Hvilket grunnlag har ateismen for kritisk tenkning?

Dette er svar på et innlegg Erik Tunstad hold i foreningen Ateistene nylig -her.


Dersom alt er svirrende molekyler, i hovedsakelig lovbestemte baner, med noen kvantesprang inni mellom: Hvilket grunnlag har en så for både kritisk tenkning og fri vilje? Ateismen har behov for å grunngi sine meninger, likesom andre livssyn -her.


Det hevdes at religion bygger på 'det vi ikke kan vite noe om'. At det da bygger på historiske hendinger, godt bevitnet - tusenvis av kildetekster, se begivenhetene -her, overses.
Likeså overses en rekke argumenter ut fra filosofi, som all vitenskap bygger på, -her.


Om Gud sees som et alternativ til det vitenskapen for øyeblikket ikke kan svare på, vil nye funn begrense Guds virkeområde. Men Gud står ikke bare bak 'hullene', men er vertskap for hele showet. Nå er det heller ikke slik at hullene stadig krympes: Etter som vitenskapen finner ut stadig nye ting, oppdager vi stadig mer vi ikke vet. Det kan virke som vi bare skraper i overflaten på genomet, mens den neo-darwinistiske syntese er et dogme fra forrige århundre, og det som gjenstår å finne ut av avskrives i forhold til det en kan komme fram til senere ('Darwinisme i hullene' -her).


Det er gode grunner til å hevde noe om f.eks. design, ut fra det vi vet, ikke ut fra det vi ikke vet. Selv R. Dawkins hevdet at cellen syntes designet, og når det gjelder koder og kompleks, spesifisert informasjon, så kan de alltid føres tilbake til et intelligent vesen som har kodet, eller satt sammen slik informasjon. Det er aldri vist å være dannet fra tilfeldigheter/ lovmessighet. Se f.eks. hvilke filosofisk bakgrunn som ligger til grunn for neo-darwinismen -her.


Ikke imponert over Tunstad


Dersom det er slik at "evolusjonen har gjort livet i stand til å tilpasse seg vilkårene og naturlovene som nå engang finnes i universet," hva eller hvem har satt evolusjon i stand til det? Naturlovene tas bare for gitt, uten å vurdere om noe/noen står bak dem? Er det ikke mer troverdig at Noen eller noe står bak universet, enn at Ingen gjør det? Hvor mye trenger å være pre-programmert, for at cellen skal tilpasse seg miljømessige endringer -her? I det minste flerfoldige lag med epigenetisk kode, også utover DNA -her. Da blir mekanismen tilfeldige (DNA-)mutasjoner litt for spinkel til å forklare endringer i alt som finnes. Hva bestemmer formen ved alle levende livsformer -her? Hvordan kan man hevde at evolusjon er et bevist faktum? Eller er man ikke så sikker likevel, når han har behov for å trekke fram et ikke-vitenskapelig begrunnet multivers. At de likevel har en begynnelse, at usannsynligheter forblir nettopp det, selv om 'flere forsøk tillates' og at det ikke er noen motsetning mellom Gud og multivers, synes ikke å være innenfor synsvidden.


Kanskje litt (peiling på) religion ville være en fordel -for Tunstad
Tunstad åpnet for at mange av oss født med et behov for å tro. Det synes å være et behov for å fokusere hva som menes med tro, er det religiøs tro han mener. Om religion bygger på tro, så må vel også motsatsen ateisme gjøre det. Den snur bare om på religiøse trossetninger. Dersom behovet er noe medfødt, synes det også merkelig om bare noen er født med et behov for å tro. Faktum er at det ikke går an å forholde seg til virkeligheten uten å vise tillit, ha tro. Ingen, som våger seg utenfor døra, gjør det fordi de kan bevise at det ikke vil påføres dem noe ondt. Det at noe kalles ondt, henviser også til at noe er godt: Og hvor kommer det fra? Om ateismen er sann, ville ikke alt bare være ulike nyanser på en gråskala? Det er flere gode argumenter for å hevde at noe er absolutt ondt, som f.eks. å torturere barn, enn det kan stables opp argumenter for ateismen.

Sluttpåstanden om at "religion aldri har kommet med noen konkrete løsninger på et praktisk problem," burde vært utelatt, og gjør seg best innenfor 'ateist-menigheten'. En kunne f.eks. høre om Tunstad har hørt sammenhengen mellom Lasarus og lasarett?

 

Tekstutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund