12 søndag i Treenighetstid: Guds omsorg for det materielle

FORORD: Vi har tidligere hatt tekster som har omtalt den åndelige rikdom vi har i Kristus. I dag følger tekster som viser at Gud også materielt vil sørge for sine. Det må imidlertid skje på Guds premisser: Om folk først og fremst søker rikdom, blir det en avgud og konkurrent til Gud. Selv om Bibelen i utgangspunktet ser rikdom som del av Guds velsignelse (O10v22), så blir egoistisk nytelse -uten omtanke for andre, negativt omtalt av Jesus (Luk16v25). Disse tekstene er sammenfallende med andre steder i NT, når det gjelder synet på hensynsløs nytelse av egen rikdom: En skal benytte pengene til å vinne venner i den urettferdige mammons rike (Luk16v9)

TIL DAGEN OG TEKSTENEDet gjennomgående temaet i tekstene er Guds vedvarende omsorg for sitt eget folk. Om vi tror det, vil vi holde oss til Gud og ikke sette lit til den usikre rikdommen. Det 'rike' som anbefales i Bibelen, er Guds rike, og det skal søkes først (Matt6v33), så skal en få det en trenger i tillegg. Verden har nå flere større katastrofer samtidig enn på svært lenge, og det ukritisk å akkumulere rikdom til seg selv, er både kortsynt (Luk12v20) og faller under Guds dom (Matt25v42og45). I denne teksten sees det under synsvinkelen avguds(mammon)-dyrkelse v24.

Neh. 9,19-21: GUDS OMSORG I ØRKENEN: Nehemia var en bortført jøde, som var munnskjenk hos kong Artaxerxes. Han fikk i første omgang tillatelse av kongen til å bygge opp Jerusalems murer. Etterpå fikk jødenes fiender kongen til å ombestemme seg, men senere igjen, da kong Dareios kom til makten, ble arbeidet gjenopptatt. Nehemia var en gudfryktig jøde, som husket Guds velgjerninger mot Israel i ørkenen. Gud tilpasset sin støtte og omsorg etter hvilken tid på døgnet det var, og forsynte dem med mat og drikke i ørkenen (v20). Gud holdt jødene tilbake i 40 år, men han sørget for at det de trengte, av mat/drikke og klær etc. var tilstrekkelig. Dette priser Nehemia Gud for i dette tekstavsnittet.

Hebr 13,5-6: ADVARSEL MOT PENGEKJÆRHET: Det gjennomgående tema i tekstene for dagen, er Guds omsorg for sitt folk. Denne varer så lenge de lar Gud være Gud, og ikke fatter kjærlighet til, eller setter lit til penger og gods. Hebreerbrevets forfatter advarer mot at pengekjærhet skal styre livet og maner til måtehold. Det er Guds trofasthet og vilje til å holde lag med dem, som gjør at kristne ikke trenger frykte. Så lenge Herren hjelper, trenger vi ikke være redd for hva mennesker kan gjøre oss (Rom 8,31-32).

Matt 6,24-34: PRINSIPP OG PRAKSIS: Teksten her er fra slutten av Jesu Bergpreken. Den har vært kalt noe av det mest høyverdige som har vært sagt. For egen del, må jeg innrømme at jeg har hatt vanskelig for å komme til rette med akkurat denne teksten. Det kan skyldes at jeg ikke følger egen teori: Jeg skjønner i prinsippet at det ikke har noen nytteverdi å være bekymret, men har likevel i praksis tilbragt betydelig tid med å være det. Teorien går på at om det ikke går an å gjøre noe med problemet, så er det heller ikke noen vits å bekymre seg for det. Men om det ER noe en kan gjøre med det, kan en heller gjøre det, enn å bekymre seg for det. Det er teorien. Praksis er slik at det noen ganger kan hjelpe å bli minnet om oppfordringer om ikke å bekymre seg (Fil 4,6-7), mens det andre ganger virker 'over ævne'. Tankeproblemet jeg har stilt, som ikke teksten uttaler seg om, er hvorvidt det som sies her, er overførtbart til vår nordiske beliggenhet og klima(v31), og ikke bare for et fruktbart land i Midt-Østen? Nå sies det av mange at vårt klima stadig endrer seg, så situasjonen kan forandre seg. Men det er slik at Jesus ber oss forholde oss til ham, ikke bare med fine ord og teorier, men i gjerning og sannhet (1 Joh3,18). La oss derfor se nøyere etter hva meningen i det han sier er:

MEDMENNESKERS BETYDNING: Ingen av oss ønsker vel å leve irrasjonelt, som en selvmotsigelse. Dette er hva Jesus synes å være opptatt med i slutten av Bergprekenen. Logikken synes å være: Om vi tror på himmelens Gud, tror vi ikke at han har makt til å forsørge oss? Dessuten: Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Jo, for oss som har det vi trenger, så behøver vi ikke være opptatt av våre basisbehov. Men om jobb eller trygd forsvant eller ble verdiløse, f.eks. ved krig, og det ikke fantes offentlige hjelpeordninger, hvor trygge ville vi være på å klare oss av det vi fikk i tillegg? Og, ikke uvesentlig, i hvilken grad ville andre mennesker være involvert i dette? Det synes som at verden er i ferd med å 'akseptere' at urettferdigheten seirer (Matt 24,12), og nestekjærligheten er i ferd med å svinne hen. Hvor trygge kan folk være på at Gud yter praktisk hjelp, via medmennesker, i våre dager?

v24: GUD ELLER MAMMON: Ordet som brukes for å tjene (doulevein) betyr å 'være trell for'. Bibelen bruker dette ordet for å illustrere menneskers trosforhold. Hører vi Gud til, er vi helhjertet i Guds tjeneste, men har vi mammon som overordnet, da er vi mammons treller. Ordet mammon er det hebraiske ordet for eiendom, formue og rikdom. Ordet skal visstnok være i slekt med ordroten 'aman' (trosbegrepet i GT). På Jesu tid var det vanlig å bruke ordet om penger og rikdom som fungerer som avgud, ved å fortrenge tillitsfull og helhjertet tro på Gud. Noen ganger kan det da benyttes om en slags personlig, åndelig størrelse. Bibelen er fra start til slutt opptatt av at Gud er den som skal ha æren og være den største (Åp.bar4v11). Alt som truer med å ta hans plass, fungerer som avguder og utsettes for Guds sjalusi og vrede, jfr. beretningen om gullkalven. Ved å rette blikket mot Gud, og bli sett av Ham, som er fra begynnelsen, kan øyet få nytt lys i seg. Det gode blikk utenfra kan fylle tomme, mørke eller bitre øyne, så de får nytt lys i seg. Den som samler til seg selv i Mammons rike, vil bare ha mer og mer, uten at det kan hjelpe ham i lengden (Matt16v26) -se bildet til venstre.

HVA FUGLER GJØR -OG IKKE: Så får det være som det vil, om noen fugler under himmelen samler 'i hus', som noen har gjort et poeng av. Behovet for det er betydelig mindre i Midt-Østen, enn i et snødekt Norden. Ingen kan nekte for at de verken sår eller høster. "Nei, de snylter på menneskene som gjør det", vil onde tunger si. Men likesom gode ting faller på fugler fra mennesker, så tilkommer det menneskene mye godt, som skyldes vår Far i himmelen (Matt 5,45). Jesus slutter fra det mindre til det større, i teksten. Når Gud har omsorg for fugler (Matt 10,29-31), gress og liljer -som lever noen korte sommeruker (v30), så har han dessto mer omsorg for oss (Sal90,10). Siktemålet kan være at Guds barn ikke skal gå omkring og likne resten av verden, ved å være misfornøyde og bekymret (v31-32). Det ville være et dårlig vitnesbyrd om den himmelske Far vi tror på. Om vi som kristne ikke kan vitne med våre liv(v34), så vil heller ikke folk høre på våre ord. Det må være samsvar for å bli trodd.

LÆRE AV TOPPIDRETTSFOLK: Vi har vel alle opplevd å være bekymret for noe i fremtiden, som ikke skjedde, og har noe å lære av toppidrettsfolk om å glemme tanker om konsekvenser eller prestasjoner, til fordel for å være aktivt til stede i nåtiden. Nervøsitet ser de som en fordel for entoppprestasjon, uten at det går over i bekymring. Det er på det viset vi gjør mest nytte for oss, ikke om vi lar oss knuge under tanker om hva som kan komme til å inntreffe. Hva vi har fokus på, vil være med å styre handlingene og innstillingen vår. Har vi fokus på Ham som kan gjøre noe med situasjonen, eller er det problematiske omgivelser som får oppta fokuset. Om en er bekymret for å dø, bevirker ikke det noe lengre liv (v27). Kanskje ligger noe av nøkkelen i å overgi liv og død til Ham, som er Herre over begge? "Da blir livet ei så svært, døden ikke heller"(v31-32).

HVA MED NORDISKE FORHOLD? Noen har innvendt, og de bekymrede av oss har lett for å gi det medhold, at Jesus er på tynn is her: Selv om liljene og gresset kan være fine i sin blomsterprakt, er de åpne og ubeskyttede etter menneskelig standard. Og etter syndefallet har menneskelivet vært en kamp for å skaffe oss klær og daglig brød. Jesus lærer oss i sin bønn (Fader Vår) å be om det vi daglig trenger, og han sier oss i dag at vi ikke er alene om å kjenne til behovet (v32b). Nå på høsttiden går det an å skjønne at naturen gir oss frukt og bær vi trenger, men her i Norden høster vi kun én gang, ikke to, og vinteren krever i det minste planlegging, selv om ikke bekymring alene hjelper. Det kan virke som det Jesus er opptatt av, er at vi i praksis skal skille oss fra hedningenes levesett (v32). Det skal ha konsekvenser i praksis at vi tror på Gud (Luk 12,20). Troen skal virke at vi først søker til Ham som er giveren av alle gode gaver, så vil vi erfare at vi får det vi trenger for livet i tillegg (v33). Idealet Jesus peker på er det glade og ubekymrede naturlivet (Neh 8,10), der vi lever for i dag, og slipper bekymringene for i morgen (v34).

TIL SLUTT ET TIPS, som jeg har hatt nytte av: Om du synes denne teksten er problematisk, så la ikke det bekymre deg. Dette er ment som løsning på mulige bekymringer, ikke som en ekstra kilde til det. Les Bibelen som du spiser fisk: Om du finner noe vanskelig fordøyelig, som ett ben ell.lign., så legg det fra deg og spis videre. Ikke dvel ved problemet i den grad at du ikke kan nyte alt det gode du tross alt har. Kanskje vil du en gang kunne se annerledes på det. Gud kan la problemer arbeide i bakgrunnen hos oss, og med større erfaring og visdom, kan vi med Guds nåde få innsikt i hva og hvordan dette var ment. Jeg syntes faktisk jeg kom et lite stykke videre i min holdning til saken, ved å skrive dette. Men jeg trenger fortsette å be bønnen om å få den maten jeg trenger (Ordsp 30,8) Og skulle vi komme i nød, har vi Guds løfte om beskyttelse i den situasjonen (Sal 50,15). Det er å oppdra oss til å vandre uplettelig og frykte Gud, som er hans mål med sine barn (Sal 86,11), også når det gjelder materielle forhold. Verden er full av mennesker som tror det materielle er alt (Ordsp 28,22) Guds barn er kalt til et annerledes liv. Om ikke vår tro betyr noe i praksis, er det for en død tro å regne (Jak 2,17).

UT I LIVETt: Tiltalen i dag går på om vi er villige til å stole på Gud for det vi trenger. Om vi har det allerede, la oss huske å takke og tro at livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne (v25). Det er hjertet, det indre mennesket Gud er opptatt av, og han ønsker at vårt legeme skal tjene som et tempel for Ham (2 Kor 6,16).

Bønn: Kjære Gud, det strir mot vår menneskelige natur å ikke være fokusert på det vi lever av, og skulle ta i mot noe vi ikke har gjort oss fortjent til. La oss være villige til å ydmyke oss under deg, og takke og ære deg fordi du alene er den som frelser oss av nåde (Ef 2,8-9) og har omsorg for våre kroppslige behov (v32)!

Velsignelsen: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

Lydfil mens du leser: Hillsong.

Tekstutvalg og bilder ved Asbjørn Lund.