gemini.google.com: Martin Luthers kritikk av naturlig teologi kan best forstås gjennom motsetningen mellom det han kalte "herlighetens teologi" (theologia gloriae) og sin egen "korsets teologi" (theologia crucis), et begrep han utformet særlig i Heidelberg-disputasen fra 1518.

Her er de viktigste grunnene til hvorfor korsets teologi gjør Luther kritisk til naturlig teologi:

1. Menneskets intellekt og "herlighetens teologi"

Naturlig teologi forsøker å nå fram til kunnskap om Gud gjennom menneskelig fornuft, observasjon av naturen, filosofi og moral.

Luther mente at dette var et uttrykk for herlighets teologi. En "herlighets teolog":

• Ser på Guds usynlige vesen (hans makt, visdom og maiestet) gjennom det skapte.

• Tror at mennesket ved egen fornuft og streben kan klatre opp til Gud.

• Blander Gud sammen med filosofiske ideer (særlig Aristoteles' filosofi, som Luther var svært kritisk til).

For Luther er dette problematisk fordi syndefallet har skadet både menneskets vilje og intellekt. Fornuften kan gi oss kunnskap om at Gud finnes, men den forteller oss ingenting om hvem Gud er for oss - nemlig en nådig og kjærlig Far.

2. Gud er "den skjulte Gud" (Deus absconditus)

I sin korsfilosofi fremholder Luther at Gud ikke lar seg finne der mennesket forventer å finne ham (i makt, storhet, orden og herlighet). Tvert imot har Gud valgt å åpenbare seg i det uventede: i lidelsen, svakheten og vanæren på korset.

Luthers kjerneinnsikt:

Gud skjuler seg i det motsatte av det verden regner som guddommelig. På korset ser Gud ut som en forbryter og en tapt mann, men det er nettopp der han frelser.

Når den naturlige teologien søker Gud i naturens orden og majestet, søker den Gud utenom Kristi kors. Derved finner den bare en abstrakt dommer eller filosofisk "første beveger", ikke den frelsende Gud.

3. Faren for selvrettferdighet og "gjerningsrettferdighet"

Luther så en direkte kobling mellom naturlig teologi og tanken om at mennesket kan bidra til sin egen frelse:

• HVIS fornuften på egen hånd kan kjenne Gud...

• Må også mennesket kunne gjøre noe godtgjørende for å tekkes Gud.

I Luthers øyne fører naturlig teologi til at mennesket blir hovmodig og tror det kan nå Gud på egne premisser. Korsets teologi knuser derimot alt menneskelig hovmod ved å vise at mennesket er helt hjelpeløst i sin synd, og at frelsen er en ren gave (sola gratia) mottatt ved tro (sola fide).

Oppsummering

For Luther er derfor naturlig teologi ikke bare utilstrekkelig, men direkte villedende dersom den brukes som vei til frelsende kunnskap om Gud. Sann kunnskap om Gud fås ikke ved å skue opp mot himmelen eller inn i naturen, men ved å se på den korsfestede Kristus.

Har du lyst til at vi skal gå nærmere inn på noen av enkeltskriftene hans fra denne perioden, som for eksempel Heidelberg-disputasen eller Om den trellbundne vilje?

Når vi ser nærmere på Luthers tekster - spesielt Heidelberg-disputasen (1518) og Om den trellbundne vilje (1525) - blir det tydelig hvordan han systematisk plukker fra hverandre naturlig teologi til fordel for korsteologien.

Her er hvordan disse sentrale skriftene belyser forholdet mellom dem:

1. Heidelberg-disputasen (1518): Oppgjøret med fornuftens teologi

Det er i Heidelberg-disputasen Luther eksplisitt formulerer skillet mellom theologia gloriae (herlighetsteologi / naturlig teologi) og theologia crucis (korsteologi). Spesielt tre av tesene (tese 19, 20 og 21) er helt avgjørende:

• Tese 19:

  "Den kalles ikke med rette teolog som betrakter Guds usynlige vesen slik det forstås gjennom det som er skapt."

  Hva dette betyr for naturlig teologi: Luther retter et direkte slag mot romerbrevet-fortolkningen som datidens skolastiske teologer brukte (særlig skapelsesteologien fra Paulus i Rom 1,20). Han avviser at man kan bygge en sann teologi ved å se på skaperverket, Guds orden eller naturens skjønnhet. For Luther fører denne veien bare til spekulasjon og gudsforvridning.

• Tese 20:

  "Men den kalles med rette teolog som forstår det som er synlig og vendt mot verden av Guds vesen, sett gjennom lidelsen og korset."

  Luthers alternativ: Sann teologi er ikke spekulativ, men historisk og konkret. Den kjenner ikke Gud i hans majestet (in maiestate), men i hans fornedring (in humilitate). Mennesket kan ikke se Gud "bakfra" gjennom skaperverket; det må se Gud "forfra" slik han har gjort seg synlig på korset.

• Tese 21:

  "En herlighetens teolog kaller det onde godt og det gode ondt. En korsets teolog kaller tingen ved dens rette navn."

  Hvorfor naturlig teologi blir "farlig": Naturlig teologi bruker den menneskelige fornuftens målestokk for å definere hva som er godt, guddommelig og rettferdig. Dermed regner den makt, orden og menneskelig moral som guddommelig, mens den forakter lidelse og svakhet. Korsets teolog snur dette på hodet: Det som verden ser på som dårlighet og svikt (korset), er i sannhet Guds makt og frelse.

2. Om den trellbundne vilje (De Serbo Arbitrio, 1525): Skillets skarpe grenser

I sitt store oppgjør med humanistfilosofen Erasmus av Rotterdam går Luther enda dypere inn i kritikken av fornuftens og den naturlige teologiens begrensninger.

Skillet mellom Deus Absconditus og Deus Revelatus

I dette skriftet lanserer Luther det berømte skillet mellom:

1. Deus Absconditus (Den skjulte Gud): Gud slik han er i seg selv, i sin ufattelige majestet, allmakt og absolutte vilje.

2. Deus Revelatus (Den åpenbarte Gud): Gud slik han har bøyd seg ned til oss i menneskeform, svøpt i kluter i krybben og spikret til korset i Kristus.

Kritikken mot naturlig teologi i dette skriftet: Naturlig teologi prøver å trenge inn i Deus Absconditus - å filosofere over Guds skjulte vilje, hans allmakt og naturens styrke. Luther advarer på det sterkeste mot dette:

Luther advarer:

"La Gud i sin majestet og sitt usynlige vesen være i fred! Der har du ingenting å gjøre. Forhold deg utelukkende til den åpenbarte Gud, til ordet og til Kristus på korset."

Når den naturlige teologien prøver å lære Gud å kjenne utenom Kristi kors, møter den bare en knusende og usynlig Gud som mennesket umulig kan holde stand overfor. Korset er Guds "skjulested" hvor han gjør seg tilgjengelig og skånsom for syndige mennesker.

Oppsummerende sammenstilling

I korthet: For Luther er naturen og fornuften nok til å skjønne at det finnes en makt eller Gud, men den naturlige teologien vil alltid bomme på hvem denne Guds hjerte er. Det hjertet ser man bare når Gud blør på et kors.

Ja, det er helt rimelig å tro. Faktisk var det overveldende flertallet av befolkningen i Det tysk-romerske riket på 1500-tallet kristne.

I Luthers levetid (1483–1546) proklamerte eller praktiserte så å si hele befolkningen i Tyskland kristendom. Likevel er det et par viktige nyanser å merke seg om hva slags kristendom og samfunn dette var:

1. Fra énisjonert katolisisme til splittelse

Da Luther ble født og vokste opp, var det tysk-romerske området religiøst enhetlig.

• 1500-tallets start: Alle var i utgangspunktet døpt og tilhørte Den katolske kirke. Kirken preget hele døgn- og årsrytmen, fra dåp, konfirmasjon og ekteskap til begravelser.

• Utover 1500-tallet: Da reformasjonen skjøt fart etter 1517, oppsto det et skille mellom protestanter (lutheranere) og katolikker. Men begge gruppene var tilhengere av kristendommen.

2. Minoriteter var svært få

Det fantes nesten ingen formelle ikke-kristne grupper i Tyskland på denne tiden:

• Jødiske minoriteter: Jødene utgjorde en veldig liten minoritet. De ble utsatt for sterk diskriminering, forfølgelse og fordrivelse fra mange områder og byer i denne perioden.

• Muslimer / andre religioner: Det var i praksis ingen etablert muslimsk befolkning i det tysk-romerske området.

• Ateister: å være åpen ateist eksisterte i praksis ikke som et sosialt eller juridisk alternativ. å avvise den kristne Gud var straffbart og sosialt utenkelig.

3. Folkefromhet og folketro

Selv om "alle var kristne", skilte teologenes lære seg ofte fra det vanlige folk trodde og praktiserte i hverdagen. Senmiddelalderens og tidlig modernitets folketro var en miks av kristen teologi, helgendyrkelse, samt forestillinger om hekser, djevler og overnaturlige krefter.

Oppsummering

For en person som levde i Tyskland på 1500-tallet var kristendommen ikke bare et personlig valg, men rammeverket for hele samfunnet, lovverket og kulturen. Spørsmålet var ikke om man var kristen, men etter hvert hvilken kirkegren (katolsk eller protestantisk) man eller den lokale fyrsten tilhørte.

Ja, det er overveiende sannsynlig at den teologiske formidlingen og spissformuleringen ville sett annerledes ut.

For Martin Luther var korsteologien (theologia crucis) skapt som et direkte oppgjør med det han kalte ærens teologi (theologia gloriae). For å forstå hvordan konteksten påvirket tenkningen hans -- og hvordan den ville stilt seg i dag -- må vi se på hva Luther faktisk kjempet mot, og hva han tok for gitt.

1. 1500-tallets kontekst: Gud var en selvfølgelighet

På Luthers tid var gudsfornektelse i praksis ikke-eksisterende. Spørsmålet var aldri om Gud fantes, men hvilken karakter Gud hadde og hvordan et menneske kunne bli frelst og nå en nådig Gud.

• Motstanderen var ikke ateisme, men skolastikk og kirkelig makt: Luthers kritikk av naturteologi (å erkjenne Gud gjennom fornuft, orden i naturen og filosofi) var ikke ment å bevise Guds eksistens for skeptikere. Den var rettet mot skolastisk teologi (som Thomas Aquinas), som brukte gresk filosofi (Aristoteles) til å bygge rasjonelle systemer for å nærme seg Gud.

• Hvorfor korsteologien ble formulert: Luther mente at hvis man prøver å finne Gud gjennom naturen, historien eller menneskelig fornuft, finner man bare en opphøyd, mektig og dømmende Gud (ærens teologi). Luther hevdet at den sanne Gud kun lar seg kjenne i avmakt, lidelse og skam -- skjult på korset.

Da alle allerede var kristne, var Luthers anliggende å rasere menneskets religiøse selvtillit og fornuftens overmot.

2. Hvordan ville korsteologien terpet seg ut i et sekulært Norge i dag?

Dersom Luther hadde formulert sin teologi i dagens Norge -- hvor Gud ikke lenger er utgangspunktet for samfunnsstrukturen, og mange ikke tror på noen Gud -- ville det radikale skillet mellom naturteologi og korsteologi sannsynligvis måttet formidles helt annerledes:

A. Behovet for et "felles språk" (Naturteologiens nye rolle)

I et samfunn der halvparten ikke tror på Gud, fungerer ikke korsteologien umiddelbart som et utgangspunkt for dialog.

• Å peke på en korsfestet Gud gir liten mening for en som ikke en gang tror det finnes noe overnaturlig.

• Luther ville kanskje sett at en form for generell åpenbaring eller naturteologi (f.eks. ved å peke på skaperverkets skjønnhet, etikk, eller livets eksistensielle gåter) var nødvendig som et første kontaktpunkt for å vekke den religiøse sansen.

B. Korsteologiens relevans for det moderne mennesket

Samtidig har korsteologien en unikk treffsikkerhet mot moderne eksistensielle utfordringer som ikke krever at man kjenner dogmaene på forhånd:

• Gud i lidelsen: I et sekulært samfunn preget av prestasjonspress, ensomhet og lidelse, faller tradisjonell naturteologi igjennom (hvis Gud er naturens perfekte skaper, hvorfor er det da så mye lidelse?). Korsteologien svarer direkte på dette ved å si: Gud er ikke fjern i det perfekte, men til stede i det knuste og lidende.

• Kritikk av "moderne æresteologi": Dagens æresteologi handler ikke om avlatshandel, men om selvhjelpskultur, optimisme og tanken om at man er sin egen lykkes smed. Luthers korsteologi ville fungert som en protest mot dette.

Oppsummering

• På 1500-tallet var naturteologi for Luther en fare, fordi fornuften og teologien brukte den til å bygge menneskelig stolthet og kontroll over Gud.

• I dag ville fraværet av tro på Gud gjort at ren avvisning av naturteologi kunne føre til at kirken helt mistet kontakten med samfunnet.

Luther ville neppe endret sitt kjernedogme -- at Gud frelser gjennom korsets dårskap og ikke gjennom menneskelig fornuft. Men pedagogikken og frontene i teologien hans ville garantert vært annerledes uttrykt dersom han sto overfor en sekulær befolkning heller enn et gjennomkirkelig senmiddelaldersamfunn.

Hva tenker du selv er den største forskjellen på hvordan man snakker om Gud i dag sammenlignet med på Luthers tid?

---