Personlig eller upersonlig opphav?

(fra Eksisterer Gud av Søvik/Davidsen; kap 8)

Indre sammenheng i Gudsbildet

Big-BangHva menes med at Gud er allmektig? Folk kan selvsagt ha ulike oppfatninger om det, men vi skal her foreslå at Gud kan virkeliggjøre alle saksforhold som ikke strider mot Guds vesen. Noen vil også ta med at Gud ikke kan gjøre noe som er selvmotsigende, men slike handlinger eksisterer ikke. Dermed er det heller ingen begrensning av Guds allmakt, om han ikke kan lage en rund firkant eller skape en gift ungkar. De to er eksempler på ikke-handlinger, siden de ikke finnes. Det er forøvrig ingen begrensning på Guds handlinger utenfra. Evt. begrensninger er i hans eget vesen. Gud kan f.eks. ikke gjøre umoralske handlinger, fordi han er god. Det innebærer en stor begrensning. I tillegg kan det være begrensninger som vi ikke kjenner til.

Gud kan gjøre altDet er en sterk sammenheng i egenskaper som tillegges Gud. De fleste av dem kan sluttes ut fra hans allmakt. Om Gud er allmektig, må han også være allvitende. For at han kan gjøre alt som er mulig, må han også vite alt som er mulig. Hvis Gud er allmektig, må han også ha et sinn/bevissthet. For å gjøre alt innebar jo å kunne vite alt, og for å vite noe må man ha sinn og tenkeevne. Hvis Gud er allmektig må han også være fri. For å gjøre alt innebærer også å gjøre alt en vil. Frihet, sinn og tenkeevne innebærer det som vanligvis regnes med at Gud er personlig. Dersom man er allvitende og fri, betyr det at en velger av de grunner en synes er best. Da vil en også gjøre de handlinger som er best. Dermed følger det av Guds allmakt at han er moralsk god. At Gud lar verden eksistere, må være fordi han synes det er hensiktssvarende/godt. Hvis Gud er allmektig, kan han gjøre hva som helst, hvor som helst, når som helst. Når han er allvitende, vet han alt, som skjer, hvor som helst når som helst. Dette betegnes med at Gud er allstedsnærværende. I dette ligger også at Gud ikke er bundet av en kropp, han er åndelig.

Veier til Guds allmakt

Finnes det da noen grunn til å tro at det finnes en Gud som er allmektig, og dermed også har de andre egenskapene vi har sett på? Hvilke grunner er det til å tro at Gud er allmektig? Det finnes to retninger som går gjennom hele den kjente historien. Disse to retningene er rasjonalisme og empirisme. Rasjonalismen hevder at fornuften er den viktigste kilde til kunnskap, men empirismen hevder det er sansene. Rasjonalismen hevder det som strider mot fornuften må forkastes. Mens empirismen mener det eneste vi kan forholde oss til, er det vi på en eller annen måte kan erfare ved hjelp av sansene våre.


vitenskapelig metodeUt fra en rasjonalistisk tilnærming til verdens eksistens, måtte en alltid spørre videre om en forklaring på forklaringen. Den beste eller endelige forklaringen, måtte være noe som er selvforklarende. Det nærmeste vi kan komme en slik forklaring, er noe som eksisterer i kraft av seg selv. Med andre ord: hvis dette noe har begrunnelsen for sin egen eksistens i seg selv og ikke utenfor den. Det ville innebære at dette noe eksisterte med nødvendighet. Det må altså ekistere i kraft av seg selv (selveksisterende) og være noe som alltid har eksistert, være selvforklarende. Det betyr igjen at det eksisterer som det gjør, på grunn av de dypeste strukturer i alt som finnes (metafysisk nødvendighet).


Denne dypeste virkeligheten søkes både av filosofer (rasjonalister), fysikere (empirister) og teologer -som i prinsippet kan være begge deler -samt noe mer. (Det samme gjelder også de andre to retningene, så skillet er mer for tanken enn for virkeligheten..) Fysikere leter etter en grunnleggende fysisk struktur, hvorav for tiden noe á la et kvantemekanisk felt. Det ville i så fall være det fysiske og upersonlige opphav til alle krefter, partikler, lover og potensialet for alt annet. Teologer mener derimot at denne dypeste virkeligheten er Gud. Han er da det personlige opphavet til alt som finnes.


teoriVirkeligheten er summen av alt som eksisterer, og alt som finnes må forholde seg til hverandre på bestemte måter. Hvis mennesker kommer fram til noe selvforklarende som er endelig(dennesidig) , så kan det ikke noe være noe som er årsak til seg selv. For ingenting som har en begynnelse, skylder sitt opphav til seg selv. Heller ikke kan det skylde noe annet sitt opphav, for da ville det ikke være selvforklarende.
Logisk sett kan det bare være en slik selvforklarende størrelse, for at alt annet kan forklares ut fra den. Om det er flere, kan de ikke forklare hverandre, og heller ikke være den dypeste (selv)forklaringen på alt. Både teologer og fysikere er enige i dette: Hvis det finnes en dypeste forklaring på alt, må den være én, selveksisterende, selvforklarende, dypeste og omfattende forklaring. Uenigheten går på om denne dypeste årsaken har vært personlig fra begynnelsen av, eller utviklet seg til å bli det etter hvert.


Gud eller noe fysisk?


Gud skaperEr det dypeste forklaringsnivået en åndelig og personlig Gud, eller er det noe fysisk og upersonlig som et kvantemekanisk felt? Teologer vil forstå Gud som uttrykk for alle tings ubetingede opphav. Det må være noe som eksisterer uavhengig av alt annet, altså selveksisterende og dermed selvforklarende. Denne grunnen er ikke avhengig av noe annet, og dermed er det heller ikke noe som begrenser dens makt og potensiale. Da kan det bare være én slik størrelse, siden det er altomfattende, selvforklarende og ubegrenset.
Alle andre saksforhold måtte kunne virkeliggjøres av denne årsaken. Dens eneste begrensning er dens eget vesen. Hvis denne selvbegrensning er en personlig Guds selvbegrensning, er det først og framst en moralsk, selvpålagt begrensning. Utover det er Gud fri til å gjøre hva han vil. Hvis den dypeste virkelighet er en fysisk, upersonlig virkelighet så kan det være begrensninger i dens struktur. Et kvantemekanisk felt har ikke makt til å gjøre alt mulig, for da ville det vært fritt, personlig og godt. Altså det vi kaller Gud.

Argumenter for en personlig dypeste virkelighet


hjerne-bevissthetDet første argumentet er eksistensen av en kvalitativ bevissthet. Om den skulle tilskrives eksistensen av små partikler, ville det være en ufattelig tilfeldighet at små partikler som dunker borti hverandre har mulighet til å gi oss opplevelse av musikk, smak, verdier, mening etc. Det at bevissthet eksisterer passer veldig godt med en at det finnes en Gud. Den peker dermed i retning av et bevisst, personlig dypeste opphav.
Eksistensen av naturlover er en annen grunn. Naturlover er størrelser som finne i verden og forklarer hvordan ting oppfører seg. Noen naturalister/fysikere vil heller foreslå naturlovene som den dypeste virkelighet. Da blir problemet: i) vi vet ikke hva disse naturlovene dypest sett er. ii) Naturlover virker bare når de har noe å virke på. En trenger både naturlover og felt/partikler for å få en verden i bevegelse. Da har man to ulike størrelser som ikke forklarer hverandre. Vi har sett at det er bare en slik dypeste forklaring til alt. Dermed blir det også slik at naturlovenes eksistens, peker i retning av en allmektig Gud -framfor et kvantemekansisk, flerdimensjonalt felt.
hypoteseDet tredje er at vitenskapsmenn nå er så godt som enige om at universet ble til på et bestemt tidspunkt. Hvis det skulle være en fysisk årsak til dette, måtte den eksistere fra evighet av -med nødvendighet. Hvorfor er da ikke effekten av denne årsaken like evig (universet har en start og går mot en avslutning). Dersom den dypeste årsaken er Gud, er svaret at Gud som personlig og fri kan velge når han vil skape noe.


Neste argument er i forlengelse av dette, og hevder at hvis det nødvendige har frambragt noe ikke-nødvendig, så må det være fordi det nødvendige har en fri vilje, og dermed ett sinn/bevissthet. Ellers ville det nødvendige bare ha frambragt noe som var like nødvendig.
For at verden skulle bli til og fungere så godt som det gjør, peker det i retning av en ufattelig makt bakom universet. Jo mer makt og jo mer intelligens som ligger bak, desto mer peker det i retning av et personlig godt vesen, siden vi har sett at allmakt og allvitenhet impliserer personlighet, intelligens og godhet (-ellers ville den ikke visst om alt). Ut fra det vi i dag vet om kvantemekaniske felt, er det ingen grunn til å forvente at ut fra et slik felt skulle bli et lovmessig univers med bevisste vesener. Mens det passer godt med et personlig, godt opphav. Det er en fordel med en hypotese at den får oss til å forvente noe som faktisk eksisterer.
Sluttsummen tilsier at Gud som forklaring forklarer bedre og mer omfattende enn et evt. kvantemekanisk felt hva som ligger til grunn for verden. Selv om en må innføre noe over-naturlig, så er alternativet noen underlige mangedimensjonale størrelser, som også er ulikt alt annet fysisk. I tillegg at det er mye som ikke blir forklart av en slik 'fysisk' forklaring. Det kan kokes ned til hvor mye makt den dypeste virkeligheten har. Er det veldig mye makt, peker det i retning av et fritt, personlig opphav. Er det litt mindre makt og mer begrensning, peker det i retning av et upersonlig opphav.
Den dypeste virkeligheten må uansett ha i seg evnen til å kunne frambringe personlighet hos oss -og seg selv. En forklaring på alt annet, vil naturlig nok være ulikt alt annet. Forskjellen i forklaring går altså på personlighet, fri vilje og sinn/bevissthet fra evighet av. Dette er fenomener vi kjenner i vår verden, og konklusjonen er at det er best argumenter for et personlig opphav, altså Gud.

Filosofenes vs. Bibelens Gud

SinaiEr jødenes og de kristnes Jahve den samme som filosofer referer til med begrepet om Gud?
Den Jahve som har skapt verden, er godhet og kjærlighet. Han er evig og allmekti, i følge Bibelen. I det hele passer han veldig godt til de filosofiske beskrivelser av Gud som uendelig, fullkommen første årsak. Likevel er det forskjeller. Det kan være at den konkrete Gud, som Guds fingeravtrykkeksisterer har flere egenskaper i tillegg til de krav filosofene lister opp. De blir å regne som en slags 'minimumskrav'. Guds sanne uendelighet viser seg i at han overvinner skillet mellom det endelige og uendelige. Det skjer gjennom inkarnasjonen, at Jesus blir menneske. Guds kjærlighet er selve drivkraften som får Gud til å overvinne skillet mellom seg og menneskene.


Ved at Gudsbildet blir mer konkret, henger det også mer sammen. Treenigheten viser hvordan Gud kan være personlig, selv om han er ubegrenset. Den første årsak er Gud som skaper mennesker i sitt bilde. Det harmonerer godt med en kjærlig Gud som ønsker fellesskap med sin skapning. At Gud er fri innebærer at det ikke er nok å reflektere over gudsbegrepet med fornuften. En må også spørre hvilke handlinger Gud faktisk har gjort i historien. Både Guds åpenbaring og filosofisk gudsrefleksjon er nødvendig, for å formidle et rett bilde av Gud til omgivelsene.
En får en gjensidig kontroll av de to innfallsvinklene, ved å se hvordan de møtes. Hvis det kristne åpenbarings Gud er den som passer best med filosofenes kandidat, er det en egen grunn til tro at det kristne Guds-bildet refererer til en Gud som faktisk eksisterer. Det kristne Gudsbildet er konkret og utfyller det abstrakte Gudsbildet. Summen av argumenter til støtte for det filosofiske Gudsbilde og at sentrale deler av åpenbaringen er knyttet til en slik Gud, støtter da det kristne Gudsbildet.