Vitenskapen satt tilbake 1000 år p.g.a. kirken -under middelalderen?

Kilde: (History: A medieval multiverse)


Dette er en påstand som er satt fram flere ganger i det senere, f.eks. i nettavisen*. Ved nærmere undersøkelse, finner en at det heller kan være vanskelig for nåtidens vitenskapsmenn å nå tilbake til de historiske kildene i middelalderen: Det krever samarbeid innen nå så atskilte disipliner som språkvitenksap (gresk,latin,arabisk), filosofi, historie, matematikk, fysikk og kosmologi. M.a.o. tverrvitenskapelig samarbeid er et nødvendig redskap for å nå tilbake til middeladerens integrerte samvirke av disse.

Bilde 1. En kirkens mann som var forut for sin tid


I den grad en har forsøkt og klart dette, har en oppdaget bl.a:
Grosseteste ( ca 1175-1253 ) som vokste opp i anglo - normanniske omgivelser til å bli en respektert teolog, og biskop av Lincoln. Han var en av de første i Nord-Europa til å lese det nylig oversatte vitenskapelige verk av Aristoteles , der det forsøkes å ta frem de store spørsmålene om hva vi kan vite om den naturlige verden (ontologi ) og hvordan vi vet det ( epistemologi ). Filosofen Roger Bacon, fra det trettende århundre, kalte ham "den største matematikeren" i sin tid . Grosseteste arbeid med optisk fysikk påvirket matematikere og naturfilosofer i generasjoner , særlig i Oxford i løpet av 14.århundre og i Praha under det 15.


Lyset


Grosseteste's 'Lyset', som er tilgjengelig på engelsk siden 1940, startet ved å ta opp et problem med klassisk atomisme: Hvis atomer er punkt-lignende, hvorfor trenger materialer ha volum? Lys blir omtalt som et medium for å fylle mellomrom. Grossetestes gjenkjennelse av at materiens stabilitet og fordypning (sml. verdensrommets krumning) -krever subtil forklaring, var imponerende. Enda mer spennende var hans bruk av matematikk til å belyse hans fysikk.
En endelig volum, skriver han, kommer fra en "uendelig multiplikasjon av lys" opptrer på infinitesimal materie. Han trekker en analogi til det endelige forhold mellom to uendelige summer, og hevdet at (1 + 2 + 4 + 8 + ...) / (0,5 + 1 + 2 + 4 + ...) er lik 2. Han artikulerer ikke nøye ideen om grensene man trenger, å gjøre dette grundig, men vi vet hva han mener (samtidig å legge til både teller og nevner holder forholdet endelig)

Bilde 2. Lysets natur -fortsatt under debatt


Den tredje bemerkelsesverdig ingrediens i 'Lyset' for moderne øyne, er dens universelle lerret: Det tyder på at samme fysikk av lys og materie, forklarer at soliditeten i vanlige objekter kan brukes på kosmos som helhet. En innledende eksplosjon av en tidligst begynnende slags lys (lux), ifølge Grosseteste, utvider universet til en enorm sfære, som fortynner materien samtidig som det beveger seg. Dette høres, for en leser i tjueførste århundre, likt 'Big Bang'.


Konklusjon: I tilfelle vi evt. finner det vanskelig å sette oss inn i vitenskapelig arbeid til en teolog i 13.århundre, burde vi kanskje være forsiktige med å hevde at 'religion satte vitenskapen 1000 år tilbake i tid'. Ikke minst gjelder det, siden kirken hadde eksistertt 1000 år allerede den gang. I alle tilfeller er det en hypotetisk påstand, som ville være avhengig av en rekke forutsetninger å kontrollere :-)

 

*I forbindelse med 'nye-Cosmos' serien, se for øvrig kommentar til episode 1 og episode 2.

En mer omfattende artikkel om middelalderen og starten på forskning, er nå oversatt og tilgjengelig her.

Om du er interessert i middelaldersk historie/filosofi, se også omtale av denne boka (Gods undertaker).

 

OOversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund