Jesu 7 ord på korset

(fra en tale av Oddvar Søvik i Kristiansand Frikirke, langfredag 2015)

1. ord: Luk 23v34: Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Jesu ord på korset innledes med en bønn til Gud, sin himmelske Far. Selv om Jesu bødler visste hva de gjorde rent fysisk -de drepte Jesus, så var det flere ting de ikke visste. De visste f.eks. ikke hvem de drepte: at han virkelig var Guds Sønn, Messias -den salvede frelserkongen. Jesu motstandere brukte det mot Jesus til det siste.

2. ord: Luk 23v43: Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis."

Blant dem som spottet Jesus var også røverne. Kanskje Jesu bønn for sine fiender (1.ord) var det som skulle til for at den ene røveren innså sin situasjon, og irettesatte den andre røveren som spottet? Jesu ord til ham er det største ett menneske kan få høre. Han er den eneste vi kjenner som personlig har fått dette løftet fra Jesus. Det er sagt at det står der, for at vi skal se det er mulig. Det er også sagt at det står bare én gang, for at ikke flere mennesker skal gå i fella og tro de kan utsette alt til sin dødsstund. For det første vet vi ikke hvor lenge vi lever, hvordan vi kommer til å dø, eller om vi kommer til å ha noen mulighet til å forholde oss til evigheten akkurat da (være bevisst/klar etc). Å si ja til Jesus, kan sammenlignes med et frieri. Om en frier fikk svaret at: 'jeg vil ikke avvise deg, men det passer ikke nå. Kom igjen når jeg blir gammel..' Da er det lite trolig han kom tilbake, og forholdet ville aldri bli noe av. Den beste garanti ett menneske kan ha, er å leve nært Jesus i dag, så vi tar vare på hans nåde, også om vi skulle dø i natt. Så gir Skriften og sjelesorgen visshet for frelse, for den som tror på frelseren. Det fortelles om forkynneren Per Nordsletten at han ble bedt til ei dame som var urolig på dødsleiet. Han kom inn, og hun sa hun var så urolig og spurte hva hun skulle gjøre. Per svarte: "Du skal gjøre det Jesus ikke gjorde." "Men, .. Jesus gjorde jo alt," sa kona. "Nettopp," svarte Per, så da skal du ikke gjøre noen ting. Du skal bare tro at det han gjorde holder!"

3.ord: Joh.19v26-27a: Da Jesus så sin mor stå ved siden av meg (Johannes), hans nære venn, sa han til henne: «Han er din sønn.» 27a Og til meg sa han: «Hun er din mor!»

Maria, Jesu mor, erfarer nok nå at hun opplevde det Simon i tempelet sa. Men Jesu omsorg for sine nærmeste varte til det siste. Hva passet bedre enn å la de to menneskene som kanskje hadde betydd mest for ham, ta seg av hverandre? Tradisjonen forteller at Johannes tok med Maria til Efesos, og at hun døde der ca. år 45. Den katolske kirke har gått god for at gravstedet hennes er i åsen ovenfor byen (altså i motsetning til det som påstås om kirken i Jerusalem).

4. ord: Matt 27v46: Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Elí, Elí, lemá sabaktáni?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

I følge verset foran, lå det et mørke over landet i tre timer, fra klokka tolv til klokka tre (15). Noen har tenkt på en solformørkelse her, men påsken ble alltid feiret ved fullmåne. Da skygger ikke månen for sola, sett fra jorda. Poenget med mørket er imidlertid at Gud ikke lenger er hos Jesus, mens han henger på korset. At Jesus ble forlatt av Gud var for at andre mennesker, som lar Jesu soningsverk gjelde for seg, ikke skal bli forlatt av ham. Ordet har sin bakgrunn fra Salmene.

5. ord: Joh 19v28b: Jesus ..sa..: "Jeg tørster."

Det henvises til en skrifthenvisning i verset. Før korsfestelsen ble Jesus tilbudt vin med aloé i, men han ville ikke drikke -da det inneholdt bedøvelsesmiddel (galle). Guds vrede skulle ramme ham, med uforminsket styrke. Det begynte å bli lenge siden Jesus hadde drukket noe. Det dreide seg om ca. 14 timer, siden han drakk det 4.beger i jødenes påskemåltid, det såkalte velsignelsens beger. Verken i Getsemane, der svetten ble som blod, eller under forhøret refereres til at han fikk noe å drikke. Det han nå ble tilbudt å drikke, var en vin soldatene drakk for å holde det gående i varmen. Jesus hadde et naturlig legeme hele livet, men om han hadde spurt om drikke dersom det ikke sto profetert, er uvisst. Det er ikke tilfeldig at de rekker ham vinen på en svamp oppå en isopstilk. Isop er samme planten de benyttet til å smøre blod på dørstolpene den første påsken i Egypt. Da kom det bare an på at en var på rett sted, under beskyttelse av blodet, ikke hvor godt menneske en var etc.

6. ord: Joh 19v30: Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: "Det er fullbrakt!" Så bøyde han hodet og utåndet.

Ordet som brukes for fullbrakt, heter på gresk 'tetelestai'. Det har sammenheng med ordet telos, for mål, og innebærer at målsettingen er oppfylt. Det ble brukt i samtiden om f.eks. en kunstner som sa at et verk var fullført (tetelestai). Det ble også skrevet på regninger som var betalt (gjelden er innfridd). Det er et meget komprimert uttrykk, og sammenfatter hele Guds frelsesplan fra før verden ble til, gjennom skapelse, syndefall, Guds paktsfolk i GT, Jesus Kristus (Messias) i NT, og sikter hen på at det skapte igjen er klart til å forenes med sin Skaper og opphavsmann, ved verdens nyskapelse. Når gjelden nå er betalt, så vil ikke en rettferdig Gud kreve den betalt inn flere ganger.

7. ord: Luk 23v46; .. Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!»

-Da han hadde sagt det, utåndet han. Jesus begynte og avsluttet sine ord på korset, ved å henvende seg til sin Far i himmelen. At Jesus ropte det siste ordet, kan være for at det skulle bli hørt av både Gud-som syntes fjern for ham, og Jesu venner som sto på avstand og så på. Vi kan merke oss at det ikke står noe sted at 'Jesus døde'. Det var slik at Jesus ga sitt liv, for vår skyld. Et menneske består av legeme, sjel og ånd. Det er ånden som overgis til Gud, når vi dør.

Skrevet ned av Asbjørn E. Lund