I boken The Language of God (kapittel 4) drøfter Francis Collins livets opprinnelse (origin of life / abiogenese).

Hovedpunktene i hans argumentasjon og påstander rundt dette emnet er:

• 

  En vitenskapelig gåte uten tilfredsstillende forklaring: Collins påpeker at selv om evolusjonsteorien gir en god forklaring på hvordan mangfoldet av organismer har utviklet seg etter at liv oppsto, har vitenskapen per i dag ingen fullgod eller tilfredsstillende naturalistisk forklaring på hvordan det første levende molekylet/cellen ble til fra uorganisk materiale.

• Ekstrem usannsynlighet for tilfeldig oppstigning: Han går gjennom ulike hypoteser (som f.eks. "RNA-verden"-hypotesen og ur-suppen) og fremhever den enormt lave sannsynligheten for at komplekse self-replikerende molekyler (som DNA/RNA og proteiner) skulle oppstå helt tilfeldig fra enkle kjemiske byggesteiner.

• Gud i hulrommene (God of the gaps): Collins advarer likevel sterkt mot å bruke denne manglende vitenskapelige forklaringen som et "bevis" for at Gud grep inn mirakuløst (det klassiske argumentet om God of the Gaps). æHan påpeker at fremtidig vitenskapelig forskning kan finne naturalistiske mekanismer for hvordan abiogenese skjedde.

• Guds rolle i skapelsen: For Collins (som er teistisk evolusjonist / biolog) utelukker ikke en eventuell fremtidig naturvitenskapelig forklaring Guds rolle. Han hevder at Gud har utformet universets naturlover og fininnstilling slik at liv til slutt kunne oppstå og utvikle seg naturlig.

I korthet hevder Collins at livets opprinnelse ennå er et mysterium for vitenskapen, men at troende ikke bør bygge sin gudstro på det som ennå mangler av kjemiske forklaringsmodeller.

Francis Collins advarer i The Language of God mot å bruke "God of the Gaps" (Gud i hulrommene) - det vil si å bruke nåværende hull i den vitenskapelige kunnskapen (som livets opprinnelse eller fininnstilling) som teologisk bevis for direkte guddommelig inngripen.

Selv om Collins har fått ros fra både teologer og vitenskapsmenn for denne advarselen, har hans posisjon og selve God-of-the-Gaps-problematikken blitt kritisert og analysert fra flere ulike hold.

Argumentene mot Collins' tilnærming til "God of the Gaps" kan deles inn i fire hovedkategorier: naturvitenskapelige/historiske, filosofiske, teologiske og ateistiske/sekulære argumenter.

1. Det historiske og metodologiske argumentet (Vitenskapshistorien)

Dette er kanskje det sterkeste og mest utbredte argumentet mot å plassere Gud i vitenskapelige forklaringshull, et argument Collins selv anerkjenner, men som hans kritikere mener føres enda lengre:

• Involusjonsfella (Hulrommene krymper kontinuerlig): Historien har vist at områder der man tidligere påkalte guddommelig inngripen (som tordenvær, planetbaner, sykdommer og artenes opprinnelse), gradvis har fått helt naturlige forklaringer gjennom vitenskapens fremgang. Ved å knytte Gud til det uforklarte, gjør man teologien såsårbar at hver ny vitenskapelige oppdagelse oppleves som et "tap" for troen.

• Metodologisk naturalisme som forutsetning: Vitenskapen fungerer ved å forutsette at fysiske fenomener har fysiske årsaker. Kritikere påpeker at hvis man tillater uforklarte mekanismer å være "et mirakel" eller en stopplinje for forskning, svekker det drivkraften til å fortsette letingen etter naturalistiske svar.

2. Filosofiske motargumenter og reduksjonisme

Filosofer og vitenskapsfilosofer har påpekt svakheter i hvordan "gaps"-argumentasjonen håndteres logisk:

• "Argument fra uvitenhet" (Argumentum ad Ignorantiam): Logisk sett betyr ikke "vi vet ikke hvordan X skjedde ennå" det samme som "derfor gjorde Gud det" (eller omvendt, at Gud ikke gjorde det). å slutte fra mangel på kunnskap til en bestemt årsak er en klassiczna tankefeil.

• Flyttbare målstenger (Moving Goalposts): Når vitenskapen tetter et hulrom (f.eks. ved å forklare opprinnelsen til komplekse biologiske strukturer), oppstår det ofte to nye, mindre hulrom på hver side. Kritikere mener at teister som benytter hulromsargumentasjon bare flytter Gud inn i stadig mindre sprekker i kunnskapen.

3. Teologiske og kristne motargumenter

Mange teologer (særlig innenfor klassisk kristen ortodoksi) kritiserer God of the Gaps-tenkningen fra et reint teologisk ståsted. De mener Collins og andre risikerer å redusere Gud ved å overfokusere på denne fellen:

• Reduksjon av Guds suverenitet: Hvis Gud bare handler der vitenskapen mangler forklaringer, blir Gud en "Gud for det ukjente" i stedet for å være skaper og opprettholder av hele naturen (både det vi forstår og det vi ikke forstår).

• Skille mellom 'Primær' og 'Sekundær' årsak: Klassisk teologi (som hos Thomas Aquinas) skilte mellom primærårsaken (Gud som opprettholder av væren og naturlover) og sekundærårsaker (fysiske og kjemiske prosesser). Teologiske kritikere mener at ved å frykte "God of the Gaps" altfor mye, kan man glemme at Gud kan handle gjennom de naturlige prosessene, ikke bare ved siden av dem.

• Passive Gud vs. Handlende Gud: Noen tradisjonelle kreasjonister eller Intelligent Design (ID)-tilhengere mener at Collins' frykt for "God of the Gaps" fører til en deistisk gudsforståelse - hvor Gud bare satte i gang universet og deretter holdt hendene unna. De argumenterer for at det må være teologisk rom for at Gud faktisk har grepet inn i historien og naturen på måtbare måter.

 

4. Kritikken fra sekulære og ny-ateistiske tenkere

Nyskapende ateistiske tenkere som Richard Dawkins og Daniel Dennett har kritisert Collins' håndtering av temaet fra et helt annet utgangspunkt:

• Inkonsekvens hos Collins: Dawkins argumenterer for at Collins i praksis motorder seg selv. Selv om Collins sier han advarer mot "God of the Gaps", plasserer han likevel Gud i de gjenværende store hulrommene som vitenskapen ennå ikke har løst fullstendig - som f.eks.:

  1. Big Bang og universets fininnstilling (Fine-tuning)

  2. Menneskets moralske lov (Moral Law) og bevissthet

  3. Livets opprinnelse (abiogenese)

  Kritikere hevder at å kalle fininnstilling eller den moralske lov for "pekerstenger mot Gud" i praksis er en mer sofistikert variant av det samme God of the Gaps-argumentet.

• Mangel på symmetri: Sekulære kritikere mener at hvis man forkaster "Gud i hulrommene", må man også akseptere at det for øyeblikket ikke finnes noe bevis for guddommelig inngripen i fysikken eller biologien i det hele tatt.

Oppsummering

Kritikken mot "God of the Gaps"-argumentasjonen - og Collins' håndtering av den - kan oppsummeres slik:

 

Selv om både Francis Collins og Intelligent Design (ID)-bevegelsen deler en teistisk overbevisning om at universet og livet er skapt av Gud, står de i skarp konflikt om hvordan Gud har skapt, og hvordan vitenskapen bør forholdes til det overnaturlige.

Collins var med på å grunnlegge organisasjonen BioLogos, som fronter teistisk evolusjon (eller det Collins kaller Biologos - liv gjennom ordet/logos). ID-bevegelsen representeres på sin side av tenkere som Michael Behe, William Dembski og Discovery Institute.

Her er de viktigste forskjellene mellom de to synspunktene:

1. Synet på evolusjon og felles avstamning

• Francis Collins (Teistisk evolusjon): Godtar fullt ut det etablerte vitenskapelige konsensus om evolusjonsteorien. Collins mener at alle levende organismer - inkludert mennesket - deler et felles opphav, og at naturlig utvalg, mutasjoner og genetiske mekanismer er fullstendig tilstrekkelige til å forklare artenes mangfold og kompleksitet.

• Intelligent Design (ID): Avviser at usammenhengende, tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg alene kan forklare biologisk kompleksitet. Selv om enkelte ID-teoretikere (som Michael Behe) godtar felles avstamning, mener bevegelsen som helhet at evolusjonære mekanismer har klare grenser, og at det kreves direkte designinngrep underveis.

   

2. Metodologisk naturalisme og vitenskapens grenser

•  

  Francis Collins: Forfekter metodologisk naturalisme i vitenskapelig arbeid. Det betyr at vitenskapen som metode kun skal lede etter naturlige, fysiske og testbare årsaker. Gud handler gjennom naturlovene, ikke ved å bryte dem eller erstatte dem i laboratoriet. Teologi og vitenskap svarer på ulike spørsmål (komplementaritet).

• 

  Intelligent Design: Vil endre selve definisjonen av vitenskap ved å forkaste kravet om metodologisk naturalisme. ID argumenterer for at "intelligens" er en gyldig, testbar og vitenskapelig årsakskategori på lik linje med fysiske krefter, og at vitenskapen bør kunne konkludere med at en struktur er utformet av en intelligent aktør.

3. Biologisk kompleksitet og mekanismer (Ireduktibel kompleksitet)

• Intelligent Design: Bygger på konsepter som ireduktibel kompleksitet (irreducible complexity, lansert av Michael Behe). ID hevder at enkelte biologiske maskiner (som bakterieflagellen eller blodkoagulasjonssystemet) består av så mange samvirkende deler at de umulig kan ha utviklet seg gradvis gjennom evolusjon - de må være designet som et ferdig system.

• Francis Collins: Mener argumentet om ireduktibel kompleksitet er en klassisk variant av God of the Gaps (Gud i hulrommene). Collins påpeker at moderne genetikk og biokjemi viser hvordan tilsynelatende udelbare systemer i virkeligheten kan oppstå stegvis gjennom gjenbruk og tilpasning av eksisterende genfunksjoner (eksaptasjon).

4. Hvor søkes bevisene for Gud?

• Francis Collins: Søker tegn på Guds eksistens der vitenskapen stanser, heller enn i biologiske smutthull. Hans fremste argumenter for Gud fra naturen er universets fininnstilling (fine-tuning av naturkonstantene ved Big Bang) og eksistensen av Den moralske lov (altruisme og samvittighet hos mennesket). Biologien i seg selv er for Collins en vakker, naturlig prosess satt i gang av Gud.

• Intelligent Design: Søker bevis for Gud (eller en "intelligens") direkte i biologiske strukturer og DNA-informasjon. De mener det finnes empiriske "fingermerker" av design i selve den biologiske materien, for eksempel i form av spesifisert kompleksitet i DNA-koden.

   

Oppsummering