Spørsmål og kritiske innvendinger til avisinnlegg

 

Etter å ha lest H. Hagelias innlegg i FV 25.8 d.å. sitter jeg igjen med et inntrykk av en teologi som hele tiden må omformes etter det som skjer omkring i verden. Riktignok kommer han også inn på at det finnes objektive sannheter knyttet til kristendommen, men disse synes ikke i spesiell grad være knyttet til skapelsen -som må leses billedlig ifølge Hagelia. Konkret nevnes at det blir umulig for kristenheten å skulle vende tilbake til urkristendommen. Nå kjenner ikke jeg til bakgrunnen for hvorfor akkurat det problemet tas opp, selv om en får jo en pekepinn at det tas opp nå like før kirkevalg(?) Men om kirken må ta lærdom av historien og konflikter i forhold til omgivelsene kan endre seg med tiden, så er det også forbausende mye som er likt i forhold til urkirken, som han mener det er meningsløst å sammenligne seg med.

Bilde 1. Gnostisisme kan kombineres med teisme


For det første var det i urkirken en kamp mot gnostisismen, som etter hvert ble stemplet som vranglære. Det fører for langt å gå inn på for mye om den her, men som karakteristisk trekk kan nevnes at den ikke mente at verden var fysisk skapt av Gud. Materien var omdannet av en ond laverestående gud (demiurg), og verden var dermed ikke skapt god. Nå er det usikkert hva som menes i Hagelias kommentar om at skapelsesberetningen må forstås billedlig. Er det at måten det skjedde på er billedlig å forstå, så trenger det ikke å ha stor betydning for troen og evangeliet. Men om det innebærer at Gud ikke fysisk står bak skapelsen, mener jeg at det får følger for syn på Gud, verden og mennesket. Om ikke Gud står bak verden, livet og universet: hvordan kan det da opprinnelig være skapt godt -slik Bibelen hevder. Det er forutsetningen for at mennesket er ‘medskyldig’, i Bibelfortellingens syndefallsberetning.


Skulle verden være dannet, slik metodologisk naturalistisk vitenskap hevder, uten noen Guddommelig innvirkning - ja så kan knapt verken verden eller mennesket, som et tilfeldig biprodukt av evolusjon i noen forstand kalles godt. Problemet blir at da er det Gud som, indirekte, er ansvarlig for at mennesket har gjort onde ting fra starten av. Det blir i så fall meningsløst at Jesus må komme som menneske, for våre synders skyld for å forsone oss med Gud. I stedet for å ‘billedliggjøre’ skapelsesberetningen, burde Hagelia se hva som ligger under. Det er klart at den kunne ikke skrives på vitenskapelig vis. Da ville menneskeheten ennå ikke ha kunnet forstå den, og den ville knapt ha funnet innpass i Bibelens bøker. Men f.eks. når Gud skaper himmel og jord, skjer det forut for 6-dagers skjemaet som benyttes. Jordas alder er altså ubestemt i Bibelen. Om en leser skapelsesberetningen som en tilbakeskuende profeti, der Guds skapergjerninger fokuseres, så kan de være som klart synlige fjelltopper, mens avstanden dem imellom kan være uklar, liksom i andre profetier.

Bilde 2. Universet har en begynnelse-utenfor det selv


Et annet forhold som var merkelig likt er samtidens forhold til homoseksualitet. I den greske verden var særlig Korint kjent for utbredt sådan. Når Paulus, som Guds utvalgte apostel, går imot homofil praksis, er det ikke som følge av mangel på kjennskap til homofili som medfødt legning siden syndefallet, at han gjør dette. Situasjonen i den gresk antikke verden var forbausende lik den moderne verden i så måte. Gud er den samme nå som den gang, og om vi forutsetter at Bibelen er slik Gud ville den skulle være, så er det grunn til å holde fast på dette synet også i våre dager. Både hensyn til Bibel, biologi og barn støtter oppunder dette synet.
Historisk sett stemmer det at kristne måtte omtolke sitt syn på Bibelens verdensbilde etter Galileo Galilei. Det skyldtes i stor grad at kirken var villedet til å anta Aristoteles (384-322 f.Kr.) sitt verdenssyn. Aristoteles hadde også en forestilling om en ubrutt livslinje, som knyttet sammen alt levende. Det kan også binde opp kirken på uheldig vis. Det er ikke godtgjort vitenskapelig, en forlenger kun mikro-evolusjon og postulerer at det er årsak til informasjonen som finnes i alt levende. Om kirken fortsetter å binde seg til Aristoteles sin filosofi, i stedet for å holde seg til at Gud fysisk/historisk har skapt mennesket, så blir mennesket fysiologisk sett bare et høyerestående dyr. Dermed blir det som eksisterer blant dyr (f.eks. homoseksualitet), lettere å godta blant mennesker.

 

Bilde 3. Platon og Aristoteles


Selv om Haglia har rett i at kirkens lære kan endre seg på grunn av forhold i omgivelsene, så er det desto større grunn til å trekke fram at kirken ikke må binde seg opp til naturalistisk filosofi og/eller vitenskap som kun bygger på metodologisk naturalisme. Om noen, så burde kristne være de første til å påpeke at når ny informasjon skapes, som det skjer hele tiden, så er det som følge av en intelligens bakom den. At årsaker kan henføres til intelligens, forutsettes også i stadig flere vitenskaper som kryptologi, arkeologi, kriminologi og f.eks. SETI (Search for Extra-Terrestial Intelligence)-forskning. I engangsfenomen som opprinnelse til universet, livet og mennesket, kan en ikke stille krav om kun naturlige årsaker. Her må en lete etter de beste forklaringer, samme hvor bevisene leder, og finne fram til dem med best mulig forklaringsevne. At skaperverket klart peker på en skaper, er både Bibelsk og fornuftig: Rom1v19: For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram.

Bilde 4. På jakt etter utenomjordisk intelligens

Det virker som aktuelle saker i kirkevalget handler om mer enn å tilpasse seg ytre omstendigheter. Det ligner mer på om en skal holde fast ved, eller foreta et brudd med tradisjonell kristendom.

For å se hvor langt en har kommet unna kirkens store filosofer, kan en ta en kikk på dette i forhold til Thomas Aquinas.


Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)