Ad hominem: Å angripe ens meningsmotstanders karakter eller personlige egenskaper, for å underminere argumentet.

Anekdotisk grunngiving: Å benytte personlige erfaringer eller isolerte eks.
i stedet for gyldige argumenter, spesielt for å gå i rette med statistikk.

Apell til naturen: Fordi noe er 'naturlig', er det dermed gyldig.
Men i naturen kan mord være vanlig, uten at det gjør det rett.

Appell til følelse: Manipulere frem en følelsesmessig respons, i stedet for et gyldig eller argument.
Å snu kritikken: 'Du også': Unngå kritikk ved å snu kritikken mot den som kritiserer.
Det gjør det ikke nødvendigvis bedre, men om det er et begrenset antall alternativer, kan det jo ha noe for seg

Faller-A-faller-I (domino) -effekten: Fastslå at om vi tillater at A skjer, så vil I inntreffe.
En fjerner dermed fokus til det som skjer, og trekker inn eksterne mulige grunnløse hypoteser.

Feilaktighets-forekomst: Å forutsette at et krav nødvendigvis er feilaktig, fordi en feil er begått.
Det er mulig å argumentere logisk sammenhengende for en feilaktig påstand.
Likesom det er mulig å begrunne en riktig påstand med feilaktige argumenter.

Genetisk: Å vurdere noe som rett eller galt, ut fra hvem det kommer fra.

Fungerer på samme måte som ad hominem argument, men dreier seg i stedet om
forestillinger om ens kilder eller kontekst.

Helhet-del: Å anta at det som er sant om en del, kan anvendes på alt.

Fordi atomer er usynlige, så vil ikke helheter som utgjøres av atomer være det.

Kompromiss: Å hevde at et kompromiss mellom to ekstremer må være sant.

Dersom det ene ekstremet er helt feilaktig, vil også et kompromiss måtte være feilaktig

Korrelasjons-effekten: Fordi om to ting opptrer samtidig, trenger ikke den ene å være årsak til den andre.

Ladet spørsmål: Å spørre et spørsmål som har en innebygd forutsetning,
så en ikke kan besvare det uten å virke skyldig.

Eks. Har du sluttet å slå din kone? Ja eller nei!

Lojalitetskrav: Å gjøre en appell til nasjonalitet/tilhørighet etc., for å
i stedet for å komme med argumenter.

Majoritets-appell: Å appellere til popularitet eller det faktum at mange folk gjør noe,
som et forsøk på å gyldig-gjøring.

Eks. Det er greit å snyte på skatten, fordi mange gjør det.

Personlig erfaring: Å si at fordi en finner noe vanskelige å forstå, så er det dermed ikke sant.

Spillerens feil: Å tro at antall forsøk øker sannsynlighet, ved statistisk uavhengige forsøk.
Fordi om en ikke har vunnet til nå i lotteri, så øker sjansen..

Stråmann: Å misrepresentere ens argument for å gjøre det letter å angripe.

Falskt dilemma: Der to alternative tilstander presenteres som de eneste muligheter, når det i virkeligheten eksisterer flere

Eks. Euthypros dilemma: Gjør Gud noe fordi det er godt, eller blir det godt fordi Gud gjør det?

3. alternativ: Gud gjør det ut fra sin gode natur.

Tigge-spørsmål: Et sirkulært argument der konklusjonen er inkludert i premissene.

Eks. evolusjon som premiss, vil ofte resultere i evolusjon som konklusjon.

Tvetydigheter: Å benytte ulike meninger for å villede eller misrepresentere sannheten.

Unntaks-håndtering (Cherry-picking): velge data-mønster for å passe til et argument eller finne et mønster for å passe til en forutsetning.

Mønstre oppstår regelmessig ved tilfeldighet og trenger ikke skyldes spesifikke årsaker.
Det tilsvarer å skyte på en låvevegg, og male blinken etterpå.

Unntakshåndtering: Flytte målstengene. Når en krav viser seg falskt, så endrer en forutsetninger, eller gjør unntakelser.

Å velte bevisbyrden: Å hevde at bevisbyrden ikke ligger på den som påstår noe,
men på noen andre.