Men er den gammel? og -hva med skapelsesdagene?

(fra "7 Days that Divide the world av John C. Lennox)

Vi kjenner problemstillingen: I forhold til skapelsesdagene kan det virke som kristne er delt i to hovedgrupper. Vi har de som tror at dagene i 1.Mos.1 er '24 timers døgn i en uke', slik vi har det på jorden. -Dette knytter de sammen med å tro på en ung jord, skapt for ca. 6000 år siden. Og så har vi dem som tror at jorda er gammel, men like fullt er skapt av Gud. De kan ha noe ulikt syn på skapelsesdagene, som vi skal se. Det er et poeng å understreke at både ung-jord og gammel-jord kreasjonisme-synet har lange røtter. Ingen av dem er noen ny oppfinning.

Bilde 1. Et monumentalt vers

Ordet kreasjonist har imidlertid fått en ny betydning. Opprinnelig betød det ganske enkelt en som trodde på en skapelse, uten noen skjeling til når eller hvordan det skjedde. I våre dager er den vanlige betydningen gjerne blitt brukt i forbindelse med 'ung-jord kreasjonist'. Gjennom tidene har mange ment at det kan trekkes ei rett linje fra skapelses-uka i 1.Mos.1 og til ei vanlig hverdags-uke. Den jødiske kalender er nå kommet til 5775, siden de regner skapelsen skjedde 3761 f.Kr. De kristne reformatorene Luther og Calvin holdt også for 24-timers synet på skapelsesdagene. Calvin sier at varigheten til skapelsen var et 'tidsrom på 6 dager,' en setning som kom inn i Westminster Bekjennelsen.

Imidlertid har det vært andre, selv i antikken. Étt eks. var Filo (10.f.Kr-50e.Kr). Han var en innflytelsesrik jødisk forfatter som levde i Alexandria, mens Jesus levde. Filo syntes mer å tenke at selve skapelsen (skapelsesordene) var unnagjort på få øyeblikk, mens det som tok resten av tiden var prinsipper for orden og måter å arrangere det på. Noen av kirkefedrene, som Justin Martyr (Dialogue with Trypho) og Ireneus (Against Heresies) foreslo at dagene kan ha vært lange epoker (Sal.90v4) Clement av Alexandria skrev, i likhet med Justin og Ireneus, skrev i det 2. århundre, mente at 'tiden ble til samtidig med tingene som eksisterer'. Han forsto dagene å kommunisere prioriteten av skapte ting, men ikke deres timing. Litt senere påpekte Origenes (185-254), den mest prominente teolog i sin tid, at i 1.Mos.1 kom ikke sola til syne før den 4.dagen. Han gjorde flg. åpenbare innvending: "Nå, hvilket intelligent menneske vil tro at de 3 første dagene var ordinære?"

Bilde 2. 'Krysspeiling' -sml. 'kart og terreng'

I det 4. århundre skrev Augustin mye om 1.Mos. Han erkjente åpenlyst i 'The City of God' at han fant 'dagene i 1.Mos. 1 vanskelige'. I sin berømte kommentar 'On the Literal Meaning of Genesis' la han til: Men i det minste vet vi at dagene i 1.Mos.1 er ulike vanlige dager. Augustin mente som Filo at Gud skapte alt i ett øyeblikk, og at dagene representerte en logisk sekvens for å forklare skapelsen for oss. Disse folkene var ikke teoretiske teologer, de ble torturert og led som martyrer for troen. Heller ikke ble de påvirket av samtidig vitenskap, lik geologi eller evolusjonsbiologi. Dette er bare noen få eks. Det er likevel viktig å formidlet at forståelsen av dagene i 1.Mos.1, syntes å ha vært dominert av at de var 24 timers døgn.

En av hovedtendensene i diskusjonen om de tidligste kapitlene i 1.Mos, er mellom de som mener at forfatteren hadde til hensikt at boka skulle leses som historie, og de som anså at forfatterens intensjon var å formidle tidløse sannheter gjennom et figurativt teologisk språk. De første kapitlene gir også inntrykk av å snakke om aktuelle begivenheter, steder og folk. Det strekker seg fra skapelsen av himmel og jord, liv og mennesker, via de første menneskers utbredelse og deres sivilisasjon, like til da Noa og hans familie ble reddet i Arken, og ble stamfedre til nasjonene.

Det synes å være en reell fare å separere teologien fra historien. Selvsagt er beretningene preget av kulturen de ble til i. Spørsmålet som følger blir: 'Hvor mye er 1.Mos. influert av kulturen den ble skrevet i, og på hvilken måte? De som, i likhet med forfatteren her, er overbevist om at Skriften er Guds åpenbaring er også klar over at Gud benyttet menneskelige forfattere, som skrev i termer fra deres egen kultur. Jesus fortalte f.eks. lignelser om landbruk, bygging og fiske, ikke om jungel-ferder, luftfart eller fabrikker. Likevel er lignelsene tilgjengelige og forståelige for alle av enhver alder. På samme måte er det med 1.Mos.1. De sentrale sannhetene i 1.Mos.1 har den tidløse kvaliteten over seg, som gjør at de kan bli forstått år 1000 f.Kr. eller 2000 e.Kr.

Hovedsyn på dagene i 1.Mos. 1

I noen tid nå har de to hovedfortolkningene av skapelsen i 1.Mos.1 gjennomløpt følgende hovedsyn:

Tabell 1-under: 3 syn -dagene Bilde 3: 24-timers synet

Betydningen av syn 1 og 2 er kjent. Vi skal kort gi en forklaring på det 3. synet. Vi husker at Clement og Augustin mente at sekvensen av dager i 1.Mos.1 var logisk, heller enn en kronologisk sekvens. Det kan eks. ved at vitnesbyrd fra ulike personer vil variere, ut fra deres profesjon og ståsted. For mer enn to århundrer siden, foreslo Johann G. Herder (1744-1803) at 1.Mos. dagene danner et litterært rammeverk. I dette synet tilsvarer dag 1-3 en triade, som samsvarer med den fra dagene 4-6:

Tabell 2 -over: Rammeverk synet

De første to kolonnene angår formgivning til strukturer for noe som tidligere manglet dette. De to siste kolonnene viser utfylling av de nylig skapte, men tomme formene. F.eks. ble lys som sådan skapt på dag 1, og dag 4 forteller oss om lys-bærerne, sol, måne og stjerner. Himmel og hav oppstår på dag 2, og blir på dag 5 fylt med sjødyr og lufta med fugler. Det har vært påpekt at himmelen burde ha kommet i tilblivelse på dag 1, siden lyskildene er på himmelen. For øvrig er det en parallellisme, som vi finner mange steder i Skriften.

En videre variasjon av syn 3 er kjent som 'det kosmiske tempel-synet'(Sal 11v4: Herren er i sitt hellige tempel, Herren har sin trone i himmelen. Hans øyne ser, han prøver menneskene med sitt blikk.) I følge John Walton former dagene en kronologisk sekvens av 24-timers dager, men er gjelder ikke tidsperioden kosmos ble til, men tidsperioden viet til initiering av funksjonene i det kosmiske tempel. I forbindelse med rammeverk-synet, så innebærer ikke nødvendigvis parallellen mellom de 3 første og de 3 siste dagene, at dagene ikke former en kronologisk sekvens. I vår verden kan en jo ikke ha planter og dyr på tørt land, som ikke ennå eksisterer. Rammeverk-synet bidrar således til å tenke over om det er mer ved teksten, enn bare en ordnet rekkefølge. Sekvens og rekkefølge trenger ikke utelukke hverandre.

Bilde 4. 'Et kosmisk tempel'

Om de ulike alternativene er å si at de er ulike tolkninger av samme tekst. Og vi bør merke oss at en bør tenke godt over hva teksten sier, før en finner ut hvilken tolkning av den som gir mest mening. Ofte er ikke det lett, fordi hver av oss kommer til teksten med forutinntatte holdninger om den. Erfaring viser at problemer med å tolke en tekst ofte skyldes at vi er utålmodige med å komme til meningen. Det kan være greit å holde fast på forskjellen mellom hva vi tror teksten sier, fra hva vi tror den betyr (se bekreftelsesfellen). Om vi tror på Skriftens inspirasjon må vi ta teksten alvorlig, fordi det er teksten som er inspirert -ikke (nødvendigvis) min fortolkning av den.

Vi trenger en disposisjon over 1.Mos.1v1-2v3: 1. Utsagn om skapelsen av himmel og jord(1v1-2). 2. Seks dager med skapelse og Guds ordnende aktivitet, som kulminerer med skapelse av mennesket i Guds bilde (1v3-2v1). 3. Den 7.dagen da Gud hvilte -sabbaten (2v2-3).

Det første inntrykket er ett av en kronologisk sekvens av begivenheter. Jorden er i starten øde og tom, og så gir beretningen steg for steg en beretning om hvordan Gud fyller jorden med liv av mange ulike slag. 1.Mos.1 beskriver Gud som en kreativ fagmann og hans arbeidsuke, der han tar fri hver kveld til morgenen og så har en dags hvile til slutt. Likevel er Guds skaper-arbeid vidt ulikt menneskelig arbeid. Vi gjør ikke det Gud gjør. Det hebraiske ordet for 'skape' {bara-frambringe noe helt nytt -oversetters kommentar} brukes i Bibelen bare med Gud som subjekt. Dessuten er ikke menneskelig hvile den samme som Guds hvile. Gud blir ikke trett som vi gjør (Sal 121,4 Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.). Endelig Guds arbeidsuke ble aldri gjentatt, mens lesernes arbeidsuke gjentas kanskje i tusentall. Slik var det likheter mellom Guds skapelsesuke og menneskets arbeidsuke, og det var ulikheter. Spørsmålet vi skal se på er hvordan dagene i Guds skapelsesuke skal forstås.

Betydningen av ordet dag i 1.Mos.1

1. Det hebraiske ordet 'yom'(dag/periode) er først nevnt i 1 Mos 1v5: Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt.. Hva er den naturlige betydningen av dette utsagnet? Her blir dag satt i motsetning til natt, så noen 24 timers dag er det ikke tale om. Det er heller snakk om 'dagtid', ca. 12 timer. Ordet for dag i NT-gresk og engelsk, så vel som på hebraisk, har flere betydninger, og dagstid er én av dem. Den andre gangen ordet for 'dag' inntreffer er igjen i 1.Mos.1v5: Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. Her involverer dag én 'kveld og morgen', og dag vil da naturlig bli forstått som et 24-timers døgn. Så nå har vi to grunnbetydninger av dag, i det samme verset.

Bilde 5. Opphavsmannen

Neste betydning av ordet 'dag' som vi trenger å gi oppmerksomhet, er om den 7. dagen -sabbaten, der Gud hviler fra sitt skapelses-arbeid. Det står ikke spesifikt hvor lenge den dagen varer (morgen/kveld), men vi vet fra andre steder at Gud nå holder livet oppe. Dag 7 synes å være annerledes enn de andre 6 dagene. Til slutt møter vi ordet dag i skapelsesberetningen i (1.Mos.2v4: Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen.) Det hebraiske ordet for 'på den tid' er 'den dagen'. Her har fortatteren helt tydelig i sikte mer enn en 24-timers dag i tanke. Det minner litt om et uttrykk vi kjenner fra dagligspråket: Om en eldre mann sier: 'I mine ungdomsdager var det få fly på himmelen'. Han ville bruke ordet dager til å karakterisere en periode. Vi kjenner også uttrykket 'den siste dag', som nok ikke refererer til et 24-timers døgn. Så bare i den korte teksten i 1.Mos.1v1-2v4 har ordet dag flere betydninger. De refererer alle til noe naturlig, reelt og forståelig. {Også andre steder i GT kan 'yom' betegne en periode -oversetters tilføyelse.}

På grunnteksten kan det være et poeng at i forbindelse med de første fem dagene, brukes ikke den bestemte artikkel. Den brukes imidlertid for dag 6 og 7. En bedre oversettelse ville dermed være 'dag en, dag to,.., dag fem, den sjette dagen, den sjuende dagen. Dette er språklige og grammatikalske fakta. Neste spørsmål er hvordan vi skal forstå dem.

Hva slags uke var skapelses-uka?

I den 3 delte oppdelingen av 1.Mos1v1-2v3 nevnt ovenfor, så er den grunnleggende skaperakten 1.Mos1.v1-2 atskilt fra de 6 dagene som følger senere i beretningen. Grunnen til det er at det er et klart mønster i dager-beretningen: "Gud sa.." og til sist "og det ble kveld, og det ble morgen n-te dag". Det har som konsekvens at dag 1 begynner i v3, og ikke i v1. På grunnteksten tydeliggjøres det ved at tiden av verbet er i fortid, og den normale bruk av den tid av verbet i starten av en fortelling, er å vitne om en beretning som fant sted, før en handlingsgang starter. Bruk av fortellende tid, begynner i v3. Det impliserer at 'i begynnelsen' ikke nødvendigvis var på dag 1 i beretningen, som mange tidligere antok. Men 1.Mos. forteller oss ikke hvor lenge før. Det innebærer igjen at alderen på jorda, og universet, er en sak separat fra fortolkning av dagene, noe som ofte overses. Slik har det stått lenge før vitenskapen begynte å hevde at jorda var milliarder av år gammel. I 1.Mos.1 er alderen på universet, og jorda, ubestemt.

Bilde 6 Skapelsen-himmel og jord; skjedde før 7-dagers beretning

Det vil dermed være mulig å tro at dagene i 1.Mos.1 kan være 24 timers dager i én uke, og samtidig tro at universet er veldig gammelt. Dette kan begrunnes separat ut fra teksten. Det er en fare i å forstå at teksten sier mer enn den sier, og det er også en fare i å la den si mer enn den gjør. Vi begynner å se litt likhet med 'fast-jord' problematikken. Der så vi at selv om Skriften kunne bli forstått som å lære at jorda ikke beveget seg, så var ikke det eneste logisk mulige fortolkning. Her ser vi at selv om Skriften kan forstås som om jorda er ung, så trenger den ikke å fortolkes slik.

Nå litt om avsnittet om skapelsesdagene: Om vi på norsk (eller engelsk) listet dagene i ei uke, kunne vi enten konsekvent benytte bestemt artikkel, eller la det være. Vi ville normalt ikke, slik 1.Mos.1 gjør, fjerne bestemt artikkel fra dag 1-5 og så benytte den for dag 6-7. At artikkelen benyttes på de to siste, indikerer at de er spesielle. På den 6. dagen skapes mennesket i Guds bilde, og på den 7. dagen er Guds verk fullstendig, og Gud hviler. Grammatikk-bruken kan også indikere til oss at teksten er mer sofistikert enn vi først kunne tenkt. Spesielt er det ofte antatt at forfatteren av 1.Mos. hadde til hensikt enten å la oss se dagene som 7 dager i ei uke (24-timers synet) eller som 7 tidsperioder av ubestemt lengde (som i periode-synet), eller som et logisk rammeverk for å hjelpe oss å forestille oss skapelsen (rammeverk-synet).

Det er også mulig å tenke seg at forfatteren ikke ønsket oss å tenke på dagene som dager i ei enkelt uke, men heller som en sekvens av skapelsesdager med normal varighet, der Gud handlet for å lage noe nytt, med kveld og morgen, som teksten sier. Men at dagene i prinsippet kan ha vært atskilt av lange tidsperioder. (24). Vi har allerede sett at 1.Mos. skiller 'begynnelsen' fra sekvensen av dager med en periode av ubestemt tid. Det vi nå tar opp som en mulig måte å forstå teksten, er at dagene også kan ha vært atskilt fra hverandre av ubestemte tidsperioder. Men 'det er ikke slik vi har forstått teksten', vil sikkert noen innvende. Går ikke dette mot den direkte, naturlige lesning av teksten? Er det ikke klart at ingen leser i 'gammel tid' ville ha tenkt på det?

Forfatteren forstår denne innvendingen meget godt, idet den også har foresvevd ham, men likevel håper han at siden vi har fulgt ham så langt, at vi også vil strekke generøsiteten ut til å høre ham ferdig, før vi bedømmer det. Vi betrakter idéen at hver av de seks skapelsesdagene dekker minst én skapelsesakt, som innledes med 'Gud sa'. Dette hjelper oss å forstå hva NT mener med at 'alle ting ble til ved Guds Ord'. Ved hvert nytt skapelses-stadium, injiserer Gud en ny dimensjon av informasjon og energi inn i kosmos, for at skapelsen kan bringes videre til dens neste stadium av form og kompleksitet. I dette synet kunne altså de 6 skapelsesdagene godt ha vært døgn av normal lengde, fordelt utover den tidsperioden Gud benyttet for å fullføre sitt verk. Befestningen av potensialet av hver skaperakt, ville kreve en uspesifisert tidsperiode etter den spesifikke skaperdagen. En konsekvens av dette, er at vi ville forvente å finne det geologer forteller oss at vi finner: fossile bevis som avdekker plutselig tilsynekomst av nye nivåer av kompleksitet (se Darwins Doubt), fulgt av perioder der det ikke var mer nyskaping (27).

Bilde 7. Jesus er Guds Ord-ved hvem han skapte verden

Leseren kan ha lagt merke til at dette synet inneholder elementer fra alle de tre ovenfor nevnte hovedsyn, men også skiller seg fra dem på spesielle punkter. Det ser ikke noe problem i å la de 6 skapelsesdøgnene være 24 timers døgn, men ikke i at det danner ei enkelt 'jord-uke'. Den aksepterer det vanlige 24-timers synet og rammeverk-synet m.h.t. selve skapelsesaktene, men mener ikke at dagene har samme skillelinjer. I forhold til rammeverk-synet aksepterer synet hoved-parallellene mellom 1. og 2. 'triade' av dager, men hevder i tillegg at det foreligger en kronologi, særlig mellom dag 1 og dag 4 (se diskusjon under).

En interessant variant av dette synet, basert på det vanlige bruk av parenteser i litteraturen generelt, og i Bibelen spesielt, er blitt foreslått av A. Hayward (28). Parenteser blir brukt for å sette inn en separat, annen tanke i sammenhengen (evt. som et forklarende tillegg-oversetters tillegg), slik at setningen gir fullstendig mening uten innholdet i parentesen: Apg 1v15-16a: En gang på denne tiden sto Peter fram blant søsknene. (Det var omkring hundre og tjue mennesker samlet.) 16 "Mine søsken", sa han,.. Parenteser eksisterte ikke på bibelske tider, selv om oversettere ofte har satt dem inn, f.eks. i 1.Mos.2v5-6-innsatt av oversetter i DNB-11, -for å illustrere hva oversettere har gjort: 1 Mos 2v5-6 Det fantes ikke en busk på jorden, og ennå hadde ingen plante spirt fram på marken. (For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.) 6 Men en kilde kom opp av jorden og vannet hele jordens overflate.

Bilde 8. Kvasar -en lyskilde i universet

Hayward foreslår at hver av de første 6 dagene i 1.Mos. involverer en parentes. Ut fra denne forståelsen ville f.eks. dag 1 leses som følger -(..) innskutt for å illustrere: 1 Mos 1,3-5 Da sa Gud: "Det skal bli lys!" Og det ble lys. (4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt.) Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 1.Mos.1v3-2v3 er i bunn og grunn en beretning om Guds store skapelses-ytringer ('Gud sa'-fiats) , som ble ytret på seks (formodentlig bokstavelige, påfølgende) dager. Innskutt i denne grunnleggende fortellingen er en hel serie parenteser, som beskriver den påfølgende ferdigstilling av ytringene. Fullførelsen av skapelses-ordene (Gud sa) kunne ta en vilkårlig tid for å intreffe. Guds befalinger skjer raskt, men hans mølle maler langsomt. (30) Hayward hevder også at denne fortolkningen hjelper oss å forstå hvorfor begivenhetene har likhet, men ikke er identiske med rekkefølgen ut fra geologiske funn: "Hovedlikheten skyldes at skapelsesprosessene formodentlig startet i mye av samme rekkefølge som ytringene på de 6 dagene faller. Forskjellene er på grunn av at de kreative prosessene tok variabel tid å fullføre. Det ville være en god del overlapping i periodene med aktiv skapelse"(31).

Forfatteren kan forestille seg at noen vil innvende: 'Men svaret er mye enklere enn dette, og det er allerede sitert fra Lovens som sier: 2 Mos 20v9: "Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig." Dermed må skapelsesdagene også visselig være dagene i ei enkelt jord-uke'. Ja, men han sa også at utsagnet fra Loven viste at det ikke bare var likheter, men også opplagte forskjeller. Guds uke skjedde én gang, våre blir gjentatte. Guds skapende virksomhet er meget forskjellig fra våre. Gud trenger ikke hvile som vi gjør, og så videre. Så det er ikke mulig å trekke rette linjer fra 1.Mos.1 til vår arbeidsuke. Guds uke er et mønster for vår, men er ikke identisk. Således krever ikke 2 Mos 20v8-11 at dagene i 1.Mos.1 skal være dagene i ei enkelt jord-uke, selv om det selvsagt kan fortolkes slik.

I lys av av dette har professor C. John Collins foreslått en annen måte å se på dagene, som han kaller 'det analoge-dag synet'. Det er et syn som 'tar ordet dag i sin ordinære/opprinnelige betydning, men anvender meningen analogt'. Han tilføyer: 'Det er hva vi vanligvis gjør med analoge termer, lik f.eks. 'Herrens øyne'. Vi trenger ikke ett nytt oppslagsord i ordboka for 'Herrens øyne'. Vi bruker den opprinnelige meningen og anvender den analogt på Gud.' (32) Det ville være feil å overdrive ulikhetene mellom synene nevnt ovenfor. Ingen hoveddoktrine i Skriften affekteres av hvorvidt en tror at dagene er analoge dager, eller at skillet mellom hver skaperakt initieres av at Gud taler -og virkningen av Guds Ord krever en lang periode for å settes i full effekt.

Den problematiske 4.dagen

Vi husker det poenget Origenes i urkirken gjorde av den 4.dagen, som også mange i våre dager registrerer. Om det er en kronologisk dimensjon mellom dagene, hvordan kan det ha seg at sola og månen ble gjort på dag 4? Om teksten betyr at sola begynte å eksistere fra den dagen, hvordan skal vi forstå ordet dag de første 3 dagene -med sine kvelder og morgener? Ordet dag gir ikke noen åpenbar mening i fravær av sola, og jordas rotasjon i forhold til den.

Bilde 9. Det største lyset -skapt 4.dag?

{Oversetters kommentar: Om en tenker dagene som 'skapelses-dager', så hindrer ikke fravær av ei sol Gud fra å skape noe. Det vil naturlig være snakk om andre tidsdimensjoner enn 24-timers dager, men kan like fullt være påfølgende sekvens av skapelses-akter, atskilt av perioder med en lengde ubestemt ut fra Skriften.} Det logiske alternativet er at sola eksisterte fra begynnelsen av skapelses-uka, og at beretningen om dag 4 måtte leses i lys av det. Ett forslag er at på dag 4, så dukket sola, månen og stjernene opp som skjelnbare lys på himmelen. Det skjedde f.eks. fordi gass-skyer som hadde skjult dem løste seg opp. Fra et lingvistisk perspektiv foreslår John Collins en annen mulighet: "Ordet for å 'lage' (DNB-11) betyr ikke spesifikt å skape. Det kan referere til det, men det kan også referere til 'å arbeide på noe som allerede er til stede,' eller t.o.m. 'peke ut/velge ut'. I så fall er det snakk om at Gud 'bearbeider/velger ut rollen til' sola og månen i vår galakse, og ikke om deres skapelse eller tilsynekomst. (36)

I ethvert tilfelle burde det faktum at noen tidlige kirkefedre hadde problemer med å forstå og fortolke teksten gi oss noe trøst, gjøre oss mer ydmyke og i tillegg vise at alle vanskelighetene ikke er blitt til ved moderne vitenskap, men ut fra seriøse forsøk på å forstå selve teksten.

En vanlig innvending

Endelig har ikke forfatteren glemt den vanlige innvendingen: at tolkningene tjener til å gjøre Skriften underdanig i forhold til vitenskapen, siden ingen kunne ha kommet til disse sofistikerte fortolkningene i den antikke verden.

Dette er en fornuftig innvending, og forfatteren tar den seriøst. Han har forsøkt å si hva teksten faktisk kan si, uavhengig av vitenskapelige betraktninger, og i lys av det å betrakte mulige fortolkninger. Om du sier at dette ble tenkt ut for å stemme med vitenskapen, vil jeg peke på at dette ikke er første gang et slikt spørsmål er oppstått. Det var faktisk derfor vi spå på hva vi kunne lære av erfaringen med Galilei, da spørsmålet om jordas bevegelse dukket opp for ca 500 år siden. I den sammenheng fant vi at forståelsen av 'jordens søyler' for å referere til jordas stabilitet, ikke er en kompromiss-posisjon, men en ganske naturlig forståelse av teksten som ikke underminerer Skriftens autoritet, selv om denne fortolkningen relaterer til (den gang: ny) vitenskapelig kunnskap.

Vi bruker denne form for tilnærming daglig. Tidligere diskuterte vil fortolkning av utsagnet 'bilen fløy nedover veien', og Jesus-utsagnet: 'Jeg er døren'. Hva er det som hjelper oss å forstå at begge utsagn, skal tolkes billedlig og ikke bokstavelig? Det er vår erfaring med verden. Vanligvis gjør vi dette så selvsagt, at vi ikke en gang er klar over det. I essens er det en enkel realitets-sjekk: Gir vår fortolkning mening i den virkelige verden? Om en betrakter vitenskap uformelt som organisert kunnskap, som er grunnlagt på erfaringer med verden rundt oss, ser vi at vitenskap hjelper oss å avgjøre hvilken mening vi skal satse på i begge de nevnte tilfellene.

Bilde 10. Jesus er døren -billedlig tale

Det hjelper oss å besvare innvendingen at vi må fortolke dagene i 1.Mos.1 som 24-timers dager i ei enkelt jord-uke, siden det er hva folk flest gjorde i århundrer. Om vi hadde anvendt den type fortolkning knyttet til 'jordas søyler', så ville vi fremdeles insistere på at jorda ikke beveger seg. Men forfatteren har ennå ikke truffet en ung-jord kreasjonist som tenker på den måten. Det vi kan lære av dette, er at det ikke er tilstrekkelig å velge en fortolkning bare ut fra å se på hvilken fortolkning som har vært vanlig, blant hvor mange og hvor lenge. (37) En må nesten spørre hvorfor de forsto det på den måten den gangen, og også hvorvidt det er tvingende grunner til å endre den tolkningen? I tilfellet med jordas bevegelse, var det grunner for å endre tolkning, som er klare for oss nå. Leksjonen for oss, er at vi trenger å være forberedt på å anvende samme type tenkning angående jordas alder.

Kirken kom etter hvert til at det heliosentriske syn, med en bevegelig jord både var det rette og kunne forenes med en analog forståelse av Bibelen. En kan si at det går an å forsvare en meget naturlig bibelsk beretning til kostnaden av å utelukke et meget troverdig vitenskapelig syn om en gammel verden. Men på sikt er ikke dette en holdbar posisjon. Gammel jord kreasjonisme formidler en naturlig tolkning av teksten i 1.Mos.1 om den grunnleggende skapelsen av himmelen og jorden, atskilt fra selve skapelsesdagene tidsmessig og litterært (oversetters tillegg). For nåtiden og framtiden synes dette som en forsvarlig posisjon å anta, både ut fra den allmenne og den spesielle åpenbaring i Skriften.(38) Det er også en slutning skriften selv oppmuntrer oss til å anta.

Bilde 11. Vanskelig å akseptere en intelligent årsak for noen-gjengitt med tillatelse

Imidlertid vil noen lesere innvende at jeg ikke har nevnt de teologiske problemene knyttet til å tro på en gammel jord, problemer som blir stadig tydeligere i påfølgende kapitler. De har helt rett. Vi har ennå ikke i denne omgang diskutert dødens inngang i verden. Vi gjør det i en egen betraktning, i kontekst av hva 1.Mos. sier om opprinnelsen til menneskeheten.

Tilpasset nytt .htm-format ved Asbjørn E. Lund.