Behovet for å svare alle

(Bokanbefaling for 'When Skeptics Ask'; N. Geisler og R.M. Brooks)


I vår post-kristne og post-moderne verden, er det stadig flere mennesker som trenger pre-evangelisering, før de tåler å høre evangeliet. Hvorfor det: Om vi snakker til dem ut fra Guds ord og om Guds Sønn som døde for dem og sto opp fra de døde ved Guds kraft, som bakgrunn for Guds frelse i Jesus Kristus, og de IKKE TROR på verken Bibelen eller Gud, så har vi et problem.

 

Pre-evangelisering

 

Evangelisering

å klargjøre veien for evangeliet

Forkynne evangeliet

For dem som ikke tror på Gud

Til dem som tror på Gud

Forutsetninger for evangeliet

Innholdet i evangeliet

Basert på fornuft

Basert på åpenbaring og tro

Forsvarer kristentroen

Bekrefter kristentroen

Mål: Forhåndsforståelse for evangeliet

Mål: å erkjenne sannheten i evangeliet

Evangeliet er basert på et syn på Gud som er basert på et teistisk syn der Gud er en uendelig, personlig Gud bakom verden som skapte denne, og kan gripe inn i den på mirakuløst vis. På verdensbasis utgjør andelen som tror på en slik Gud ca. halvparten, mens altså halvparten -og mer her i Vesten, trenger pre-evangelisering. Vi skal se på noen grunner til at det er nødvendig at vi er opptatt av pre-evangelisering.

1. Ikke-troende har gode spørsmål
Innvendinger fra ikke-kristne går ofte til kjernen i den kristne troen, og utfordrer fundamentene til den. Om mirakler ikke er mulige, hvordan kan vi da forvente at Kristus er Gud? Om Gud ikke er sterkere enn det onde, er han virkelig verdt vår tilbedelse? Om ikke slike innvendinger kan besvares, kunne vi like gjerne trodd på eventyr. Det er fornuftige spørsmål, som krever fornuftige svar.

2. Kristendommen har gode svar
De fleste skeptikere har bare hørt spørsmålene, og trodd at de ikke har gode svar. Om kristendommen er sann, så vil realitetene alltid være på vår side, og vi trenger 'bare' å finne de passende svarene for å svare på spørsmål som stilles. Kristne tenkere og filosofer har vært opptatt av slike spørsmål siden Paulus' tid, og vi kan stå på deres skuldre når vi skal finne svar.

3. Gud befaler oss å gi dem svar
Dette er den viktigste grunnen av alle. Gud ba oss om å gjøre det: 1 Pet 3v15: men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.
Verset ber oss å vise at vi holder Kristus som Herre, ved å være klar til å dele med andre sannheten i det vi tror på. For å gjøre det, trenger vi informasjon, og konfrontere menneskelagde prioriteringer (2Kor10v3-5). Det er også viktig hvordan vi sier det. Poenget er ikke å vinne en diskusjon, men å vinne mennesker. Det kan også være snakk om å imøtegå falsk lære som har kommet inn i menigheten av de kristne. Vi bes om ikke å ligge i strid, men være vennlige mot alle, 2 Tim 2,25 så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. (1Tim2v24-25). Målet vårt er at de til slutt skal få øynene opp for kjennskap til sannheten at Jesus har dødd for deres synder. Med en så viktig oppgave for hånd, må vi ikke neglisjere lydighet mot denne befalingen.
Men hva med alle slags innvendinger:

4. Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. (Ordsp 26,4)
Vi er enige i det, men det står ett vers til i sammenhengen: Ordsp 26,5 Svar dåren like dumt som han spør, så han ikke blir vis i egne øyne. Det kan være at forfatteren vil ha oss til å være forsiktige med hvordan og når vi velger å konfrontere falske lærdommer. En skal ikke bare argumentere med folk som ikke vil høre på fornuft, men om en er i stand til å vise folk feilen i måten de tenker på, kanskje de heller vil søke Guds visdom enn å støtte seg til sin egen.

5. Logikk gjelder ikke i forhold til Gud
Om en kikker på innvendingen, så er det en logisk påstand om Gud. Den er logisk fordi den hevder å være sann, og motsatsen falsk. Denne loven som kalles loven om ikke-motsigelse, er basis for all logikk. Logikk er ikke til å unngå, faktisk er det å forsøke å unngå logikk selvmotsigende, -som vist ovenfor. Når en sannhet ikke kan benektes, må den være sann. Logikk kan si oss noe om Gud, f.eks. fordi Gud er sannhet så kan han ikke lyve.(H6v18) Om ikke-kristne ikke tror Bibelen stammer fra Gud, kan man komme et stykke med logikk.

6. Om pre-evangelisering er Bibelsk, hvorfor ser vi det ikke gjort i Bibelen?
Svaret på det, er at det kan være at vi ikke ser etter det, eller ikke gjenkjenner det når vi ser det. Skapelsesberetningen i 1.Mos.1 , utfordrer klart de mytologiske skapelsesmytene som omga israelittene. Elias kamp mot Baals-prestene på Karmel, var for å vise Guds overlegenhet. Jesus gjorde i sitt møte med den samaritanske kvinnen. Det er et godt eks. på å konfrontere sosiale, religiøse og moralske barrierer mot troen.
Paulus gjorde det mye: Ved minst 4 anledninger i Ap.gj. (14v8-18; 17v16.-34; 24v5-21 og 26v1-29) Vi ser at Paulus forbereder sin sak for troen i forhold til ikke-troende av ulike religiøse bakgrunner. I tillegg ser vi det i forhold til falske lærdommer som motsies i NT. Det er mange eks. på pre-evangelisering gjennom Skriften, i det Gud har nådd ut til verden med budskapet om sin kjærlighet. Ikke-troende har gode spørsmål. Kristne har gode svar. Og Gud har bedt oss å gi dem svarene vi kjenner. Gud lover ikke oss suksess, det er hans affære. Men han har bedt oss være klare.

7. Er ikke Troen nok, hvorfor må vi snakke fornuft med folk?


Vel, i tillegg til at Gud befaler det i Bibelen (1Pet3v15), så er det fordi vår kultur trenger det, fornuftige spørsmål trenger begrunnede svar, og resultater bekrefter det nødvendige i det. Sokrates hevdet at det ikke-prøvede liv ikke er verdt å ha, og vi kunne tilføye den ikke-testede tro ikke verdt å ha. Et blindt troens hopp ut i mørket, etterlater folk der, i mørket. Som en har sagt: "Gud ønsker å nå hjertet, men han ønsker ikke å omgå hodet på vei til hjertet. Det er derfor han laget begge to. Vår kultur er dessuten i økende grad ikke-kristen. Dermed forstår ikke folk forutsetningene for å forstå evangeliet. Det inkluderer i) Guds eksistens ii) muligheten for mirakler iii) det allmenne/objektive ved sannhet og iv) historisk erfaring, som alle diskuteres senere i boka.


8. Trosforsvar virker ikke; Bare den hellige ånd kan frelse
Det er sant at bare den Hellige ånd kan frelse en person. Men det er ikke sant at Den Hellige ånd ikke kan benytte beviser og fornuft. å anta at visdommens Gud, som i sin visdom og fornuft skapte mennesket i sitt bilde, ikke ville benytte fornuft i forhold til fornuftige mennesker, er ufornuftig! Allerede profeten Jesaja sier i Jes 1v18: Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; (DNB-1930) Så det er ikke enten Den Hellige ånd eller fornuft. Det er den Hellige ånd som benytter fornuft til å frelse mennesker, som må benytte fornuft til å forstå evangeliet de tror på, og som de blir frelst ved (Rom1v16).
Videre er det å hevde at fornuft og bevis ikke fungerer i forhold til Den hellige ånd, for å få mennesker frelst, er motsatt hva erfaring viser. Mange kjente mennesker er omvendt ut fra pre-evangelisk fornuft og bevis. F.eks. Augustin (Confessiones), Frank Morrison (Who moved the Stone) en skeptisk advokat som ble overbevist av Jesu oppstandelse, Josh Mc Dowell (New Evidence That Demands a Verdidt) og den skeptiske advokaten Lee Strobel (The Case for Christ). En av de mest kjente ateistene i nær fortid, Antony Flew, trodde det var en Gud ut fra fysiske bevis i naturen. Han skrev: "Min oppdagelse av det guddommelige, har vært en fornuftens pilegrims-reise, ikke ved troen."


Ref. 1. A. Flew, There is a God, s.93.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund