Fornuft og kristen tro

( fritt etter ' Kristen med god grunn' av Stefan Gustavsson; Luther forlag )

A. Kristendommen og fornuften

alt-mulig-for-troendeDet er ikke mange områder hvor ateister og mange kristne synes å ha felles oppfatninger. Synet på hvorvidt kristendommen er ulogisk eller ikke, synes være ett av dem. Likevel er det allerede i utgangspunktet et poeng å skille mellom hva som er over fornuften og hva som mot fornuften, så en ikke snakker forbi hverandre. I vår tid er det nesten en selvfølgelighet at det eksisterer en konflikt mellom tro og fornuft. Det farlige med 'selvfølgeligheter' er at de ikke lenger trenger begrunnelse. Nettopp derfor er det nødvendig å undersøke forholdet mellom dem.

1. Stemmer fra historien: Tro mot all forstand

TertullianGjennom historien mangler det ikke på stemmer som har satt skille mellom tro og fornuft. Allerede Tertullian som levde i det 2.århundre formulerte utsagnet: 'Hva har Athen med Jerusalem å gjøre?' Sagt på en annen måte: 'Hva har filosofi og fornuft med tro og åpenbaring å gjøre?' Hans innstilling til den kristne tro kunne formuleres: 'Jeg tror fordi det er absurd.' Blaise Pascal var et annet eksempel på en lignende oppfatning: 'Hjertet har sine grunner som forstanden ikke kjenner.' Han sier også: 'Det er hjertet som fornemmer Gud, ikke forstanden.' Det er også vanskelig å gå forbi Søren Kierkegaard, som ikke gikk av veien for drastiske formuleringer: 'Den kristne tro er et paradoks, som ikke kan og ikke skal forstås.' Han fremholder betydningen av å 'utholde denne forstandens korsfestelse,' hvorav han framhever: 'dem som har gitt opp sin forstand og tror mot all fornuft.' Det var imidlertid først på 1900-tallet denne synsmåten fikk et nesten totalt gjennomslag. Årsaken var den massive kristendomskritikk som er rettet mot kirken de siste 200 årene. I stedet for å prøve imøtegå kritikken, har mange valgt å prøve redde troen ved å skille den fra fornuften. Hensikten er å gjøre den utilgjengelig for kritikk.

forbud å tenke2. Hva bli følgene av å skille tro fra fornuft?

Det får store og utilsiktede konsekvenser om en prøver isolere tro fra fornuft. Vi skal nevne tre stykker:

a) Kristendommen møter meg ikke som helt menneske: For oss som mennesker er det å tenke noe fundamentalt, som vi gjør mye av. Men om en prøver skille tro fra fornuft, blir en del av meg utestengt fra troen.

hva ville Jesus gjort?b)Tvil blir fortrengt uten å bli borte: om en prøver ikke tenke kritisk over argumenter mot kristendommen, så blir de dermed ikke borte. De feies bare under teppet, og dukker opp ved en eller annen anledning, gjerne i forsterket form.

c) Det leder til en tannløs evangelisering: Det er mange religioner som godt tåler å granskes kritisk. Om kristendommen ikke gjør det, får den et forklaringsproblem. Det er ikke sikkert et svar som: 'det må blot erfares, det kan ei forklares' holder kritikk på avstand.

Sannhetsgehalten i en oppfatning avgjøres ikke bare ved å bedømme dens konsekvenser. For en kristen er det Gud og hans Ord, som må være avgjørende. Vi begrenser oss til NT.

3. Stemmer fra NT:

-elske Gud av all sin forstand: Da Jesus fikk spørsmål om det største bud i Loven, svarer han følgende: Matt 22v37: Han svarte: 'Du skal elske Herren din Jesus med tornekroneGud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Det er ikke noe skille mellom hjerte og hjerne hos Jesus.

-det er sanne og fornuftige ord: Da Paulus ble anklaget hos kong Agrippa for at det han sa var ufornuftig, svarte han ikke som Pascal: 'Hjertet har sine grunner som forstanden ikke kjenner.' Nei, Paulus svarte: "Jeg er ikke fra forstanden, ærede Festus, for alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt." (Apg 26v25) M.a.o: det er sant og det er dessuten fornuftig. Stort sterkere går det ikke an å markere et positivt forhold mellom den kristne tro og fornuften.

Det står flere steder i Ap. gj. at Paulus prøvde overbevise tilhørerne sine om evangeliets sannhet. Han visste bedre enn oss at mennesker ikke kom til tro, uten at den Hellige Ånd overbeviste dem. Men han satte ikke opp noen motsetning mellom Ånden og argumenter. Ånden er jo sannhetens Ånd, og han bruker heller et godt argument enn et som er dårlig, eller ikke noe i det hele tatt. Vi skal ikke tale i tillit til egen fornuft eller kunnskap, men i tillit til Ordet sannhet og Åndens kraft. Vi skal alltid tale vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så vi vet hvordan vi kan svare hver enkelt.

I brevene hans møter vi samme holdning: -vær ikke uforstandige som barn: 'Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.' (1 Kor 14v20)

Jesus korsfestet4. Hva er korsets dårskap?

Men finnes det ikke bibelord som peker i en annen retning? Taler ikke Paulus om korsets dårskap? Det må sjekkes: Nei, han sier: 'For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.' (1 Kor 1v18) Forskjellen er avgjørende. Det for dem som ikke tar imot ordet, som det anses som dårskap. I seg selv er det Guds kraft og Guds visdom! Grunnen til at det anses som dårskap, kommer fram av sammenhengen: Det er blant mennesker med forutinnfattede meninger at det skjer (på andre steder med manglende vilje til å erkjenne sannheten).

PaulusI følge Paulus søkte jødene tegn og grekere visdom, men for begge framsto evangeliet som anstøt. Jødene ventet seg at Messias skulle opprette den jødiske nasjon, da ble budskapet om 'en korsfestet Kristus' som et nederlag å regne. I tillegg kunne de ikke akseptere at et menneske samtidig kunne være Gud. Grekere søkte gjerne visdom i spekulative filosofiske systemer. At sannheten skulle komme i form av et menneske i legemlig forstand, var vanskelig for dem som anså sann visdom å tilhøre den åndelige sfære.

Gud anklager ikke mennesker fordi de bruker sin forstand eller tenker for mye. Det er oftere at Gud anklager mennesker fordi de undertrykker den åpenbarte sannheten, og at våre tanker da ender opp med tomhet. Korsets dårskap er en dårskap for dem som går fortapt: I seg selv er korset Guds kraft og Guds visdom.

NT og fornuften om kristen tro:

bibel fornuftigDet er minst fire perspektiver på dette:

A) Gud er fornuftig. Det er en egenskap Bibelen tilskriver Gud. Han gjør alt stringent i tråd med sin personlighet: Han er logisk, ryddig og stringent. Gud er selvsagt også mye mer enn en fornuftig Gud, men han er ikke mindre enn det.

B) Guds åpenbaring er fornuftig: Det Gud har sagt og gjort mot sin skapte verden er troverdig. Hans åpenbaring i Bibelen er ikke undermåls eller fornuftsstridig, men den sanne visdom. Den er ikke enkel, liksom livet ikke er enkelt. Men den gjør krav på å gi visdom og forstand.

hjerneC) Mennesket har en forstand. Vi er skapt i Guds bilde. En av måtene vi ligner Gud på, er vår evne til å tenke. Vi kan forstå hva som er sant, og er ansvarlige overfor Gud hva vi gjør med sannheten.

D) Mennesker er ikke fornuftige. Vi har en forstand, men bruker den dessverre ofte ikke. D.v.s. vi bruker den galt til å fortrenge og forvrenge sannheten, og viser vår dårskap også i vår tenkemåte.

Problemet ligger hos menneskene og deres svar på Guds åpenbaring. Menneskets problem er verken kunnskapsteoretisk: -at vi ikke kan vite hva som er sant; eller fornuftsmessig -at vi ikke kan forstå hva som er sant; men moralsk: at vi kan forstå sannheten, men ikke vil erkjenne den!

5. Sammenfatning kristendommen og fornuften hører sammen

B. Gud og fornuften:

1. Kunnskap om Gud: -tre grunner til kunnskap om Gud:

fin naturFor det første er vi skapt i Guds bilde, og har mulighet til fellesskap med Gud. For det andre åpenbarer Gud seg kontinuerlig gjennom skaperverket, slik at vi minnes hvem han er gjennom virkeligheten. For det tredje har Gud åpenbart seg i historien gjennom sine mektige gjerninger, som når sitt høyepunkt gjennom Jesus fra Nasaret. Denne åpenbaring når oss gjennom Bibelen, som er en del av den historiske åpenbaring. Her får vi språklig informasjon om Gud og kjennskap til ham på en meget personlig måte.

Vi verken kan eller bør vite alt om Gud:

Eva-eplet-tre grunner til at vi mangler kunnskap om Gud: for det første fordi vi selv er begrenset. For det andre fordi Gud ikke ønsker å gi oss all kunnskap. Men det vi får er mer enn nok til å ta stilling til ham. For det tredje er vi ikke i stand til å ta imot alt om Gud. Vår forstand er formørket etter syndefallet, og ikke i tråd med de muligheter Gud ga den i utgangspunktet. Men om det er hemmeligheter om Gud vi ikke skjønner nå, så er det dermed ikke absurd eller dåraktig av den grunn. En gang skal 'dekket tas vekk'.

3. Er Gud logisk?

-Om ikke er all tale om Gud meningsløs: Om Gud hadde hevet seg over all logikk, og gjorde som han ville i forhold til den, kunne vi ikke stole på det vi fikk vite om Ham. Gud har jo valgt å åpenbare seg språklig, slik at det kan forstås logisk. Det må være mulig å forstå hva det innebærer at Han er den eneste Gud og at Jesus er den eneste Veien til Ham. Det er ikke slik at logikken står over Gud, men fornuft og logikk er samstemt med, og en del av, Guds vesen. Ellers er alt i Bibelen meningsløst: Johannes begynner sitt evangelium: I begynnelsen var Ordet, ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Det greske ordet for Ordet er logos. Det betyr både ord og tanke, og er opprinnelsen til vårt ord for 'logisk'. Kristen tro hevder at verden ikke er blitt til ved upersonlige krefter, men at det har sitt opphav i en person som alltid har tenkt og elsket. Ordet er Kristus, som også er den logiske. Menneskets forstand har sitt opphav i ham som alltid har tenkt. En kristen har et bedre grunnlag for tenkning og logikk enn andre, ved at det er en del av Ham som alltid har vært til!

Den som benekter Gud, står overfor et problem her. Da måtte verden bli til av noe upersonlig. Hvis Gud ikke finnes, har verden oppstått ved blinde naturlover og tilfeldigheter. Hvis så er tilfelle, hvilken grunn har vi da til å stole på vår fornuft. Dersom det kun er atomer som svirrer rundt, ville viktigheten av det tilsvare vindens susing i trærne.

A og B4. Logikken er ingen oppfinnelse -den er en oppdagelse av hvordan virkeligheten er. Og virkelighetens struktur avhenger igjen av Guds vesen. Vi kan skjelne mellom tre logiske lover, for kort å understreke hva vi snakker om:

i) Loven om identitet: A=A ii) Loven om frihet fra motsigelse: A≠ikke-A ( A er ulik ikke-A) og iii) Loven om utelukkende tredje: A kan ikke samtidig være både A og ikke-A.

Lovene om identitet, frihet fra selvmotsigelse og det utelukkende tredje, innebærer at om A er en stein, så kan den ikke samtidig være ikke-A; f.eks. et tre. Hvis et Guds løfte skal gjelde, må det være fritt fra motsigelser. Hvis Gud har lovet at han er god, betyr det at han ikke er ond etc.

???5. En firkantet trekant?

Kan Gud skape en firkantet trekant. Her er det et poeng at det ulogiske er ingenting som kan utføres. For det fins ikke noe slikt som firkantede trekanter. En annen mye brukt 'felle' er: 'Kan Gud skape en stein som er så tung at han ikke kan løfte den.'. Vi bør nok først huske at Gud gjør det han vil, og at han er stringent i tråd med sitt vesen.' Skal en se teoretisk på det, så er det mulig å løfte alle tenkelige steiner om en har tilstrekkelig styrke, så svaret på spørsmålet er i og for seg 'nei', uten at det begrenser at Gud kan skape en enda tyngre stein etc.

Jesus er GudEr treenighet og inkarnasjon logiske? Det har lenge vært akseptert at treenighet og inkarnasjon går ut over det menneskelig fornuft kan forstå. Når det er sagt er det ikke dermed mot fornuften. Hadde det vært at tre personer var en person, ville det vært ulogisk. Men når det er ett guddommelig vesen, og i denne ene Gud er tre guddommelige personer, er det over fornuften, uten nødvendigvis å være mot den. På samme måte med Jesu to naturer. Om en sa at Jesu to naturer er forent i én natur, ville det være ulogisk. Men at hans to naturer er forent i én person, er det fortsatt et mysterium. Dette mysteriet er kun delvis åpenbart for oss, men det er ingen logisk umulighet.

 

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund