Fakta om Papyrus 45:

Navn: Papyrus Chester Beatty I.

Symbol i tekstforskingen: P45.

Sidestørrelse: 25-20 cm

Skrivemateriale: Papyrus

Ark: 30 ark bevart av ei bok på 112 ark

Tekst i 1 spalte

Inneholder deler av tekst fra: 2 s av Matt ev, 6s. av Mark, 7s. av Luk. og 2 s. av Joh-ev og 13s. av Ap.gj.

Datering: Ca. år250 e. Kr.

Særtrekk: Skriver har en kort og konsis stil, utelater unødige ord

Oppbevares i Chester Beatty Library i Dublin.

Den første store evangelieboka -Papyrus 45:

(fra Det store Puslespillet, H.J.Sagrusten, Verbum Forlag)

Det store manuskriptet, som i dag kalles Papyrus 45 er et fullendt manuskript, med ukjent skriver. Skriveren bærer imidlertid preg av å være profesjonell med rette linjer og marger. Manuskriptet har trolig vært i bruk i mange år i ei kirke i øvre Egypt, før det fikk en ny tilværelse på 300-tallet. Da begynte de første klostrene å dukke opp i Nildalen. Noen av de store manuskriptene fra kirkene, fikk plass i klostrene og ble lest videre til de ble utslitt.

Papyrus 45 består av 30 ark av en stor håndskrevet papyrusbok. Den er skrevet på antik koiné-gresk. Sidetallene viser at boka hadde 112 ark, eller 224 sider da den var hel og uskadd. Av de 30 arkene som er bevart, er det 2 s av Matt. ev, 6s. av Mark, 7s. av Luk., 2 s. av Joh-ev og 13s. av Ap.gj. Selv om bare en fjerdedel er bevart, viste disse få sidene at boka må ha inneholdt alle de fem bøkene i ett bind.

Manuskriptet ble datert til 200 tallet e.Kr. Dermed satt forskerne med et håndfast bevis for at alle 4 evangelier var i bruk som ei samlet bok, hundre år før kirkemøtet i Nikea. Funnet viste at teorien om en dramatisk endring av evangeliene på 300-tallet ikke kunne stemme. Endelig hadde forskerne ett manuskript av NT fra før år 300 og konstatere: Det inneholdt de samme fire evangeliene vi kjenner i dag. Hadde f.eks. Dan Brown vært vitende om funnet av Papyrus 45, kunne han ikke på ærlig vis bli rik ved å konstruere fantasier om at keiser Konstantin skiftet ut de fire evangeliene, slik en hovedperson i da Vinci koden påstår.

Alle skrivere har sin egen stil. Det mest påfallende med stilen til skriveren av Papyrus 45 er at den er svært kortfattet og konsis i språkføringen. Han hopper over ord som ikke er helt nødvendige i sammenhengen. Et typisk eks. er fra det kjente bibelverset: "Jeg er oppstandelsen og livet." (Joh11v25). Her synes han tydeligvis at de to siste ordene er unødige, og kutter dem. Den kjente bibelforsker B. Aland har vist at slike utelatelser var typiske for profesjonelle skrivere. De var vant til å jobbe så effektivt som mulig. Hun mener derfor at skriverne ikke hoppet over ord for å forandre teksten, men at de var vant til å arbeide på denne måten.

Papyrus 45 var en sensasjon. Manuskriptet gjorde det mulig å studere restene av en hel evangeliebok fra 200-tallet. Teorien om en radikal endring av evangeliene i NT omkring år 300 var dermed motbevist. Papyrus 46 fra brevlitteraturen viste seg være enda litt eldre.