man gjør opp for egne overtredelser og priser Gud med en rekke ulike offertyper (3Mos22v18-23). Her setter profeten Mika et kritisk søkelys på dette: Er det egentlig værer og offer, som ligger Guds hjerte nærmest? Han er også inne på å ofre det mest dyrebare man eier for sine lovbrudd (Jes 59,2) og synder (v7). I motstrid med den rituelle offerkulten i tempelet, hevder profeten at på det etiske plan, er det grunnleggende viktige at vi handler rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med vår Gud (v8). Det innebærer en bekreftelse på og forståelse av, at Gud ser til hjertet, menneskets personlighetssenter, mer enn til ytre offerhandlinger (5 Mos 15,10).
Fil 1v9-11: BØNN OM INNSIKT OG DØMMEKRAFT
Paulus ikke bare lengter etter Filipperne, men mens han gjør det, ber han også for dem. Det er innholdet i bønnen som er dagens lesetekst.Brevene innledes ofte med forfatterens bønn for adressatene. Det Paulus ber om for Filipperne i 'gledens brev', er at deres kjærlighet må bli stadig rikere på innsikt og dømmekraft. Da vil de bedre forstå hva som er viktig, slik at de kan være rene og feilfrie på Kristi dag. Da vil de heller ikke være uten frukt, men bli fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, Gud 
til pris og ære. Paulus ber at mer av den innsikten, -som inneholder kunnskapen og visdommen, som er i Guds kjærlighet, også skal bli Filipperne til del (v9). Innsikten skal ikke bare gi dem en teoretisk innsikt om hva som kjekt å vite, men skulle også bidra til praktisk skjelning og dømmekraft, i hverdagslige valgsituasjoner de havnet i (Fil 4,8).
VERDIER SOM IKKE DØMMES: Den innsikten, dømmekraften og rettferds frukt det tales om (v11), er en frukt som ikke rammes av loven (Gal 5,22-23). Det er alt et verk av Guds ånd (Joh 14,26) virket i og gjennom Jesus Kristus (1 Kor 1,30). Det er Han som er blitt både vår visdom, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Virkningen av det, blir at Gud selv får æren (Åp.bar 7,12). I en hverdag fylt av hendelser, kreves det innsikt og dømmekraft for å kunne skjelne mellom mer og mindre viktige ting (v10). I forhold til de nye kristne i Filippi, kan en se for seg at forholdet til egen tidligere praksis og verdier, i forhold til troskap på seksuelt og økonomisk område, var aktuelle utfordringer. Mammon og sexus, i ulike varianter, har ofte vært avgudene kristendommen har måttet slåss mot (Kvalbeins innlegg). De møtte sikkert utfordringer i forhold til egen famile og venners praksis og prioriteringer. Det viktigste for Paulus synes være at det som er rett (rettferds frukt) måtte prege utviklingen, slik at Guds navn kunne æres ut fra det (v11).
INNLEDNING TIL PREKENTEKSTEN: Vi lever i de siste tider, mellom Jesu første og annet komme. Og da vil menneskene generelt være preget av mange negative egenskaper (2 Tim 3,1-2). Ja, også hos kristne vil kjærligheten bli satt på harde prøver (Matt 24,12). Den kjærlighet det skrives om her, er den kjærlighet alle kristne får i og med Guds hellige Ånd (Rom 8,9). Den har kjærlighet, i mange ulike varianter og sjattering, som en naturlig frukt. Når Guds Ånd virker overbærenhet, ydmykhet og selvbeherskelse (Gal 5,22-23), så kan det skyldes at Ånden overbeviser verden om egen synd og tilkortkommenhet (Joh 16,8-9). Så viser den også at det ikke er rimelig å forlange mer av andre, enn av seg selv (Rom 2,1).
Matt 5,38-48: DET NYE KRISTUS-LIVET: Å få del i Guds Rike, innebærer å ha del i en helt ny rettferdighet (Matt 5,20). Denne rettferdigheten ytrer seg i et liv preget av Guds kjærlighet (agape). Det dreier seg ikke bare om å innrette seg fornuftig med Guds bud, men om å leve ut Guds barmhjertighet og hans overveldende nåde (Joh 6,37). Oppmerksomheten skal være vendt mot mennesker vi treffer. Hvordan kan jeg formidle Guds kjærlighet og barmhjertighet i møte med dem (Luk 10,27b)? Likevel skal vi lyde Guds sannhet mer enn mennesker (A 5,29, Ef.4,15).
HEVNEN HØRER HERREN TII: I Loven skulle hevnen stå i forhold til det som skulle hevnes. Men Jesus lærte disiplene at hevnen hører Herren til (Rom 12,19). Vi er kalt til å møte onde handlinger med godhet (Rom 12,21). Også de som fremstår som våre fiender, er mennesker Gud har skapt, og som Han lot sin Sønn dø for (Rom 5,8). Han fortsetter å vise denne barmhjertigheten i det daglige (Matt 5,45), inntil dommen (Hebr 9,27). Det forbildet Jesu disipler skal følge, å ha Gud som forbilde, er å være preget av Guds nåde og barmhjertighet, slik at livet utfolder seg med samme raushet som disipler opplever i møte med Jesus (Joh 5,24). Av oss selv makter vi ikke dette, det er et verk av ånden (Gal 5,22-23), altså Guds verk i våre liv (Ef 2,10).
DERE HAR HØRT .. MEN JEG SIER DERE: Jesus viser sin autoritet, identitet og innsikt ved at han nytolker Loven, slik at han ser bakom dens bokstav og til dens indre mening. Der Loven hadde som intensjon å begrense det onde, kommer Jesus med sitt uhørte krav om å elske sine fiender (v44). Det er slik vi kan være bærere av Guds rause godhet (v45). Vi lever i et konkurransesamfunn, der enhver er seg selv nærmest. I det minste er det slik verden omkring oss tenker og lever. Men Guds barn er kalt til å være et annerledes folk (v46-47), etter sin himmelske Fars ideal (v48). Dette er lett å forstå, men akk så vanskelig når det skal settes ut i livet (Rom 7,18-21). Det er bare i Kristus vi kan seire over det onde (Rom 7,24-25, og bære frukt (Joh 15,5).
LEVE SOM MAN LÆRER: Guds virkelighet går utenpå denne forståelsen, og ser virkeligheten som den helhet den er, med en skaper som grunnlag for det som er rett og godt. Det finnes motkrefter mot skaperens vilje, men de består ikke primært av mennesker, men av åndelige makter og herrevelder (Ef 6,12). Da blir det menneskets valg og livsbestemmelse å finne hvilken makt og autoritet de vil tjene (Matt 6,24). Jesu eksempel, da han bad for sine fiender ved korsfestelsen, bør også kunne bli vårt (Luk 23,34). Jesus er ikke den som bare ber andre gjøre noe, som han selv ikke bryr seg med. Han lever selv det han lærer, han ER veien, sannheten og livet (Joh 14, 6).
ET FAST PUNKT Å HOLDE I: Det er løgnen i det som våre meningsmotstandere ('fiender') står for, som er surdeigen (Matt 16,6) vi skal avsky, vokte oss for, etter Jesu ord, ikke motstanderne som sådan. Menneskene vil alltid holde på med falske, forførende knep. Da er det dessto viktigere å ha ett fast punkt å holde fast i, så vi ikke bare feies av sted med flommen. Det faste punktet er Gud selv og Jesu ord, i kristendommen (Mark 13,31). Det å kalle seg kristne, uten å bry seg om hans ord, er i seg selv en selvmotsigelse (Luk 6,46). Vi er kalt til å være sannheten tro, i kjærlighet (Ef.4,15). I stedet for å hate våre motstandere, kan vi heller benytte ev. aggresjon mot det onde, til å gjøre noe godt, for Sannheten (Rom 12,21). Slik kan det komme noe godt ut av det onde (Rom 8,28).
AKTUALISERING: Det er Guds vilje at vi skal kjenne Ham og at vår kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft. Det er ikke nødvendigvis slik at vi er 'bra nok som vi er' i alle sammenhenger. Faktisk viser Jesu ord i Bergprekenen oss, at vi har et stort utviklingspotensiale, i så måte (v44). Det torde være et ord til alle dem, som mener at de er 'bra nok', og ikke har behov for en frelser (Rom 3,10). Det ville være til liten trøst for mennesker som søker hjelp, om det eneste de fikk høre, var at de er bra nok, som det er. Men noe av dette skal det bli forbudt å hjelpe med -lenke. Det er ikke noen annen religion, eller livssyn for den saks skyld, som har en befaling om å elske sine fiender, slik Jesus ber sine etterfølgere om, i denne teksten. Det er likesom hinsides den kampsituasjonen de fleste av oss oppfatter seg å stå i. En slik evig kampsituasjon, mellom parter som hver har sin del av sannheten, er del av en relativistisk virkelighetsforståelse (wokeisme), der det gjelder å sette seg i stand til å gå seirende ut av striden mot andre mennesker. Kristendommen sier at det finnes en absolutt (allmenn) sannhet (Joh 14,6), ikke bare relative sannheter. Bibelen sier at det er Guds Ord og sannhet som skal gå seirende ut av kampen mot en ond og Gudfravendt verden (Åp.bar 6,2). Som hans etterfølgere, er vi kalt til å stri denne striden på samme vis som han gjorde (Ef. 4,15).
UT I LIVET: Vi kalles til søke den visdommen som er fra Gud, slik at vi blir i stand til å dømme om ting vi møter i hverdagen. Uten visdom og kjærlighet fra Gud (1 Kor 13,4-7), som han gir ved sin ånd (Joh 16,13), vil vi ikke være i stand til å forholde oss rett til nye utfordringer som møter oss. Takken går til Jesus som viste oss veien og selv levde den ut i praksis,-mot sine fiender (Luk 23,34).
BØNN: Kjære Gud, la oss være villige til å brukes av deg. La ikke egen velferd komme i forkant av ditt Rikes utbredelse.
VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.