10. søndag i treenighetstid: NY LIVSTRETNING

FORORD: I denne perioden har tekstene tema om livet i Guds rike.

TIL DAGEN OG TEKSTENE: Tekstene for dagen handler om å vende seg bort fra det onde, og gjøre det gode. Vi leser om det i Salme 32, som erklærer salig den som får syndene tilgitt. Peter kommer med en oppfordring til sine lesere om å gjengjelde ondt med godt. I evangelieteksten hører vi om Jesu kall av tolleren Levi (Matteus), en synder som ble kalt til omvendelse.

LESETEKSTER: Sal 32v1-11: OM SYND OG SANN BEKJENNELSE: Salme 32 er en botssalme, men i v.5 når den et vendepunkt, ved salmistens bekjennelse. Fra da av går den over til å være en takkesalme. Konklusjonen kommer først i salmen, som en refleksjon over hva Gud gjør. Gud er den som tilgir synd. Men det skjer ikke uten bekjennelse eller vilje til oppgjør -lenke. Men om så skjer, er Gud nådig og tar bort børen vi går og strever med (v5-slutten). Gud er et skjulested, et vern mot nød. Gud gir visdom til den som vender seg til ham (Job 28,28), og han holder øye med oss. Alternativet, de som opptrer uten vett og forstand, er ikke noe å ta etter. Det er de rettferdige som har grunn til glede og fryderop (v11).

1 Pet 3v8-13: VEND DERE FRA DET ONDE: Peter har nettopp kommet med noen råd til ektefolk. De formanes til å vise hverandre omtanke og ære, så ikke bønnene blir hindret. De troende oppfordres tl å ha samme sinn, og vise empati, søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet. Gjentatte ganger i Peters 1.brev, får vi se at leserne levde i en situasjon preget av motstand. Henstillingen til Peter var å tåle det onde som ble gjort mot dem, og gjøre vel mot dem som gjorde ondt mot dem. Ikke bare skulle de unngå å gjengjelde ondt med ondt, men de skulle i stedet velsigne. For vi er kalt til å arve velsignelse. I denne sammenheng refererte han et utsnitt fra Salme 34.

Prekentekst: Luk 5v27-32: JESU LANGSIKTIGE PLAN: Jesu kall av Levi. Forut for vår tekst har Jesus nettopp helbredet den lamme, som ble firt ned fra taket ved venners hjelp, og tilsagt ham syndenes forlatelse. Dette har (igjen) bragt ham i konflikt med fariseerne og de skriftlærde. Mens folket for øvrig ble helt fra seg av glede, og priste Gud fordi de hadde sett det utrolige. En skulle tro det var nok for én dag, men Jesus var ikke ute etter et tilfeldig publikums gunst. Han tenkte og handlet langsiktig. Og det som trengtes var noen til å bre budskapet ytterligere utover. Men først måtte de lære ham å kjenne.

JESUS SÅ POTENSIALET -IKKE STATUS QUO: Det var en kjent måte i samtiden som lærere benyttet: det var å samle rundt seg disipler som bidro i så måte. Til å utføre det, trengte de folk som kunne lære og huske, samt gjerne prate og skrive. Personen han fikk øye på, Levi, kunne nok dette. Dessuten hadde Jesus en menneskekunnskap som så potensialet til Levi, eller Matteus -som han kalles i andre evangelier. Det er etter ham vi har vårt første evangelium i NT. Matteus skulle bli en viktig mann i verdenshistorien. Men der han satt på tollboden, tjente han kun til å berike okkupantenes og ev. egne lommer. Det var rik anledning til det, noe folket hatet dem for. Levi, som var vant til å bli sett ned på, løftes opp ved Jesu henvendelse, og går inn i en ny livsfase -i fellesskap med rabbi Jesus.

ET AVGIFTSSAMFUNN -OG DETS TJENERE: En toller måtte på Jesu tid, forskuddsvis betale inn en årlig avgift til fjerdingsfyrsten på 200 talenter sølv (1 talent tilsvarte ca. en daglønn). Dersom de ikke fikk inn så mye i avgift, gikk de med underskudd, så vi skjønner fristelsen om å få inn utlegget så fort som mulig. Jesus var tydelig ikke populist, da han kalte Levi, sønn av Alfeus. Tollere fantes så mange steder, etter riket ble delt i fire deler, sml. 'fjerdingsfyrsten' Herodes. Det var ikke bare fariseerne og de skriftlærde som mislikte tollerne. På den annen side fikk okkupantene én lydig tjener mindre, da Levi overraskende fulgte Jesu kall. Vi kan tenke oss at det vakte motstand blant andre Jesu-disipler, kanskje særlig selotene, de jødiske frihetskjemperne (Luk 6,15). Folk måtte betale toll for alt de tok inn i byen for å selge, og fiskere slapp heller ikke unna. En kan tenke seg at det var 'en pedagogisk utfordring' for Jesus å forene så store ytterligheter i et 'kollegium'. {I filmen 'Jesus fra Nasaret' forteller Jesus lignelsen om den bortkomne sønnen akkurat her. Om det stemmer eller ikke, så er det en god illustrasjon på det som fant sted i hendelsen: Levi hadde vært en bortkommen sønn, til Jesus kom og kalte ham. Men da vendte han ryggen til det gamle livet, og kom hjem til 'Farshuset'.}

OM DRØMMER-GJELD -OG HÅP: Levi hadde neppe tenkt å bli toller da han var ung. I folks omdømme sto de som sagt lavt. De ble gjerne nevnt sammen med syndere, selv om Lukas ikke gjør det her. Kanskje hadde Levi hatt helt andre tanker og forhåpninger til livet. Men livet blir ikke alltid som en forestiller seg det. Om han hadde hatt forhåpninger om å bli en skriftlærd, var det i hvert fall ingen rabbi som så ham som kvalifisert nok. Så satt han her, et utkomme måtte han ha. Men så kom det plutselig en mann. Levi pleide å se på alle, om de skulle ha noe å fortolle. Men i virkeligheten var det Levi som var i skyld til denne mannen. Han var delaktig i opprinnelsen av universet, livet og menneskene (Joh 1,3-4), videre var han kommet for å gi sitt liv for syndere, som ham selv (Rom 5,8). Levi hadde nok tilstrekkelig erfaringer av folk som ga ham onde blikk, og det manglet antagelig ikke på grunner til det. Mens skyld trenger tilgivelse, så krever selvfordømmelse håp og oppreisning. Ut fra hva vi vet om Jesus fra andre beretninger, er det liten grunn til å tro det var fordømmelse i hans blikk til Levi. Mon ikke det var håp og tiltro til mannen som han så på, mens han sa: 'Følg meg'.

LIVSAVGJØRENDE ØYEBLIKK: Det er ikke godt å vite hva som fór gjennom Levis sinn da, kanskje så han i et øyeblikk at dette var sjansen til å rette opp sine ødelagte drømmer. Drømmer om et liv til å kunne bety noe, til å være i lag med folk som brød seg om ham, ikke bare pengene han fikk inn. Sannsynligvis var han ikke så veldig glad i verken tollboden, eller yrket sitt. Det var ett eller annet med mannen som kom forbi. Kanskje hadde han hørt om ham, sentralt plassert som han satt. Han så uansett at det var disipler som fulgte ham allerede, og de så ut til å klare seg.. Levi satset alt på ett kort: reiste seg og fulgte ham! Dette er tekstens hovedpoeng: Levi sin omvendelse, som viste seg i at han sto opp, forlot sin tvilsomme geskjeft, og fulgte Jesus (v28). Omvendelse har to ledd knyttet til seg: Å angre syndene sine, fatte et annet sinn (metanoein-Ap.gj.3,19), ta i mot syndenes forlatelse fra Gud og begynne et annet liv (ta en U-sving). Verten i gjestebudet var en tilgitt synder.

FEST SOM NY START: Den påfølgende festen viste nok at Levi antagelig hadde tjent en god slump penger på virket sitt. Nå delte han ut av overskuddet til de som ville være i lag med ham, og sin nye mester og lærer. Det var nok ikke mange respektable folk på den vennelisten. Folk flest holdt seg langt unna dem. Men det var noen som svermet rundt folk med penger den gang også. Matteus, som Levi kalles i det evangeliet, kaller dem enkelt for syndere. Det var folk som levde i ganske så åpenbare synder, mens andre holdt seg fine og ulastelige på overflaten (1Tim 5,24-25).

DE INNBILT FRISKE? I jødedommen var det å spise sammen med noen, nærmest å godkjenne hva de sto for. For fariseerne og de skriftlærde, som hadde vedtekter om dette, ble det for mye: Visste ikke disiplene at de ble rituelt urene av dette? De henvendte seg typisk til dem, som for å så splid i forhold til Mesteren. Men Jesus var våken i forhold til dem, han visste at fariseerne ikke var så åndelig sunne og uklanderlige som de selv ga seg ut for. Fariseernes reaksjon på gjestebudet, uttrykkes som 'knurring' (gongydsoo), som uttrykte lavmælt men sterk misnøye. Jesu svar til fariseerne er 100% logisk, og dessuten har det et par poeng som fariseerne enten ikke så eller ikke likte: For det første så Jesus seg i Guds sted, som den som skulle lege folket i landet (2Krøn7v14). For det andre så fariseerne derimot seg selv som rettferdige (tsadik), men i følge Bibelen finnes det ikke én eneste som er rettferdig innfor Gud (Rom3v10). Derfor innebærer Jesu ord at alle, inkludert fariseerne, trenger omvendelse. Jesus visste nok allerede at det skjulte seg mye under overflaten hos dem, som ikke tålte dagens lys. Men i og med at de ikke er klare til å erkjenne det, så må de regnes som de ikke trenger lege. Tollere som Levi derimot, var villige til å innrømme at de trengte forandring. Dermed var det dem han oppholdte seg i lag med.

FRA MAMMON TIL GUD: Omvendelse (metanoein) innebærer å fatte et annet sinn. Ordet har også en betydning, som innebærer 'snu seg og begynne gå i motsatt retning'. Det var nettopp det Levi gjorde. Han hadde fått en ny livskurs, og det skyldtes at Jesu kall og blikk for ham, hadde vekt til live noe som skaperen hadde lagt inn i ham (Fork 3,11). Et liv som skulle ære Gud var begynt, mammon var forlatt (Matt 6,24). Levi var et godt eksempel på at en må velge én man skal tjene. Matteus, (som altså høyst sannsynlig var Levi), sier i sitt evangelium at Jesus i den aktuelle episoden tilføyde: "Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.. "(Matt 9v13a). Noe som kjennetegner Matteus, er at han oftere enn andre evangelister refererer til profetier om Messias i GT. F.eks. da noen (Peter) hogg øret av øverseprestens tjener (Matt 26,54 og 56). Begrunnelsen var at skriftene som sier at Messias måtte lide, skulle oppfylles(Jes 53,4-9).

ET FORTSATT KALL: Vi som leser denne teksten i dag skal vite at Jesus ønsker slike etterfølgere også i våre dager. Å ta imot Guds barmhjertighet på nytt (Kl. S 3,22-23) kan skje ved daglig å bekjenne egne synder (1. Joh 1,9) og vende seg bort fra dem (O. 28,13). Han innbefatter alle som hører kallet: "Følg meg!" Da kan vi også skrive om Jesu motto, til å bli vårt: "Hvem kan jeg gjøre noe godt for?" (WWJD) Det blir et viktig spørsmål i valg av omgangskrets. Ikke bare 'hvem som kan være noe godt for meg'. Det er behov for medmennesker som lever etter nestekjærlighetsbudet i vår konflikt-utsatte verden.

UT I LIVET: Tiltalen til oss i dag blir at Jesus har brukt for oss. Vi er kalt til å benytte av vår tid og penger til Guds rikes framgang. Om vi ikke står i lønnet heltids kristent arbeid, så er vi likevel kalt til å være vitner for Gud og leve for ham på heltid. Troen får høre at det er håp for syndere, og takken går til Jesus som kaller slike til Guds rike.

BØNN: Barmhjertige Gud, takk for at du er en Gud som ser den enkelte. Let etter oss når vi går oss bort i tvil og triste tanker.

VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.

Rituell forbønn. Fader Vår (ny oversettelse).

Kilder: Ordet gjennom året, fra søndag til søndag og Den gode jord.