gjenopprette forbindelsen til det som var skapt til Ham. Det dreier seg ikke så mye om mennesker som søker Gud, men om Gud som søker mennesker. Menneskene på sin side vil ofte ikke ha med sin Skaper å gjøre. Det gjelder ofte både jøder og hedninger. I dag handler tekstene om Israel som vendte seg bort fra Guds og Jesu kall til omsorg og nærhet. Likevel vil Gud til sist vende tilbake til sin skapning. Da vil han bli møtt av velsignelse fra dem som bekjenner seg til Ham.
Lesetekster: Jes 64v6 b-65v2: Guds tempel er brent ned og Jerusalem ligger i ruiner. Er det rart om profeten sier: 'du har skjult ansiktet for oss og overgitt oss til vår skyld'. Profeten bestrider verken at Gud har rett til å tenke eller handle som han gjør. Hans eneste håp ligger i at Gud ikke for alltid er harm og husker folkets skyld. Det er folket som har fått lagt alt de var glad for i ruiner. Likevel kommer klagesalmens typiske vending: 'Kan du tåle dette, Herre, tie og ydmyke oss så dypt?' Mens folkets røst og nødrop høres i kap. 64, er det Guds svar som får rom i kap.65. Der kommer det fram at det ikke er Guds fravær som var problemet, heller at jødefolket har ignorert hans nærvær. Folket har vist seg trassig, egenrådig og handlet deretter. Guds reaksjon kom som en ugjenkallelig reaksjon på folkets bevisste provokasjon av Herren Sebaot. Bibelen er en fortelling om en Gud som søker fellesskap med sin skapning, fra syndefall, via forsoning og fram mot hans gjenkomst.
Rom 9v2-5; 10v1-4: Paulus viser seg som en apostel, ikke bare for hedninger, men også dypest sett for jøder i denne teksten. Liksom Moses sier han seg beredt til å tåle Guds vrede, om det kunne være til hjelp for hans landsmenn. Det er ikke-Messianske jøder han snakker om her. De har alt det GT hadde i den gamle pakt for dem. Også Kristus stammer fra jødefolket. Grunnen til at Paulus skriver dette til romerne, er kanskje spenninger i Roma angående jødene. De var forvist derfra etter et opprør i år 49, og fikk komme tilbake i år 54. Romerbrevet er skrevet år 54/55. Selv om Paulus påpeker at frelsen kommer fra jødene, innrømmer han også at egentlig kjenner de ikke Gud. De vil bygge sin egen rettferdighet i stedet for å gi seg under Guds rettferdighet. Kristus er lovens oppfyllelse, og dermed også lovens slutt som frelsesvei. Fra nå av er det ikke lovoppfyllelse, men tro på Ham som oppfylte Loven -som gjør at folk blir 'rett-ferdige' innfor Gud!
Prekentekst: Matt 23v37-39: 'Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine' 
Disse som ikke ville samles hos Jesus, ble holdt tilbake av sin egenvilje. De trodde selv de visste hva som tjente dem best, men deres onde gjerninger var i ferd med å få sin lønn (v37). Det kan være de mente de måtte gjøre seg fortjent til at Messisas skulle komme og befri dem, eller at de bare var opptatt av egne preferanser og satte andre ting høyere. Muligens var de på jakt etter en som ville frigjøre jødene ved nasjonal oppstand, slik Barabbas (Mark 15,7) hadde forsøkt og jødene igjen skulle gjøre i krigen forut for Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr. Men likesom jødene kortvarig hadde vendt seg til Jesus under hans inntog på Palmesøndag, inntil de skriftlærde overtalte dem til å frigi Barabbas (Mark 15,11), er det varslet at de vil vende seg til ham en gang senere Rom11v25-26. 
Jesus hadde ved flere anledninger vært innom Jerusalem, men de hadde vært splittet og i opposisjon mot ham. Stedet der en regner Jesus skal ha grått over Jerusalem, har i våre dager en kirke: Dominus Flevit kirken (bildet til venstre). Nå er det godt mulig at Jesus sørget og gråt over Jerusalem flere steder. I denne teksten er det tegn som tyder på at det er på selve tempelplassen. Overfor disiplene gir Jesus uttrykk for tempelet skal bli revet ned til grunnen. I det hele er det et dårlig tegn for folket, at tempelet ikke lenger kalles Guds hus, men 'huset deres'. Selv om hele byen gjerne er regnet med her, er det nok primært ment at tempelet skal legges øde. Liksom Gud i GT forlot tempelet og Jerusalem, vil det skje igjen etter Jesu død og oppstandelse (se nederst i lenka). 
Det er liten grunn til å tvile på at Jesu formaning også gjelder jødene i dag. Det er fortsatt grunn til gråt på stedet der Dominus Flevit kirken står. Kirken har for øvrig en mosaikk av en hønemor innenfor. Men om Jesus er villig å sammenligne sin omsorg med en hønemors, som holder til i støv og skitt, må også vi være villig til å sammenlignes med kyllinger. De trenger å søke ly under morens vinger for mange farer. Det er ikke godt å vite hva for trengsler som kan komme over oss heller, i disse siste tider. Det er både krig og rykter om krig. Om det kommer en skogbrann, eller bare en kraftig torden og hagskur, søker mange av oss instinktiv ly. Det er enda viktigere å ha et åndelig ly, om onde åndsmakter søke å sluke dem som holder fast ved Guds nåde. Også Israel skal en gang i endetiden få vende om til Ham, som ville samle dem under vingene på samme måte som en hønemor gjør med kyllingene.
Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag og Den gode jord.og Prekenhåndboka i Dagen 14.aug 2020..
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.