Brev sendt til stortingsgruppene -lenke.


SV's svar (*):
*Det er ikke sånn at lovforslaget begrenser foreldres mulighet til å snakke med barna sine om kjønnsidentitet og seksuell legning.
*Det blir ikke forbudt. Det vil også fortsatt være lov for foreldre å nekte barna sine kjønnsendrende behandling.

Svar til dette: Virkelighetsforståelsen som loven vil bli tolket i:
Når vi vet hvor lett barnevernet har for å ta barn fra deres biologiske foreldre, som følge av fjerning av det biologiske prinsippet i den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, vil barnevernet få enda flere verktøy i forhold til å skille biologiske foreldre og barn. Redd Barnas rapport 'Rettane til LHBTI-barn i Norge', bekrefter at nå forstås barns identitet ut fra en skeiv virkelighet:
"Rapporten bygger på den forståinga at sterke normer for kjønn og seksualitet er et grunnleggjande problem for oppfylling av barn sine menneskerettar. En slik forståelse av menneskerettigheter viser hvor farlig det er for klassiske kristne at familien inkluderes i lovens virkeområde. Rapporten gjør det klart hvilken virkelighetsforståelse loven vil bli tolket i, når fremtidige konflikter skal bli løst. Det er altså et problem i seg selv med normer for kjønn og seksualitet. I den sammenheng virker det merkelig når SV hevder at det ikke blir forbud for foreldre å nekte barna sine kjønnsendrende behandling.
I omtalen av loven hevdes jo: Forbudet mot å utføre konverteringsterapi vil ramme "den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet."

Hva er i så fall den store forskjellen på at identiteten kan endre seg -som det skal være lov å hevde, og på at den kan kurerers? Er det at foreldre har en religiøs tilnærming til et metafysisk spørsmål som subjektiv kjønnsidentitet beviselig er? Hvordan kan man f.eks. vite at man er født i feil kropp, om man ikke har en preeksistent, kjønnet sjel? Er det i realiteten den jødisk/kristne oppfatning at legeme, sjel og kropp er en helhet -som ikke skal skilles (1Tess 5,23), som lovgiverne her setter seg til doms over?

Når forsøk på endring av biologisk kjønn ikke oppfattes som krenkende, mens å bevare det oppfattes slik, undres en over om likhet for loven er helt fjernt for lovgiverne. Særlig om man reflekterer over Grunnlovens paragraf 2.A: "Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår".

Bilde 1. Hvor er likhet for loven i et religions-åpent/nøytralt samfunn?

SV's svar:
*Det er et tydelig kriterie at handlinger som utføres for å få noen til å endre legning eller identitet må være av en krenkende art. Det vil alltid være den som utsettes for forsøk på konvertering som definerer hva som er krenkende.
Svar til dette: Her anvendes plutselig omvendt bevisbyrde i straffeloven. For at en kriminell skal dømmes skyldig, må det bevises utover enhver rimelig tvil at vedkommende er det. Her, i forhold til om foreldres holdning overfor egne barn skal oppfattes krenkende, er det den som utsettes for forsøk på konvertering som definerer hva som er krenkende. Det innebærer at foreldre kan kreves å bevise at de ikke har krenket egne barn, i forhold til det å beholde eget biologisk kjønn. Kan de ikke det, blir staten ved barnevernet deres motpart. Når man vet hvor lett enkelte barn kan føle seg krenket, blir det et relativistisk lotterispill der påstand står mot påstand, og bevismetoder kreves, som kan krenke sensitiv informasjon hos personer. Men barna tilhører foreldrene, ikke staten.

Se evt. mer om problematikken her.

Bilde 2. 1.tilfellet har lovens velsignelse, hva 'godkjennes' av konsekvenser?


Så sier SV i neste omgang:
*Flertallet mener det er viktig at det slås ned på handlinger som bygger på at noens seksuelle orientering eller kjønnsidentitet er feil, og at denne kan kureres eller undertrykkes.
Svar til dette:
Forbudet tas inn i straffeloven. Strafferammen for å utføre konverteringsterapi skal være bot eller fengsel inntil 3 år og 6 år hvis overtredelsen er grov. Hvordan samsvarer det med deres svar ovenfor om: *Det blir ikke forbudt. Det vil også fortsatt være lov for foreldre å nekte barna sine kjønnsendrende behandling." (Se kommentar til det.)

 

SV's svar:
*Det som blir forbudt er å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder, eller lignende systematiske fremgangsmåter med hensikt om å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Svar til dette: Dette blir forbud mot metafysikk for å forholde seg til et metafysisk spørsmål:
Det er en tydelig metafysisk/ånds-dimensjon inne i bildet, som her kalles kjønnsidentitet. Noen høyere åndelig enhet enn selvet, tas ikke i betrakting. Der Gud utelates, kommer selvet inn som høyeste instans. I prinsippet burde det stride mot en kristen oppfatning. Det merkelige er at DnK er med på slike føringer, men her bygger biskopene og Kirkerådet på sandgrunn (les postmoderne relativisme).

Bilde 3. Lovgiverne åpner opp for omvendt (woke) diskriminering


SV's svar:
*Nettopp fordi barn og unge er under utvikling, er det viktig at de ikke presses inn i en bestemt form og blir fortalt at det de føler eller tenker om egen kropp eller identitet er feil. Det vil derimot ikke bli forbudt å snakke med barn om at det de opplever og føler i dag kan endre seg og at det er helt ok å føle det de gjør både i dag og i fremtiden.
Svar til dette:
-Ang. "viktig at de ikke presses inn i en bestemt form": Men at såkalt kjønnskorrigerende behandling foretas, der den unge starter med irreversibel behandling i form av hormoner og medikamenter, som erfaringsmessig leder til fysiologisk kjønnsskifte, det virker helt i orden. Det er her uttrykket "ikke presses inn i en bestemt form" har sin oppfyllelse. Når en er født med sitt biologiske kjønn, er det noe medfødt, ikke tildelt. Men ved såkalt kjønnskorrigerende behandling, er man for resten av livet presset inn i en bestemt form, noe stadig flere både i Norge og andre land angrer på. Men lovgiverne i Norge vil tydeligvis gjøre alle feilene selv, uten å lære av andre land.

 

 


Svar satt sammen av Asbjørn E. Lund