Tanker om opprinnelsen -ut fra et intelligent opphav

I begynnelsen skapte Gud himmel og jord (universet). Det er en forklaring på universet, ut fra intelligent opphav. Hvordan kan man forklare et materielt univers, med materialistisk opphav, før materie fantes. Iflg. relativitetsteorien oppsto rom, tid og materie samtidig. Man kan ikke korrekt påstå at noe, som starter å eksistere, skaper seg selv. Gud, derimot, har aldri begynt å eksistere. Han er til fra evighet, utenom tids-dimensjonen.

Bilde 1. Menneskelig begrensning kan ha påvirket utformingen (?)

Vitenskapen har valgt å arbeide ut fra at naturlige årsaker er de eneste som finnes (metodologisk naturalisme). Det innebærer at en i utgangspunktet har avskrevet intelligente årsaker i naturvitenskapen. Nå er det på langt nær alt som kan forklares ut fra vitenskapelige forklaringer. å hevde at det er slik er selv-motsigende, for det er ikke en vitenskapelig, men en fiolosofisk, påstand at det kan det. Andre forklaringer som er viktige for vår oppfatning og forsåelse av verden, er f.eks. logikk, filosofi, moral, estetikk, matematikk-som er funnet på av mennesker, men ikke av den grunn er vitenskap.

For opprinnelsen, som vi ikke kan legge under noen lupe, eller gjenta for å korrigere vår oppfatning av den, slik empirisk vitenskap krever, gjelder en slutning til beste forklaring (abduktiv metode). Da gjelder det som en bedre forklaring å henvise til årsaker som vi VET har evne til å frembringe tingen vi søker forklaring på, enn å henvise til noe som vi ikke vet har den evnen. Det er aldri påvist at naturlige årsaker alene, uten intelligent inngrripen kan frembringen noen informasjon som fremstår som kompleks og såkalt spesifisert -ordnet etter en oppskrift (mal). Det gjelder f.eks. livets informasjon, som bl.a. ligger i DNA. Det består av kodede sekvenser, som er hinsides usannsynlig å fremstå ved blinde tilfeldigheter alene. Aldri er påvist at noen kode av noen lengde, er oppstått uten intelligent opphav.

Da dukker 'Ventetidsproblematikken' opp: Det er et problem først nylig beskrevet vitenskapelig, der bl.a. svenske Ola Hössjer fant ut at ventetiden øker eksponentielt med antall nye gener som kreves. Tenk hvor fort 2er-potenser øker: 2, 4,8,16,32, 64, 128, 256, 512, 1024 (2^10 -Allerede etter 33 ledd overstiger det verdens nåværende befolkng. Vi kjenner til at for en ny art kreves det tusenvis av nye gener. Slik kunne teoretisk antall kristne øke, dersom hver av oss delte evangeliet med en ny person, som ble troende og gjorde det samme..
Bare for å ta et eks, så regner en at det er et 'overgangsvindu' (ikke fotball-språklig), på ca. 2 mill. år mellom mennesket og det påståtte ape-lignende opphav. Nå er det mange store forskjeller mellom mennesket, og dets påstått nærmeste nålevende slektning, sjimpansen, særlig hva hjerne og språkanlegg angår. Det ville kreves minst ca 20 mutasjoner, som også måtte være samordnede, om de skulle kunne bre seg i populasjonen. Fremtredende biologer har regnet på det (Durrek og Schmidt m.fl) og funnet at ventetiden for at to samordnede (koordinerte) mutasjoner, skulle bre seg i populasjonen, ville det ta over 100 mill. år, med generøse forutsetninger til evolusjonsteoriens fordel. Så når ventetiden øker eksponentielt, må den altså ganges med seg selv det antall ganger som kreves.

Bilde 2. Når teori og praksis ikke går i hop

Ateister hevder selv å være eksperter hva fornuft og viten angår, men det gjelder da en form for reduksjonistisk fornuft. Dvs. man påstår at helheten fremkommer som summen av delene den er satt sammen av. Motsatt hevder holisme, at helheten er større enn summen av delene. Det innebærer at måten delene er satt sammen på, er det som gir helheten verdi, og at den ikke automatisk kan reduseres til dens enkelte deler. Evolusjonsteorien er avhengig av en slik gradvis oppbygning, steg for steg. Og metodologisk naturalisme krever som nevnt at det bare skjer ved naturlige årsaker. Det finnes kristne som hevder at Gud benytter 'tilfeldigheter', som da blir 'gudfeldigheter' i stedet, men evolusjonsteorien er nettopp ment som en alternativ forklaring, til slike metafysiske forklaringer.

Vitenskap, i sin enkleste form, er en leting etter årsaker. Da forutsetter man at årsaksloven gjelder. Nå finnes fysikere som hevder at i opprinnelsen så gjaldt nettopp ikke den. Da opphever man et viktig premiss ved vitenskap, at virkninger (effekter) krever årsaker. At naturvitenskap ikke er villig til å betrakte intelligente årsaker, kan i prinsippet føre til at det ikke er de beste forklaringer den finner fram til, bare de beste suboptimale løsningene -ut fra begrensede forutsetninger. Konsekvensen av at man ikke tillater intelligente årsaker, får også store tankemessige (filosofiske) følger. Det er ikke erfaringsgrunnlag for å stole på noe som ikke har intelligent opphav. Om tankene kun oppsto lovmessig, ville det i psykologien tilsvare tvangstanker- uten fri vilje involvert. Om en beveger seg til kvantefysikken, og forutsetter uforutsigbare kvantesprang som grunnlag for fornuft. Ville den da være å stole på? Ville den ikke da være uforutsigbar, lik innfall?

Bilde 3. Forensisk vfitenskap -om opprinnelsen.

Men verden er ikke uforståelig uforutsigbar, den lar seg beskrive ut fra matematiske, menneskeskapte termer. Det forutsetter en lovmessighet, som en på kristent grunnlag var grunn til å forvente. Det minste atomer, med sine protoner og elektroner, holdes sammen av krefter så finjusterte, at de måtte være nøyaktig tilpasset hverandre, allerede i skapelsesøyeblikket. Finjusteringen er så ekstrem, at det tilsvarer et livstillatende rom, tilsvarende et lite knepp på en bryter, med stort intervall -lenke . Utenfor dette knøttlille livsrommet, ville verken planeter, kjemi eller liv eksistere. Gravitasjonskraften må være fininnstilt i forholdet 1: 10^60. (1 tall med 60 nuller etter seg). Den kosmologiske konstant i forbindelse med universets ekspansjon tilsvarende 1:10^120 osv. Det er ikke fysisk grunnlag for at det må være slik, og det er ikke statistisk grunnlag for at det er sannsynlig at det er slik Da gjenstår som siste mulighet at det er designet slik, av et intelligent opphav vi allerede har nevnt.

Bilde 4. 3 alternativer for universets fininnstilling

For å vende tilbake til begynnelsen: I starten av tidsforløpet (begynnelsen), skapte Gud, -et intelligent opphav, verden (materie) og (verdens)rommet den finnes i. Tidligere, inntil for ca. 60 år siden, trodde man universet var evig. Men når det begynte å eksistere, så må det ha en forklaring utenfor rom,tid og materie, siden noe ikke kan skape seg selv. Et slikt opphav måtte ha vilje til å sette verden i gang, og det måtte være mektig nok til å gjøre det, nærmest allmektig -alt det komplekse tatt i betraktning. For å kunne sette alt samvirkende, presist integrerte sammensetninger i rett rekkefølge, kreves en forutseenhet og intelligens som grenser til allvitende. Vi starter å nærmes oss Gud, og vi har gjort det uten annet enn 1.setning i Bibelen, som angir verdens allmektige, intelligente og personlige opphav: Gud.

Nå påpeker noen kristne vitenskapsmenn, at man ikke benytter Gud som årsak i vitenskapen. Men i flere typer vitenskap, f.eks. SETI-forskning -søk etter ikke-jordisk intelligens, arkeologi, kryptologi (dekoding), kriminologi m.m.fl. aksepterer man intelligente årsaker. Det er når disse årsakene ikke er menneskelige (naturlige), at veiene deler seg. Så kan man diskutere hvor naturlige f.eks. utenomjordiske vesener er, men det blir bare en forskyvning av problemet med å finne årsak til livet og spor av intelligens i naturen. For at den viser spor/teng på intelligens, det bekrefter f.eks. biomimikk, når den etteraper naturen for å finne bedre løsninger på teknologiske problemer i nåtiden. Å benekte at Gud skal ha æren for naturens storhet og skjønnhet, er å nekte gi ham den ære som Han alene fortjener. Dess mer vitenskap erkjenner det, dess mer ville den være å stole på. Ateisme fjerner slik sett grunnlaget for fornuft, i vitenskapens navn.

Bilde 5. Vitenskapsfolk kan tenke slik -selv om de ikke faglig sett har lov til å uttrykke det

Konsekvenser av ikke å forholde seg til Bibelens Gud, i forhold til opprinnelsen av verden livet og mennesket, blir at mennesket ble til som et tilfeldig biprodukt, av rent naturlige årsaker. Det kunne like gjerne blitt noe annet. Og hvordan kan det være godt, i opprinnelsen? Om ikke, blir det onde hos mennesket Guds ansvar. Det berører etter mitt syn, frelsesgrunnlaget: Kristus kom som ett menneske, for å sone menneskets skyld! Det var ikke som Gud -for Guds skyld, han måtte lide. Om Gud hadde overlatt verden til krefter der det gode ikke var aktuell problemstilling, kunne det vært aktuelt. Det ville også ha funnest flere 'mennesker' enn et par, slik Bibelen forteller. Noe historisk syndefall,i Bibelsk forstand, ville det da ikke vært grunnlag for. Så både for å bevare grunnlag for det gode i tilværelsen og forsoning, vil Guds direkte skapende rolle i begynnelsen være avgjørende!