Min tid-Guds tid

(Fra Takk for dagen- takk for nåden 20.des; K. Furnes; Sambåndet forlag)

Lydfil: O helga natt ('Solli-brothers').

Gal 4v4-5: Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.

Dagens ord taler om "i tidens fylde". Her er ingen tilfeldigheter på ferde. Det er bare en himmelens Gud, som også har kommandoen over tiden. Vi går snart inn i julehøytiden, og årsskiftet er heller ikke langt unna. For oss som kommer litt lengre opp i åra, slår det oss: 'Tiden flyr så fort!' Året flyr av sted, synes vi. Har du god tid? I evighetens perspektiv har vi ikke det.

Det er én til som ikke har god tid: Satan, Guds motstander. Han vet han har liten tid, men han bruker den godt. Han vet han snart skal kastes i ildsjøen, derfor raser han som han gjør i våre dager.

Hva da med Gud? Gud har god tid, han har hele evigheten å ta av. Da Moses skulle gå til Farao, spurte han hvem oppdragsgiveren var. Da fikk han dette svaret. Jeg er- et evig presens. Gud er uten begynnelse og har ingen ende. Det er godt å gå mot et nytt årsskifte under hans hånd som troner til evig tid!

Men fordi vår tid på jorden er kort, er det viktig at vi bruker den godt. Noen har som ledetråd: 'å slå tiden i hjel'. Det kan være å finne på noe unyttig, mens en venter på noe nytt. Bedre enn å slå i hjel tiden, er det Paulus anbefalte. Be om visdom og innsikt til å benytte tiden, og disponer din arbeidskraft på en god og fornuftig måte.

Tre slags julefeiring

(fra Ta imot, 22.des; G.H.Johannesen)

Den natten Jesus ble født, kunne verden se det som skulle bli de tre vanligste måtene å feire jul på:

I Roma satt keiser Augustus. For ham dreide alt seg om hvordan han kunne skaffe mer penger til sin luksus. Derfor satte han i gang et manntall. Han ville registrere hvor mange han kunne vri penger ut av.

I Betlehem by gikk samtidig en stresset pensjonatvert omkring. Det krydde av folk på grunn av folketellingen. Og der kom, hjelpe ham, enda noen: Et ungt par, hun var høygravid. Nei, nå var det nok. Naturligvis kunne han ha ryddet kvistværelset. Men det hadde han ikke tid til. De fikk hjelpe seg selv.

Ute på beitemarkene utenfor Betlehem var den tredje gruppen mennesker. De var gjetere og jordnære mennesker. Men denne natten så og hørte de lyset fra Gud. Da brøt de opp for å finne verdens frelser.

Når jeg ser på dem, ser jeg at det er dumt å feire jul som Augustus, med Jesus tusen mil unna sitt liv, mens bare penger og ting interesserer. Like dumt er det å feire som pensjonsverten. Mange med ham ser den hellige familien komme mot seg i julen, - og nå vet de hvem det er. De legger nok vekt på tradisjon og høytid, og godt og rett er det. Men når Jesu følgesvenner kommer for nær, rygger de inn i sitt hjertes pensjonatdør og rister på hodet. Det er så travelt her. Dessverre er det nok ikke plass til Kristus her inne. Ikke ennå..

Det eneste rette er å feire jul som gjeterne gjorde. Gled deg, om du får gjøre det!

For også du kan finne inn til Verdens Frelser i bønn og tilbedelse. Også du kan gå ut fra stallen og prise Gud for at du har funnet Ham, som har gjort Gud synlig på jorda.

Jordlivets tider har årstall, jeg får bare det andre ser. Men hos Gud er ikke solefall, og natt skal ikke være mer.

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund