Om kreasjonisme og evolusjonisme

Skrevet på bakgrunn av en debatt med Daniel Joachim Kleiven

Mandag 15.febr., 2016 gikk Kleiven, initiert av Vårt Land, ut mot et arrangement der kristent skapelsessyn ble framført i lagssammenheng. Kleiven som hevder å være en klassisk kristen, opptrer som han har fasiten på spørsmål som har med kristendom/vitenskap å gjøre, også i forbindelse med evolusjonsteori. At han så lettvint aksepterer dens krav på vitenskapelighet, må føre til konfrontasjoner med kristne som mener en intelligent skaper kan la seg spore i naturen.

Tidligere har Kleiven hevdet:"Et kreasjonistisk gudsbilde, er ikke forenelig med et klassisk kristent gudsbilde. Det er veldig problematisk, uavhengig av om evolusjonsteorien er sann eller ikke. Men det krever at vi går ganske dypt i den filosofiske materien for å forstå (som jeg prøver å starte på i posten ovenfor), og ikke lar oss avspore av ting som er helt irrelevant."

Man skulle tro at "det å være en kreasjonist, innebærer at universet nettopp er skapt (av creatio-latin). Dermed er alle kristne på sett og vis 'kreasjonister', selv om en kan variere i syn på jordens alder og i hvilken grad Gud var direkte virkende årsak eller tilrettelegger for dette. Om universet er skapt, så må det også være en intelligent årsak bakom det. De som det er veldig problematisk for, er vel f.eks. filosofer som går inn på Thomistisk filosofi, bygd på Aristoteles, med Gud som en første beveger etc. Men er det rett å bygge et Gudsbilde på menneskelige tanker -delvis fra før-kristen tid? Aristoteles sin gud har ikke gjort annet enn å sette alt i gang, han har ikke skapt universet og han kan heller ikke gripe inn i det som skjer i verden. Han bryr seg heller ikke om menneskene og deres skjebne.

Kleiven har også hevdet at kreasjonisme er 'så ille at det må bes om unnskyldning overfor ikke-kristne i forhold til det, og framføres som veldig .. unødvendig overfor kristne'. Selv om jeg som kristen ser at mikroevolusjon foregår her og nå, så skader det ikke å påpeke at det skjer på så kort tid, at de vanlige evousonære mekanismer med naturlig seleksjon som virker på tilfeldige mutasjoner, ikke har sjanse til å utføre det på denne tiden. Det virker ikke heldig utad at noen kristne ber om unnskyldning på andres vegne, en får stå for sitt syn, begrunne det og evt. beklage om en tar feil. I urkirken var det et viktig poeng at verden og skapelsen var god, og at ikke blinde naturkrefter frambragte verden. Gnostiske demiurger som frambragte en ond materie, som ble forkastet av urkirken, er mer i tråd med evolusjonsteorien enn kreasjonisme, etter mitt syn.


Kleiven har tidligere hevdet: "GJK kan være harmløst. Det kommer an på utgaven. Men GJK kan være harmfullt. Spesielt når den gjør seg avhengig av en Gud som er ekstern til, og hele tiden må ned og “rette opp” innstillingene som ligger til grunn for utviklingen i universet."
Når Gud er forut for tid og rom, blir det da så galt å si han er ekstern til skaperverket? Om Gud griper inn i en suksessiv skapelse i 6 store skaperakter i en progressiv skapelse, atskilt av lange perioder med modning, så er ikke det så ulikt hvordan naturvitenskapen beskriver det. For meg virker det mer som å forsvare en filosofi enn kristendom, å ironisere over at Gud 'hele tiden' må ned og 'rette opp' innstillingene.


Jeg er også redd at ikke særlig mange er enige i en filosofisk tilnærming som: "At f.eks. universet er skapt, er et fullstendig legitimt intellektuelt standpunkt, som fint kan være konklusjonen av et fullstendig rasjonelt filosofisk argument, som tar utgangspunkt i, men ikke er begrenset til, empiriske observasjoner.. Men det er overhodet ikke et vitenskapelig argument, og burde ikke være det."
Her kommer han inn på det som er et kjernepunkt i saken, i følge Intelligent Design -som jeg står for. Problemet er at metodologisk naturalisme (nåværende vitenskapsparadigme) krever bare naturlige årsaker, som kan observeres empirisk. Da må en f.eks. undres hvordan teorien om en felles avstamning anses som en velfundert teori, når den aldri er tilstrekkelig dokumentert. Å sette opp en barriere mot å trekke inn intelligens, er forlatt i mange vitenskapsdisipliner, som kryptologi, arkeologi, kriminologi, SETI-forskning etc,

Jeg er også tvilende til et filosofisk syn, som Kleivens, på Gud som “Being itself”, dersom det skal representere hele Gudsbildet. Gud har jo valgt å handle i historien, både ved skapelsen og gjennom sitt paktsfolk, og frelseren Jesus Kristus'. Når Kleiven sier: "Hos kreasjonisten, er Gud en årsak blant andre. Han er “a being”..En utviskning av distinksjonen Gud som primærårsak, og fullstendig naturlige sekundærårsaker." At Gud er en mer dyptgående og opprinnelig årsak enn naturlige mekanismer, som han setter i gang, er vi vel enige om. Men her fremstilles det som en innblanding utenfra at Gud kan virke direkte inn i skaperverket, som jo er hans eget.

Når det framheves at tradisjonell kristendom ikke tolket skapelsesberetninger bokstavelig, så kan nevnes at Thomas Aquinas var nøye med å bemerke at mens sekundære årsaker er reelle, så kan "Gud.. forårsake en effekt å resultere i hva som helst, uavhengig av sekundære årsaker." (20) Det er snakk om en for-tanke, heller enn ettertanke. Arter kommer til eksistens på grunn av hans vilje og makt (enten suksessivt eller spontant). De er verken resultat av en prøve-og-feilings-prosess ved naturlig seleksjon, eller bare utfolding av iboende sekundære årsaker. Sekundære årsaker har sin plass, men de er ikke i stand til å danne nye former. La oss se det i øynene: Thomas Aquinas var ikke evolusjonist, og slett ikke noen darwinist i noen som helst forstand.


Kleiven spør: "For hvilken forskjell utgjør det egentlig for menneskets verdi, om det så skulle vise seg å være utviklet fra andre arter?"
Vi har vår identitet og vår verdi ut fra Ham som har skapt oss. Hovedsakelig er forskjellen om denne utviklingen har vært styrt eller ikke-styrt. Teologisk er det et viktig skille hvorvidt mennesket er skapt godt eller ikke. Om ikke, så kan det onde henføres til en Gud som bare eksisterte, og ikke brød seg hvorvidt det bar galt av sted, uten evt. styring. Det er i Ham vi lever, beveger oss og er til..


Det er mulig at for Kleiven kan det gi mening å hevde: "At det eksisterer folk der ute som responderer med “Darwin”, når de blir spurt hvorfor de ikke tror på Gud. Et helt absurd svar."
Men for mange andre kristne, er det et hovedproblem, at unge læres at darwinismen holder mål som forklaring, både på livets utvikling, mangfold og opphav. Det gir lite rom for Bibelsk skapelse.Å implisere at Gud bare handler på ett vis, det viset som 'tilfeldigvis' volder minst anstøt i forhold til naturvitenskap, misrepresenterer den kristne tradisjonen og reiser umerkelige snublesteiner for troen. Om den neo-darwinistiske agendaen hadde virket, så ville det ikke vært plass for noen skaper i starten av livets opprinnelse og utbredelse. Senere biologer som Stephen Jay Gould (Gould, 1989) hevdet at mennesket ikke var uunngåelig, m.a.o. at mennesket var en tilfeldig biprodukt av evolusjon, som like gjerne kunne ha skapt noe annet om den ble gjentatt. Gud fratas ære for noe han virkelig har utført, og noe annet tar hans plass.

At 'ID kan framstilles som harmløs så lenge den ikke påstår å være vitenskap', mener jeg er tegn på en holdning som ikke tar den seriøst -selv om det ikke er direkte negativt. Det er ut fra beste kunnskap på området, ikke ut fra hull i viten (gog's) at ID kan påstå at noen forhold i naturen best kan forklares ved intelligens. Om noen ikke synes noe om ikke-reduserbar kompleksitet, så kan det likevel vanskelig forklares i et naturalistisk-metodologisk paradigme, noe som viser at tilfeldige ikke-styrte årsaker ikke kan ha forårsaket livets kompleksitet. At det stilles opp en demarkasjonslinje i forhold til opprinnelsen, som nettopp må utforskes ut fra sine virkninger, virker som et livssynsvalg i et metodolisk-naturalistisk paradigme.

Vi kan ha noen felles ankepunkter mot ung-jords kreasjonisme, som strekker Bibelen vel langt -også utover det den er ment å være i historisk henseende. Men i valget mellom kreasjon (skapelse) eller 'ikke-styrt tilblivelse', så vil jeg alltid gå for det første -selv om naturvitenskapen i det lengste begrenser seg til det som kan kvantifiseres.

Vurder til sist hvorvidt Kleivens innblanding i et kristent lags-arrangement kan sees i denne sammenheng:

(Fem hersketeknikker -sakset og tilpasset)

Bilde 1. Eks. på hersketeknikker

1) Forsøk på utestengning av informasjon: henviser særlig til media og utdanningsinstitusjoner, der folk med ulike utgangspunkt har «rottet seg sammen» og utestenger tilhengere av skapelse/ID. Statsstøtte synes betinget av at 'den rette lære forfektes'.

2) Usynliggjøring: ID/kreasjonisme har i norsk sammenheng konsekvent blitt usynliggjort. Man anerkjente dem ikke, eller løftet dem ikke frem slik at de ble sett.
En fortsetter ufortrødent å framføre påstander som er tilbakevist, 1, 2, 3, ..., n ganger.

3) Latterliggjøring: handler om at IDs forslag, ideer og prosjekter latterliggjøres som 'gog's argumentasjon', 'kvasi-vitenskap', 'fordekt kreasjonisme', viske ut skillet mellom vitenskap og tro' etc.

4) Skam og skyld: Kreasjonisme har fått skylden i saker hvor de er kun framholder sitt syn, eks. tirsdagens arrangement på Universitetet i Agder, der Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget/NKSS) inviterte teolog Andreas Årikstad til å holde et foredrag som setter spørsmålstegn ved evolusjonsteorien , eller at kristne svelger metodologisk naturalisme i vitenskapen, og gir ID skylden for å være dårlig/kvasi-vitenskap.

5) Aldri godt nok uansett hva man gjør: sier noe om hva slags press og forventninger evolusjonister har til ID-tilghengere. «Damned if you do, damned if you don't» går for eks. ut på at en ID-tilhenger får reaksjoner om vedkommende tar opp 'uønskede emner', med anklager om at vedkommende bygger opp barrierer etc.

 

Kanskje Kleivens bekymring for at både kristne og skeptikere gikk hjem fra seminaret med inntrykk av at 'dette har noe å gjøre med klassisk kristendom' faktisk stemmer -også historisk sett.

 

 

Redigert av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)