Kommentar til Tilleggsforslag i 'Grill en kristen'
(Svar til innlegg i Vårt Land, 28.nov 2017)


Jeg lar boka være i fred i denne omgang, da den har mye godt i seg. Det er også poeng i å ta opp noen av de 'Ubesvarte spørsmål' boka etterlater.
Jeg innser at avisinnlegget ikke er skrevet spesielt med tanke på mitt kristne ståsted, men like fullt bør evt. tilføyelser i en kristen bok om trosforsvar være mer i tråd med Bibelen enn det professor i systematisk teologi,
Atle O. Søvik her legger fram. Der jeg ikke kommenterer, betyr det at jeg i hovedsak er enig i hans 'Forslag til svar'. Men jeg har også kommentarer til noen av dem:

1) Er det arrogant å si at du har rett og andre tar feil?
Forslag til svar: Teisme er det eneste synet som har grunnlag for å hevde at noe er absolutt sant: Ordinært bygger jo naturalisme på en virkelighetsoppfatning der alt som finnes er molekyler, - som styres av lover og påvirkes av tilfeldige kollisjoner. Filosofisk bygger det på atomteorien fra antikken. Det var synet at alt liv hadde avstedkommet ved tilfeldige atom-kollisjoner i universets ubegrensede tomhet. Origenes beskrev Celsus versjon av den teorien som å bekrefte at: "et visst tilfeldig sammenfall, en tilfeldig atomkollisjon ga opphav til kvaliteter så forskjellige, at de mange slags planter, trær og urter som lignet hverandre, at ingen bestemmende fornuft (Guds uendelige sinn) ga eksistens til dem" .. -se mer her. På et slikt grunnlag kan man ikke snakke om 'absolutte sannheter'. Bare en immateriell enhet som en bevissthet, har hensikt bakom seg. Dersom naturalismen er sann, har ingen argumenter noe gyldig grunnlag, se mer her.

3) Hvis Gud finnes, hvorfor gjør han seg ikke mer synlig for oss?
Forslag til svar: Gud har gjort seg synlig gjennom skaperverket (Rom1v20): naturlover og logiske lover, samt moral og evne til fornuft/forskning. I tilllegg har han gitt oss den spesielle åpenbaring ved at Jesus kom som Guds Messias, åpenbart via Bibelen. Når Gud ikke viser mer av seg selv, er det f.eks. fordi Gud, i motsetning til mennesker, er hellig og fordi han vil at mennesker skal tro på ham frivillig, uten å ha stringente bevis for ham-da vil det ikke lenger være av tillit, men tilnærmelsesvis av tvang, en tror.

5) Trenger vi Gud når vi har evolusjon?
"Selv om evolusjonsteorien ikke motbeviser Gud, så usannsynliggjør den Gud ved å vise at livet har utviklet seg gjennom tilfeldigheter istedenfor design"
R. Dawkins beskriver "biologi som studiet av kompliserte ting, som gir inntrykk av å være designet for et formål."
Du synes å bekrefte tilstrekkeligheten ved de darwinistiske mekanismene (mutasjoner/seleksjon) som en forklaring på nye livsformer og trekk ved livet. Da er det vel underforstått at det ikke er mulig å skjelne hva som er Guds verk og hva som skyldes rene stokastiske tilfeldigheter? Men så kommer du og hevder at "Gud .. bruker tilfeldighet som en del av sitt design", og indikerer at design i levende systemer stammer fra en 'tilsynelatende tilfeldighet'. Det er bare at denne 'tilsynelatende ikke-styrte' prosessen, selv blir styrt av Gud, eller i det minste kunne ha blitt det. Det starter å bli komplisert for de enkle blant oss: "Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. .. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill." (Jes35v8)

Aminosyrers oppbygning av gensekvenser er spesifisert komplekse. De fremviser et uavhengig gitt mønster som tilsvarer proteiners oppbygning. Det svarer til at et avsnitt med meningsfull tekst, som fyller krav til norske språkkonvensjoner (gramatikk og ordbøker). Å forklare en slik oppbygning, krever en intelligens. Konvergent evolusjon, at samme spesifiserte kompleksiteter tilfeldig skal ha fremkommet mange ganger -ut fra miljømessige krav, er enda mye mer usannsynlig enn selv evolusjonsteorien. Det har aldri skjedd at naturlige årsaker har frembragt spesifisert kompleksitet. Om "Gud .. bruker tilfeldighet som en del av sitt design, " så er det ikke lenger bare styrt av stokastiske prosesser, men også av en superintelligens. Da er den største intelligente aktør overhodet involvert. Det vi da synes uenige om, er hvorvidt dette lar seg erkjenne av vitenskap eller ikke. Svaret på dette synes å bli stadig klarere -her.

Bilde 2: 6) Hvordan kan Gud være både én og tre?

8) Hvorfor måtte Jesus dø? Kunne ikke Gud bare tilgitt oss?
Vi må fastholde at mennesket er den skyldige part, ut fra sin falne natur -etter syndefallet, og sine onde handlinger. Mennesket var opprinnelig skapt godt, men benytet sin frie vilje til å sette seg opp mot Guds vilje. Etter dette, og fordi det også fortsetter å synde, har det ikke har noe å komme med innfor Gud (den objektive forsoningslæren). Det ville være urettferdig både overfor Guds vesen og overfor en lidende part, om Gud bare overså onde hanldinger som har rammet andre i historien. Gud er en rettferdig Gud, som ikke lar den skyldige slippe straff.

9) Hvordan kan Gud være god når verden er full av ondskap?
"det er en selvstendig type univers hvor Gud er skjult og griper lite inn" -Gud har grepet inn med direkte skaperhandlinger, som kronologisk ligger forut for, og dermed utenfor, emnet til spesifikke fagvitenskaper. Vår verden var opprinnelig skapt god (1Mos1v31), men mennesket satte seg opp mot Gud, ut fra sin frie vilje.
"Gud tok en risiko for at det ville bli mye lidelse ved å skape et univers som dette, for her råder tilfeldigheter og skaper mye lidelse" -Er det tilfeldighetene, eller mennesket, som er årsak til at det skapes lidelse?
Siden Jesus kom som et menneske for å sone menneskers skyld, regner jeg at mennesket må være 'skyldig part' her. Gud både kan og vil gjøre ende på det onde, men om han gjorde det her og nå, ville ikke lenger mennesker kunne bli frelst (2Pet3v9).

10) Hvorfor er Gud så krigersk i Det gamle testamente?
"Bibelen forteller oss hvordan Gud har åpenbart seg. Det er ikke gjennom en tekst, men gjennom handlinger i historien" Om ikke Gud har åpenbart seg også gjennom Bibelen, hvorfor skal vi tro det som står der, dersom den bare er feilende menneskers verk?
"Gud har aldri beordret drap på spedbarn": Krigen mot kana'anittene er blant de mest politisk ukorrekte fortellingene i hele Skriften. At den ble utført ufullstendig, er bekreftet av Bibelen, og nå demonstrert av moderne genetisk analyse -her. Bakteppe: Hele frelses-historien er en ånds-kamp. Der Guds motstander, den onde, i lag med sin åndshær gjør sitt beste for å forhindre Guds vilje. I kamp mot en slik motstander, nytter det ikke å leke. Det onde er også infiltrert i menneskene selv, som en ondsinnet holdning og vilje mot Gud (Matt13v29). I NT kan vi få del i Guds Rike ved å bli født på ny, ved å tro på evangeliet. I GT er Loven det virkemiddel Gud bruker for å holde det onde nede. Fortsatt benytter Gud lov og evangelium for å skape i oss en rett holdning overfor Ham (Matt6v24). Bibelens egne argumenter for israelittenes utryddelseskriger, er at de skulle: i) klargjøre plass for en egen statsdannelse (1Mos17v8) ii) straffe det onde (5Mos9v4-5) iii) beseire avgudene (4Mos33v4; 1.Kong 21v25-26) iv) gi mulighet til moralsk omstart (2.Mos 23v32-33) og (Jos23v16) *. * Boka Krigene i GT; Olof Eidsinger; Lunde forlag.

Om "Gud har aldri beordret drap på spedbarn"
Vi er nok uenige om hvor vi bør få vår forståelse om Gud i fra. Mens jeg holder på GT's beretninger som gyldig kilde for hvordan den kristne Gud handler i gitte situasjoner, synes du å bygge på våre forestillinger om hva som er ondt (grusomt) og empati med mennesker som lider under dette. Men uten Gud ville vi ikke hatt noe gyldige grunnlag for å hevde om noe var ondt eller ikke. Gud handlet i tråd med en nødvendig og velbegrunnet straffedom: 1 Mos15v16: I det fjerde slektsleddet skal de (israelittene) vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål." Historieløst å overføre Guds handlinger i sin frelsesplan, mot den samme Gud, blir som å si: 'Vi er glad vi er frelst, men vi liker ikke bakgrunnen det skjedde på'. Konflikten i Midt-Østen er holdt i live gjennom generasjoner ved at foreldre har lært opp barn til å hate, og at hevn er et legitimt virkemiddel, som Jesus senere reverserte (Matt5v38-39).
- "eller straffet en mann ved at konene voldtas og barnet blir drept" David var en krigerkonge, som syntes føre kriger for egen del, mer enn fordi Gud befalte det. I den sammenheng handlet han i det skjulte, og drepte en uskyldig mann (Uria) og tok kona hans. Det er den misgjerningen Gud straffer i det åpenbare, midt for øynene på folk. Gud kan ikke gå på akkord med sitt vesen, men han kan bruke onde mennesker i sin plan; selv om David var 'en mann etter Guds hjerte'. Senere straffet Gud disse onde folkeslagene igjen. Om det ikke rimer med våre rettferdskriterier, så bør vi ikke si at "Gud aldri har straffet" slik. Gud vil ikke unnta endog egne favoritter fra sin dom. Det burde få noen hver til å holde seg 'i skinnet' (2Mos34v7).

Men kan vi så "stole på tekstene?" Selv om de fleste, som meg, synes å tolke noe billedlig, så er det forskjell på det og konsistent gå mot det Guds ord sier, f.eks. om syn på homofili eller om skapelsen -her; og å hevde som du gjør at det bare er gjennom Guds handlinger han viser hvem han er. Hva visste vi om Guds handlinger i historien, om vi ikke kjente dem gjennom den spesiellle åpenbaring i Bibelen eller tar hensyn til reelt design gjennom selvsyn og vitenskap -her?

Jeg håper også at boka selger godt, og selvsagt kan den utvides. Det bør likevel skje kritisk, i form av Bibelsk fundert trosforsvar.

 

Besvart og bilder ved Asbjørn E. Lund