Om bibelsk apologetikk

(fritt etter Kristen med god grunn kap 14 med undertittel 'tomme hjerner og glade hjerter?' )metemarken-Krolle

Bakgrunn for å skrive ned dette

Deler av mitt møte med kristne grupperinger for ca 50 år siden var flg: Uten særlig innføring i kristen lære, var jeg i lag med en glad gjeng på sykkeltur som i dagevis sang om 'Metemarken Krølle, han har alle glemt. Der han i sin hule, sikkert ligger gjemt ...' Jeg kunne dengang ikke se sammenhengen mellom denne figuren og kristendom. Jeg lurte kanskje på om det var en oppfordring til å 'komme ut av sitt skjulested' I så fall burde en først sikret at folk var kristne, før en bad dem å identifisere seg som nettopp det. (Ironisk nok viser en rask googling, at nå er det visst bare meg som husker 'metemarken Krølle'(?) Forhåpentlig har jeg kommet opp av hulen nå..)

Bibelsk apologetikk

Paulue-AeropagosA. En apologetisk definisjon

Paulus og apologetikken: For Paulus er Guds visdom f.o.f. en person: Jesus Kristus. I følge ham er Jesus preeksistent til stede ved skapelsen, og verden er skapt ved og til ham.
1. Forsvar: Møtte innvendinger fra jøder og hedninger: For jøder var det umulig å tenke seg at Gud kunne ha noen Sønn. For grekere var det en umulig tanke at 'guddommen kunne vise seg i legemlig skikkelse.'
2. Befeste: Hjelpe disipler til å vokse i overbevisning.

Peter og apologetikken: Det er Peter som gir oss apologiens hovedbegrunnelse.

Thomas-og-andre-disipler1. Holdningen til Kristus: Om vi har et lunkent forhold til Kristus, vil det skinne gjennom og blottlegge intellektuelt forsvar. Liv og lære må gå i hop, ellers vil det skremme mennesker bort fra Kristus i stedet for å tiltrekke dem.

2. Holdningen til troen: Om vi står for noe som hevdes å være en allmenn sannhet, har andre krav på den samme sannheten. Om de kommer med seriøse og vettuge spørsmål, forventer de et fornuftig svar. Om ikke får vi 'et forklaringsproblem'. Vi går vel ikke omkring og håper og tror noe som vi ikke kan gjøre rede for?

3. Holdningen til mennesker: Om vi har masse kunnskap, men en overlegen holdning -så vil det også heller støte mennesker vekk enn å gjøre dem overbevist. Som kristne skal vi huske på at det ikke er noe med oss selv som gjør at vi kan heve oss over andre. Vi bekjenner som kristne nettopp behovet for en frelser utenfra, som kan sette oss tilbake til vårt opprinnelige forhold til Gud. Ydmykhet og respekt for andre mennesker hører dermed med, enten de er positive eller ikke til det kristne budskapet. Toleranse overfor annerledes tenkende, gjør det lettere å endre oppfatning for dem siden.

troens skjoldB. To apologetiske oppgaver

1. Defensivt -å forsvare: Det defensive trosforsvaret innebærer å imøtegå innvendinger og påstander mot den kristne troen. Mennesker møtes gjerne med ulike forutsetninger, reisebagasje. De kan ha hatt erfaringer som virker som hindringer på veien mot evigheten. Det kan dreie seg både om psykiske, sosiale, intellektuelle hindringer. Om disse kan ryddes mer til side, kan vandringen fortsette mot målet som er lagt ned av Skaperen.

2. Offensivt -å overbevise: Om de kommer med innvendinger mot sentrale kristne dogmer, kan det kreve at vi verifiserer sannheten i disse. Apologetikken skal ikke erstatte evangelisering, men rydde vei for den. Om evangeliet skal tas i mot kreves det likevel at noen sentrale forutsetninger er til stede. Om et menneske mener at undre uansett er umulige, kan det ikke nytte gå i detaljer om Jesu oppstandelse, etc.

PalettenC. Tre apologetiske arbeidsområder:

1. Hva forklarer virkeligheten: -intellektuell argumentasjon som bygger på dogmet om skaperverket

Når vi ser et fininnstilt og lovbasert univers, med så mye skjønnhet, følsomhet, verdier og hensiktsmessighet, virker det logisk at det står et personlig, uendelig vesen, en Gud, bakom. At noe upersonlig skal kunne komme fram til så mye vakkert og personlig, virker i utgangspunktet ulogisk.

2. Hva svarer til våre behov?

-eksistensiell argumentasjon som bygger på dogmet om fallet og frelsen.

Mennesker synes ha behov for mening og sammenheng. Det virker som en lengsel etter dypere sammenheng er lagt ned i skapningen fra starten. Om mennesket opprinnelig er skapt til fellesskap, og så er kommet bort fra dette, så bærer det i seg en lengsel etter å vende tilbake til opprinnelsen. Eksistensielle spørsmål som hvor vi kommer fra, hvor vi skal til, hva for mening det evt. er osv, har Bibelen et sylskarpt svar på.

NT-kilder3. Hva gjør vi med historiens vitnesbyrd?

-historisk argumentasjon som bygger på dogmet om åpenbaringen

Det er forbausende hvor stor vekt forfattere i NT la på den historiske tilknytningen. Både Lukas og Johannes, så ut til klart å vektlegge dette innlednings- og avslutningsvis i sine skrifter. Bibelen er et slikt vitnesbyrd, hvor mennesker får høre om Guds inngrep til frelse. Så har vi gode historiske kilder på at det har levd en historisk person Jesus, som ble opphavet til kristendommen.

D. Fire apologetiske forutsetninger

1. Sammenheng mellom budskap og innehold: åpent og offentlig

I noen østlige retninger, inneholder religionen et skjult eller hemmelig budskap, bare ment for de innvidde. I kristendommen er evangeliet sammenfatning av hvordan Gud vil nå menneskene. Han har tatt menneskene på alvor, og stiller de til Tre NT-testeransvar for hvordan de tar vare på budskapet han har tiltrodd dem. Om det er mye en ikke skjønner innledningsvis, så kommer det ikke opp noen nye og omveltende påstander som motsier det grunnleggende i evangeliet.

2. Sammenhengen mellom skaperverket og frelsen: - skapt av og frelses til den samme Gud.
Da det ble et brudd i forholdet mellom Gud og mennesket, omfattet det hele skaperverket. Det ligger også i det onde, og trenger forløses. Det er den samme Gud som har skapt oss, som vi frelses til fellesskap med. En dag skal det hele bli nytt, det skapte skal møte sin forløsning

3. Sammenheng mellom allmenn og spesiell åpenbaring: samme Gud som står bak verden og åpenbarer seg i historien

Om Gud er uendelig og transcendent, og mennesket begrenset og immanent, så har Gud skapt mennesket i sitt bilde. Han har skapt oss med mulighet for språk og forstand, slik at han har kunnet henvende seg til oss. I tillegg har han latt sin Sønn bli menneske, som én av oss, med et felles erfarings-grunnlag, med unntak av det onde.

Guds DNAE. Fordypning: Apologetisk teori:

1. Historisk apologetikk: -fakta taler for seg selv:

Dette er en induktiv metode, som slutter ut fra enkelheter tilbake til en skaper, en Gud. Den enkle tankegangen er at fakta taler for seg selv. Om det er spesielle ting i verden eller biologien, som synes peke bakom seg selv, så bør en følge sporene. Men færre og færre synes å mene at fakta taler for seg selv. Holdningen er heller at det ikke finnes noe 'i seg selv' eller objektive fakta eller sannheter, og at en transcendent virkelighet er Tre apologierumulig. Med to slike motsatte innfallsvinkler vil folk bare snakke forbi hverandre.

2. Filosofisk apologetikk: forutsetningene avgjør alt: Dette blir motsatsen, en deduktiv metode -som slutter fra helheten til det spesielle/konkrete. Gud er ikke endemålet for menneskets spekulasjon, han er startpunktet og utgangspunktet for alt som finnes. Likevel synes grensesnittet mellom det guddommelige og naturlige å være lite. Dessuten synes de som atskilte rom, som det ikke går å kommunisere mellom. Med en slik holdning blir det liten mulighet for apologetikk.

3. Verifikasjon: forutsetningene kan bekreftes: Denne innfallsvinkelen går også ut fra forhold i virkeligheten som kan bekreftes. Ut fra dette går det å stille opp mulige forklaringer. Men disse bør ikke godtas uten videre. En må granske om konsekvenser av forklaringen stemmer med virkeligheten. En får en parallell til naturvitenskapelig metode, anvendt på filosofisk/religiøse forhold.

Den tredje måten er den som best kan kommunsere kristendommens anliggende utad til andre mennesker. En slipper i den sammenheng naturvitenskapens begrensning til bare dennesidige årsaker..

 

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund