Om Teisme og 'absolutt sannhet'.
Innlegg i debatt med A.O. Søvik om emner i boka 'Grill en kristen'


Det virker som naturalisme strir mot sitt eget grunnlag -og ikke er reell naturalisme, om den hevder at det finnes mer enn fysiske ting, som kan ha f.eks. intensjonalitet. Ordinært bygger jo naturalisme på en virkelighetsoppfatning der alt som finnes er molekyler, - som styres av lover og påvirkes av tilfeldige kollisjoner. Det var på grunnlag av et slikt syn at jeg hevdet at man ikke kan snakke om 'absolutte sannheter'.

Om 'synlighet gjennom skaperverket'
Jeg tror at vi ser ulikt på det fordi jeg mener at design kan spores gjennom skaperverket (biosfæren), mens du hevder at "Gud .. bruker tilfeldighet som en del av sitt design," underforstått uten at det kan spores.

Om "Gud har aldri beordret drap på spedbarn"
Vi er nok uenige om hvor vi bør få vår forståelse om Gud i fra. Mens jeg holder på GT's beretninger som gyldig kilde for hvordan den kristne Gud handler i gitte situasjoner, synes du å bygge på våre forestillinger om hva som er ondt (grusomt) og empati med mennesker som lider under dette.


Selvsagt bør det behandles ulikt hvorvidt det er en eksistensiell (sjelesørgerisk) situasjon, eller en historisk, slik som i GT-eksempelet. Spørsmålet blir i så fall hvorvidt Gud vil gjenta dette. Det mener jeg ikke kommer til å skje, fordi nevnte befaling var knyttet til en frelseshistorisk situasjon, der Gud var avhengig av Israelfolkets eksistens, for ta hans frelsesplan kunne fullføres. Jesus kom til jorden som en jøde, og Gud benyttet en religiøs elite i den stedfortredende lidelse og soning han utøvde. Hele Israels historie i GT er en strid mellom folkets dragning til å dyrke hedenske avguder, og dets lydighet mot Jahve.


Uten en teistisk Gud hadde det heller ikke vært noe grunnlag for å kalle noe absolutt ondt (grusomt), eller for den saks skyld: godt. Alt man kunne snakke om var forskjeller.. Derfor minte jeg om å holde seg etter ordet til Han som gir dette begrepet mening.

Men kan vi så "stole på tekstene?"
Vi har diskutert tidligere også hva som er berettiget å avvise. Ofte skjer det ut fra en annen historisk kontekst, og/eller manglende forståelse av sammenhengen begivenheter utspant seg i. Ikke minst kommer menneskelig forståelse ofte til kort i å forstå både dybden og sammenhengen i Skriften. Jeg har f.eks. fått større forståelse for hvordan Gud kunne stå bak "Krigene i GT" ved å lese boka med samme navn. Det er i det minste uheldig å sette opp vår egen tids 'politisk korrekte' holdning til begivenheter som norm for vår holdninger, da denne ofte er styrt av kristendomsfiendtlige og (reelle) naturalistiske trender.

 

 

Skrevet og bilder ved Asbjørn E. Lund