Mitt spørsmål: Hva er den posisjonen om mellomtilstanden (etter død og før Jesu gjenkomst) som Bibelen gir best dekning for, etter konsensussyn?
gemini.google.com: Det synet på mellomtilstanden som har bredest bibelteologisk og økumenisk konsensus (på tvers av protestantisk, katolsk og ortodoks teologi), er at troende ved døden umiddelbart går inn i en bevisst, salig tilværelse sammen med Kristus i ånden, mens de venter på legemets oppstandelse ved Jesu gjenkomst.
Dette kalles ofte det bevisste/åndelige fellesskapet med Kristus i mellomtilstanden.
1. Det teologiske konsensussynet (Bevisst fellesskap med Kristus)
Flertallet av både klassiske teologer og moderne bibelforskere oppsummerer Bibelens lære om troendes mellomtilstand slik:
Separasjon av sjel/ånd og legeme:
Ved den fysiske døden dør kroppen og blir i graven (eller går til støv), mens personens bevisste ånd/sjel umiddelbart går til Gud/Kristus.
-
Ikke den endelige tilstanden: Dette er ikke det endelige frelsesmålet.
Det endelige kristne håpet er ikke en kroppsløs tilværelse i himmelen, men legemets oppstandelse og livet på den nye jord etter Jesu gjenkomst og dommen.
Mellomtilstanden er derfor en midlertidig "ventetilstand".
Sentrale bibeltekster som støtter dette synet:
-
Filipperne 1,23:
Paulus skriver om valget mellom å leve eller dø: "Jeg har lyst til å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre."
Dette indikerer at døden umiddelbart fører til et nærvær hos Kristus.
-
2. Korinter 5,6-8:
Paulus forklarer at å være borte fra kroppen er det samme som å være "hjemme hos Herren".
-
Lukas 23,43:
Jesus sier til røveren på korset: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."
-
åpenbaringen 6,9-10:
De avdøde martyrene under alteret roper bevisst til Gud og lurer på hvor lenge det er igjen til rettferdighet gjenopprettes - noe som viser bevissthet og venting.
2. De viktigste alternative synspunktene i bibelforskningen
Selv om det bevisste fellesskapet har størst konsensus, finnes det to andre markante synspunkter i teologihistorien og bibeltolkningen:
A.
Sjelssøvn (Psykopannychi)
-
Tanken: De døde har ingen bevissthet i det hele tatt mellom død og gjenkomst.
Døden oppleves som et "øyeblikk" der man slukner og våkner direkte opp i oppstandelsen ved tidens ende.
-
Bibelgrunnlag: Det Gamle Testamente beskriver ofte Sheol (dødsriket) som et mørkt, taust sted uten kunnskap (f.eks. Forkynneren 9,5: "de døde vet ingen ting"; Salme 115,17). Både Jesus og Paulus omtaler døden metaphorisk som å "sove" (f.eks. Joh 11,11; 1. Tess 4,13).
-
Status: Holdes spesielt av Syvendedags Adventister og enkelte protestantiske grupper, men avvises av teologisk konsensus fordi uttrykket "å sove" i Det nye testamente primært tolkes som en metafor for kroppens tilstand i graven, ikke sjelens tilstand.
B. Skjærsilden (Katolsk dogme)
-
Tanken: Sjelene til dem som dør i Guds nåde, men ennå ikke er helt purifisert, gjennomgår en renselse (skjærsild/purgatorium) før de kan tre inn i Guds fulle nærvær.
-
Status: Dette er offisiell katolske lære, men mangler konsensus i økumenisk sammenheng fordi protestantisk og ortodoks teologi mener det mangler direkte dekning i Det nye testamente og svekker Kristi fullbrakte verk på korset.
Oppsummering
Konsensussynet kan kort summeres i følgende forløp:
-
Nåværende liv (kropp + sjel på jorden)
-
Mellomtilstanden (kroppen hviler i graven / sjelen er bevisst til stede hos Kristus)
-
Jesu gjenkomst (kroppslig oppstandelse, dom og nyskapelse av jorden)
Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund