Om fornuft

(Bokanbefaling: Stealing from God; Frank Turek, Navpress)

Ingress: Hovedpoenget med dette kapitlet er ikke å vise at ateisme er feilaktig. Hovedpoenget med kapitlet er å vise at alle argumenter for alt mulig, feiler dersom ateisme er sann.

Innledning:
Det hender at ateister spør om det finnes noe annet enn Gud, som er immaterielt -og om det kan demonstreres. Da er logikkens lover et eks. I møte med det, er det noen ateister som da snur og hevder at da eksisterer ikke disse i virkeligheten Men om en sier at de tror på dem, vil de måtte benytte loven om ikke-motsigelse, for å hevde at de ikke gjør det. (Så du tror logikkens lover finnes? Nei, jeg gjør ikke det! Jo, du bekrefter loven om selvmotsigelse akkurat nå!..)

For 'deres syn skal, i følge dem, være gjeldende, men det utgjør gjerne ett unntak til det de ellers hever -eks. nedenfor'. Logikkens lover blir i så fall sosiale konvensjoner, men de kan få logiske problemer med det.

Hovedsaken:

Vi skal se på 5 grunner til at logikkens lover ikke bare er sosiale konvensjoner:
i) Menneskelige vesener forandrer seg, men logikken endrer seg ikke. Logikkens lover forblir en uforanderlig og uavhengig målestav for sannhet, over ulike kulturer, tider og menneskelig tro. De er sanne overalt, samtidig for alle. Det er derfor de kalles lover: de gjelder på samme måte for oss alle, slik som lovene for fysikk og matematikk.
ii) Om vi ikke hadde noe annet enn våre private forestillinger om logikkens lover, hvordan kan kommunikasjon være mulig? For at to mennesker skal forstå hverandre, må vi fastsette noe uforanderlig, som går utenom (transcenderer) oss, men likevel er felles for oss. Slik er det med de uforanderlige, immaterielle logikkens lover. De lovene tilrettelegger broer mellom menneskesinn. De legger også til rette en bro i forhold til utenverdenen. Uten den broen ville vi være låst innenfor vår egen hodeskalle, ute av stand til å virke fornuftig i forhold til den eksterne verden. Vi benytter den broen, men vi fant den ikke opp.
iii) All debatt forutsetter at en objektiv sannhet eksisterer utenfor sinnet til hver debattant. Hver debattant forsøker å vise at hans påstander er nærmere den objektive sannheten enn hans motstanders. Hver sannhetspåstand, som f.eks. "Gud eksisterer" krever uforanderlig logiske lover, for å kunne begrunnes. Om logikkens lover var foranderlige menneskelige konvensjoner, så ville enhver påstand være "sann", inklusive selvmotsigende tanker. Dermed ville 'Gud eksisterer' og 'Gud eksisterer ikke', være sant samtidig og på samme måte. En absurd tanke.

Bilde 1. Om grunnlaget for erkjennelse

iv) Sagt på en annen måte, om logikkens lover bare var oppfinnelser fra det menneskelige sinn, så ville hver tanke bli betraktet som et påfunn fra menneskelige tanker. Uten noen faste lover, som vi kunne støtte våre tanker på, kunne vi ikke vite noe sikkert. Det ville inkludere alt noen sa, ateister eller ikke. Det å hevde at logiske lover er en menneskelig konvensjon, er en selvovervinnende påstand. Ateister mener gjerne det er sant, uansett hvordan mennesker forestiller seg det. M.a.o. deres egen påstand hevdes ikke å være en menneskelig konvensjon/påfunn. At en slik påstand er selvovervinnende, innebærer at den måtte være falsk, for å bli sann. Som trening på å avsløre slike 'sannheter', kan en se på: 'Ingenting er sant'. Da kan en puste dypt, smile og si: 'Er det sant?' Slik kan det fortsette: om de hevder at sannhet endrer seg, kan du spørre om den sannheten endrer seg? Om de spør om en driver ordspill, si at du bedriver logikk. Men når de benekter logikk, påstår de at det er en sannhet.

v) Andre eks. er at alt er relativt, unntatt det ateister hevder, for det er absolutt (samme spørsmålstilling kan benyttes). Følelser gjør livet morsomt, logikk gjør livet trygt. For ateister er gjerne all logikk konvensjonell, unntatt deres egen, den er absolutt. Den absolutte sannheten er at det umulig å avvise logiske lover uten å bruke dem. De er den selvforklarende fornufts redskap vi trenger for å oppdage alt om verden. En slutter ut fra logikkens lover, ikke til dem. De er for tanken, hva øynene er for synet. En kan ikke se uten synet, og en kan ikke tenke uten logikkens lover. All fornuft, all kommunikasjon og all vitenskap avhenger av dem.

Hvor kommer logikk fra?
Om logikkens lover ikke bare er forestillinger fra det menneskelige sinn, hvor kommer de så fra? De fleste ateister unngår t.o.m. å spørre det spørsmålet. Det tilsvarer å spørre om opprinnelsen til naturlovene. Ateister ønsker gjerne ikke å snakke om det, fordi det er et umulig spørsmål å besvare ut fra et naturalistisk perspektiv. Det er fordi logikkens lover ikke er materielle. Alle logikkens lover er immaterielle ting som ikke endrer seg. En kan lage fysiske representasjoner av dem, men de generelle prinsippene forblir som metafysiske abstraksjoner. Logiske lover kan benyttes av alle, men kan ikke forklares av alle. Det ligger utenfor vitenskapens domene, fordi vitenskapen benytter de logiske lovene. Uansett kan ikke vitenskap oppdage immaterielle sannheter, den kan bare benytte dem.

Bilde 2. Hva er logikk?

Å forklare fornuft ved hjelp av fornuft, er sirkulær logikk. Fornuft er et utgangspunkt. Spørsmålet er hva som grunngir det utgangspunktet. Hvorfor eksisterer logikkens lover? Det er korrekt å formode at logikk har opprinnelse i et sinn, men bare ikke det midlertidige, flyktige menneskelige sinn, som mange ateister hevder. Siden logikkens lover er tidløse, immaterielle og uforanderlige, synes de å ha sitt grunnlag i et tidløst, immaterielt og uforanderlig sinn. Lover kommer bare fra lovgivere, det forteller all erfaring oss. Om vi følger bevisene dit de leder, tar de oss tilbake til den samme evige bevissthet, som skapte universet.
Det samme gjelder tilliten til vår bevissthet og vår evne til å oppdage sannhet. Om dette universet er resultat av en kosmisk ulykke, som ateister hevder, så hvorfor er ikke alt kaotisk? Hvorfor er fornuft så logisk og hvorfor kan vi tenke, drive vitenskap og matematikk. Og hvorfor passer matematikkens konklusjoner så godt til den lovmessige, eksterne verden? Ikke teistiske genier som har uttalt seg om det, har uttalt: "Det mest uforståelige med verden, er at den er forståelig." Fysiker og matematiker E. Wigener skrev en artikkel i 1960: "The Unreasonable Effectiveness of Mathematics in the Natural Sciences." Han stilte spørsmålet: "Hvorfor kan den fysiske verden beskrives så godt matematisk?" Hvor forklarer best forbindelsen mellom våre sinn og den ordnede, eksterne virkeligheten?

Turek tror den beste forklaring starter med den filosofiske teorien realisme. Realisme er den allmennfornuftige tro at det er en en ekstern virkelighet i våre sinn som inkluderer materielle og immaterielle ting. Vi kan lære om den eksterne, objektive virkeligheten ved å starte med selv-forklarende logiske lover og så anvende de lovene på data som vi får ved å benytte våre sanser. Hvordan kan utelukkende molekyler i bevegelse beskrive vår evne til å gjøre det? De kan ikke, så hva er den ultimate forklaring?
Om vi er tilstrekkelig åpne, som innebærer at vi ikke har utelukket Gud på forhånd, ved blindt å satse på materialisme, så kan vi se at våre sinn fungerer, fordi de er lagd i bildet til Guds store bevissthet. Det er bare en form for teisme som forklarer logikkens lover, mens ateisme visselig ikke gjør det. Alt kan ikke reduseres til materie.
La meg også påpeke at dette ikke er noen form for 'god-of-the-gaps' resonnement. Dette innebærer en positiv sak for Gud: disse sannhetene er positive bevis for en tidløs, uforanderlig intelligent vesen, som vi kaller Gud. Om logikkens lover er grunnlagt i naturen til en teistisk Gud, innebærer det at hver gang ateister argumenterer mot Gud, for ateisme, så forutsetter de samtidig Guds eksistens. Ved å benytte fornuft, stjeler ateister fra Gud -for å argumentere mot Ham.
Men er det ikke ateister som hevder å være de som representerer fornuft? Jo, og det er ironisk fordi deres verdenssyn gjør faktisk fornuft umulig. Ateister er faktisk så blinde på det punktet, at de arrangerer 'Reaon Rallies' for å lage fanfarer om deres formodede overlegenhet i fornuft.

Latterliggjøring hos ny-ateister
Hvorfor tyr ateister til hat og forakt, når ateister hevder at fornuft trygt bekjemper det en religiøs person tror? Kan det være at siden deres argumenter ikke lykkes, tyr de ofte til følelser for å dekke sin underlegenhet i argumenter? Om ateister erklærer seg selv å være fornuftige, så burde de benytte den uten latterliggjøring, hat eller forakt. Og så kan de evalueres ut fra merittene. De kaller seg jo opplyste og 'fritenkere'. De hevder å ha "kastet av all undertrykkende religiøs overtro og leder nå verden mot nye høyder gjennom fornuft og vitenskap." Det er imidlertid et problem med kallenavnet 'fritenker'. Om ateismen er sann, så er det ikke noe 'fritt' og det er heller ikke 'tenkning' hvis ateismen er sann. Fri vilje og fornuft eksisterer ikke i den materialistiske verden til ateismen. Siden de ikke-rasjonelle fysiske lovene bestemmer alt vi tenker, er det ikke noen fornuft å stole på.
Den ateistiske evolusjonære biologen, J.B.S. Haldane formulerte det godt. Han skrev: "Hvis mine mentale prosesser er helt bestemt av atomers bevegelser i min hjerne, så har jeg ingen grunn til å tro at min antagelser er riktige .. og herav har jeg ingen grunn til å formode at min hjerne er sammensatt av atomer." Han har altså ingen grunn til å stole på noe han tror inkludert ateisme eller evolusjon. (3) Ateist Fr. Crick med-oppdager av DNA, bekreftet Haldanes materialistiske syn på virkeligheten. Crick skrev: "Den forbløffende hypotesen er at 'du' dine gleder og sorger, dine minner og ambisjoner din følelse av personlig identitet og fri vilje, faktisk ikke er mer enn oppførselen til en stor ansamling nerveceller og deres assosierte molekyler." (4) Om ateismen er riktig, har han rett. Men han så ikke problemet Haldane så. Kanskje Crick hadde sett problemet om han han anvendte sin hypotese på eget arbeid. Forestill deg at dr. Crick hadde skrevet dette: "Den forbløffende hypotesen er at mine vitenskapelige konklusjoner som jeg skriver i denne boken, faktisk ikke er mer enn oppførselen til en stor ansamling nerveceller og deres assosierte molekyler." (5)

Bilde 3. Selvovervinnende ateist-logikk

Ville vi hatt noen grunn til å tro noe han sier i boka si? Ikke-rasjonelle molekyler forutbestemmer alt han sier og skriver! Om Crick har rett, er vi ikke frie skapninger, vi er bare molekylære maskiner. Vi resonnerer ikke virkelig, vi bare reagerer. Noe som innebærer at Crick ikke har noen berettigelse for å si det han sier, og vi ikke har noen grunn til å tro det. Materialisme benekter seg selv!

Det er grunnen til at ateisme gjør fornuft umulig, også vitenskap. Som C.S. Lewis sa det: "Uten at menneskelig fornuft er gyldig, kan ikke noen vitenskap være sann." (6) Det ville inkludere vitenskapen til Fr. Crick, R. Dawkins og alle andre. Det virker som også dr. Crick unntar seg fra egen teori. Alle er bare en predeterminert masse av molekyler, unntatt ham selv. Så dr. Crick har levert en forbløffende hypotese. Nesten det eneste mer forbløffende er at noen så smart kunne være så blind å tro den. Bunnlinjen er at ateisme ikke kan vises å være sann i prinsippet. Den har ødelagt alle nødvendige verktøy til jobben. For å konstruere noe gyldig argument for ateisme, må ateisten stjele fra Guds univers, fordi ingen tilstrekkelige verktøy finnes i ateistens. Teisme innehar de verktøyene, men ateisten har på forhånd fjernet den muligheten, gjennom sin materialistiske ideologi.

Viser nevrologi at bevisstheten er hjernen

En ateist kunne si: "Du går alt for fort fram. Vi har vitenskapelig bevis for at Crick har rett. Alt er materie, så sinnet tilsvarer hjernen. En ung dame påpekte det poenget. Hun sa at nevrologer har oppdaget korrelasjoner mellom hjerneaktivitet og tanker. Hjerneskanning viser at spesifikke deler av hjernen aktiveres for spesifikke tanker eller erfaringer. Dette er antatt å være vitenskapelig bevis som viser at bevisstheten er hjernen. Er det fornuftig? Materialister har bare formodet at materialisme er sann. Det finnes ingen måte hvorved nevrologer kan vise at bevisstheten er hjernen. En kan gjøre alle de empiriske studier eller eksperimenter en ønsker. En vil aldri komme dit. Hvorfor ikke?
For å gjennomføre eksperimenter, samle og fortolke data samt dra konklusjoner, trengs det en person med en bevissthet, ikke bare en hjerne. Gitt en cyberborg fullstendig bestemt av fysikkens lover, så er det ingen grunn til å stole på dens eksperimenter eller konklusjoner. En behøver noen med en immateriell bevissthet for å trekk troverdige vitenskapelige konklusjoner. Med andre ord, hvilken som helst intellektuell tillitsverdig anstrengelse for å konkludere materialisme, må bygge på at materialisme er feilaktig.

Bilde 4. Et fantastisk instrument -men er det alt?

Men i tillegg til at det selv-overvinnende å fastslå at sinnet er hjernen, så er det flere positive grunner til å konkludere at bevissthet og hjerne ikke er det samme:
1. Molekylene som utgjør din kropp er kontinuerlig i bevegelse. Du er ikke den samme fysiske person akkurat nå, som da du startet å lese dette. Faktisk bytter kroppen, inkludert hjernen, fullstendig molekyler hvert 15. år. Om sinnet og hjernen er det samme, hvordan kan en huske noe tidligere enn for 15 år siden? Hvordan kan en ha en vedvarende identitet over tid? Siden din hjerne er fullstendig materielt ulik over tid, men ditt sinn ikke er det, så er ikke hjerne og bevissthet det samme.
2. Dine tanker er immaterielle, mens din hjerne er materiell
Tenk på en rosa elefant. Om nevrologer åpnet hjerneskallen akkurat nå, ville de finne en rosa elefant der? Uansett hvor mye nevrologer undersøker den fysiske makeup til hjernen vår, vil de ikke finne en eneste tanke. Det er fordi tanker er immaterielle, de er ikke deler av din materielle hjerne.
3. Dine tanker er subjektive, men din hjerne er et objekt
Dine tanker er private for deg, subjektet. Men din hjerne er et objekt som kan observeres empirisk, av andre mennesker akkurat lik andre fysiske objekter. Vitenskapsfolk kan observere hvilke deler av din hjerne som er korrelert med visse tanker eller følelser. Og de kan oppdage mye omkring fysikken og molekylene i hjernen. Men de kan ikke oppdage dine spesifikke tanker fra utsiden. Bare du, fra innsiden vet hva dine spesifikke tanker er. Disse unike subjektive eksperimenter kan ikke bare bli forklart med ren fysikk og kjemi.

4. Du kan intensjonelt styre deg selv og dine tanker mot et mål
Ulik rent fysiske objekter har du intelligens og intensjonalitet. Du kan velge å respondere nøyaktig på unike spørsmål og situasjoner. F.eks. om jeg spør hvor du ble født (foreldres bosted), kan du besvare det unike spørsmålet spesifikt og nøyaktig. Hvordan kan blinde repeterende lover i fysikk og kjemi forklare din evne til å forstå og besvare spørsmål som det? Om en skulle formode at fornuft skyldte ulike kjemiske sammensetninger, som arrangerte seg skikkelig ut fra blinde, repeterende lover, så ville det være et større mirakel enn å tro at en person har bevissthet.
Bare en immateriell entitet som en bevissthet har intensjon bakom seg. Kun fysiske objekter besitter ikke intelligens eller intensjonalitet. En sten eksisterer bare. Den kan ikke ha til hensikt å gjøre eller være noe som helst. Om vi bare er molekyler i bevegelse, som materialisme fastsetter, så har ikke et menneske større evne enn en sekk med stener til å lage en intellektuell sak av noe. For ateisme er vi ikke mer enn en sekk med stener, les atomer i bevegelse. Den troen er selvfølgelig feilaktig. Vi er rasjonelle agenter, et bevisst selv, som kan styre våre tanker og kropp mot et mål. Denne evne til intensjon, viser at ditt sinn ikke er identisk med fysisk materie i hjernen.

Bilde 5. Samspill mellom nevroner -gir enorme kombinasjonsmuligheter

5. 'Mind over mater': Ditt sinn kan endre din hjerne
I tillegg til at din hjerne kan påvirke ditt sinn, så er det gode bevis for at din immaterielle sinn påvirker din materielle hjerne. Tanker kan endre kjemi i hjernen. På leting etter kognitive terapier, bekreftet flere studier at psykoterapi-pasienter kan benytte tanker til å skape metabolske endringer i sin hjerne for å overvinne depresjon. Så noe sant er det i ordtaket, "du kan bli det du tenker på." (Ikke fullstendig likevel, ellers ville mange menn blitt kviner :-)
Disse metabolske endringene inntreffer noen ganger når pasienter bare tror de får virkelig medisin, selv om de ikke gjør det. Denne placebo-effekten er veldokumentert. Nevrolog M. Beauregard og hans medforfatter D. O'Leary observerte at "placebo vanligvis hjalp en prosentandel av pasienter, innrullert i kontrollgruppen til en undersøkelse, kanskje mellom 35 til 45%. For at en medisin skal være statistisk signifikant, innebærer det at den er minst 5% bedre enn ett placebo, så kan den lisensieres for bruk." (8) Som Beauregard og O'Leary formulerte det: "Selvsagt virker ikke placebo effekten fornuftig, dersom vi formoder at sinnet enten ikke eksisterer , eller er kraftløst." (9) Sinnet effekt på hjernen kan også være ødeleggende. Doktorer forteller at mange fysiske sykdommer trigges av mentalt stress. Så det er liten tvil om at sinnet påvirker hjernen og resten av kroppen.

Det er mange ulike teorier om hvordan sinn og hjerne samvirker (10). Vi skal ikke gå inn på det her, alt vi trenger å vise er at sinn og intensjonalitet, hva enn de er, ikke bare er fysiske. Av de grunner vi har sett, virker det klart. Som et minimum kan vi si at hjernen er det instrumentet gjennom hvilket du har tanker (på det fysiske plan vi er på nå). Men tankene er selv immaterielle produkter av ditt immaterielle sinn. Og ditt sinn/bevissthet er hva som gjør 'deg' til en bevisst agent med evne til å gjøre valg, utvise hensikt og styre deg mot et mål. Det er ingen måte ateistisk materialisme kan forklare det. Bare teisme kan det og gjør det.

Ateisme -den siste overtro
Hva betyr alt dette? Det innebærer at du ikke skal gi opp din allmenfornuftige intuisjon om ateisme som ikke-fornuftig. Du er en rasjonell agent som fritt gjør valg, som innebærer at noen slags kropp-sjel dualisme er riktig (1Tess5v23). Du er ikke bare en kropp, du er en sjel og en kropp. Materialister gisper om du foreslår at noe immaterielt, som en sjel eksisterer. De mener du står for en slags middelalder overtro.
Nei, teister er bare talsmenn for sunn fornuft. Det finnes virkelig overnaturlige virkeligheter som er intuitivt tydelige og som vi bruker kontinuerlig, slik som logikklovene, matematikkens lover, objektive moralske verdier, bevissthet og fri vilje. Faktisk bruker du noen av disse akkurat nå, når du leser og forstår teksten.
De som sysler med virkelig overtro, er ateistene. De har en overtro om at materie dukket magisk opp av ingenting, ved ingenting, og at allmenn immateriell virkelighet ikke er virkelighet i det hele, men en slags illusjon som dukker opp fra ubevisst materie. Ateist Daniel Dennet hevder f.eks. at bevissthet er en illusjon. (En kan undres om han var bevisst da han sa det.) Hans krav er ikke bare overtroisk, det er også ikke mulig å forsvare logisk. For å kunne oppdage en illusjon, måtte du være i stand til å se hva som er virkelig. Akkurat som du trenger å våkne opp for å vite at en drøm bare er en drøm. Daniel Dennet ville trenge å våkne opp med en slags superbevissthet, for å vite at den ordinære bevisstheten resten av oss dødelige har, bare er en illusjon. M.a.o. måtte han være noen i likhet med Gud, for å vite det.

Dennetts forsikring at bevissthet er en illusjon er ikke resultat av noen 'nøytral evaluering' av bevisene. Faktisk finnes det ikke noe slikt som en nøytral evaluering i en materialistisk verden, fordi de fysiske lovene bestemmer alt der, også hvordan noen tenker, inklusive Dennet. Han forutsetter bare at materialismen er sann, og anvender dens implikasjoner på bevisstheten. Og som vanlig, gjør han den feilen å unnta seg selv fra sin egen teori. Dennett sier bevisstheten er en illusjon, men han behandler ikke egen bevissthet som noen illusjon. Han tror virkelig ikke at ideene i sin egen bok er noen illusjon. Han handler som han forteller den sanne fortelling om virkeligheten.
Når ateister må kalle allmenn fornuft 'en illusjon' og foreta selv-overvinnende påstander for å forsvare ateismen, burde ingen kalle det ateistiske livssynet fornuftig. Overtro er mer nøyaktig. Det er akkurat hva Dr. Edward Feser kaller ateisme i sin utmerkede bok 'The Last Superstition' (11) Feser avslører den overtroiske naturen i ateisme med så mye klar tenkning, at om Dennett og andre ateister var fornuftsmennesker, ville de bli rystet ut av sine illusjoner ved å lese Fesers bok. Feser viser at de nye ateistene vet så lite om klassiske argumenter for Guds eksistens, at de setter seg selv i forlegenhet med sine misforståelser, avvisning og selv-overvinnende forsikringer. Han zoomer spesielt inn på Richard Dawkins.
I det han korrigerer Dawkins forsikring at det er "absolutt ikke noen grunn" til å mene at den ubevegelige beveger har egenskapene til Gud, skriver Feser: "Kanskje det Dawkins mente var at det er "absolutt ikke noen grunn" bortsett fra de mange tusen sider av detaljert filosofisk argumentasjon for denne konklusjonen, som er praktisert gjennom århundrene via geniers tenkning, og som jeg ikke kommer til å bekymre meg om å besvare." Så et glipp kanskje, eller kanskje Dawkins ikke vet hva .. han snakker om. (12)

Bilde 6. Dawkins -en smart mann, som benytter fornuften dårlig

'God delusion' bedraget
Ikke bare forstår ikke Dawkins argumentene for Gud, han fremfører ikke noen god argumentasjon mot Gud heller. Hans sentrale argument i 'God delusion' står ikke trygt. Konklusjonen følger ikke av premisset, ironisk for en som hevder å være en champion for fornuft. F.eks. skriver Dawkins på side 157: "Dette kapitlet har inneholdt det sentrale argument i min bok." Så fortsetter han å gjennomgå det argumentet i seks nummererte punkter. Her er en oppsummering av hvert punkt:
1. Å forklare tilstedeværelsen av design i universet, har vært en av de største utfordringer som har møtt det menneskelige intellekt gjennom århundrene.
2. Det er fristende å forklare oppdukking av design med referanse til en designer.
3. Men å henvise til en designer reiser bare det større problemet: "hvem designet designeren?"
4. Siden Darwin viste at det enkle gir opphav til det komplekse i biologi gjennom naturlig seleksjon, er design i biologien bare en illusjon.
5. Vi har enda igjen å finne en tilsvarende forklaring for fremdukking av design i fysikk. Multiversteorien kan være den forklaringen, men den setter større krav til "tilfeldighet."

Bilde 7. Finnes det andre livsformer?

6. Vi skulle fortsette å se etter en bedre forklaring i fysikken, men selv de svake forklaringer vi har nå, er bedre enn Gud.
På grunnlag av denne argumentasjonen, konkluderer Dawkins at "det er nesten sikker at Gud ikke finnes." Men det er ikke konsekvensen, av flere grunner.
i) Selv om alle de seks punktene var sanne, ville det bare innebære at argumentet ut fra design, ikke fungerer for Gud. Det er flere andre argumenter for Gud, som Dawkins ikke berører, slik som argumentet fra tidens begynnelse, moral og argumenter for det overnaturlige (inklusive lovene for logikk, naturen og matematiske lover) +.. Faktisk selv om alle argumenter ateister gjør om makroevolusjon, multiverset, og kvante-verdenens uforklarligheter, så ville det være gode grunner til å tro på Gud.
ii) Det er flere gode grunner for å tro at Dawkins innledende premisser ikke er sanne.
a. Vi har allerede sett at argumentet 'hvem gjorde Gud' -feiler (lenke)
b. Forsikringen at ikke-styrte prosesser kan forklare alle livsformer (4) synes meget usannsynlig (lenke)
c. Selv om pkt. 4 var sant, selv om Darwinismen kunne forklare opprinnelsen til nye livsformer, innrømmer Dawkins at det ikke er noen ateistisk forklaring for opprinnelsen til det første livet. Og vi kan se at informasjonen som er uttrykt i DNA, selv i det enkleste liv, er positivt bevis for en intelligent designer (video-lenke) (14). Dawkins selv innrømmer det av vanvare, da han foreslår at aliens kan ha sådd liv på jorda -her.

Men det vanskeligste problem for Dawkins involverer hans sentrale tese (pkt. 5) Det er når han støtter seg til den spekulative multivers-teorien. Multivers-teorien er hypotesene at milliarder av univers eksisterer , og derav ett med livsopphold forhold, lik vårt, dermed uunngåelig ville finnes ved tilfeldighet. Så vårt univers krevde ikke en designer, vi er bare heldige.
Ikke bare finnes det ikke bevis for multivers. Det er et knep', som den agnostiske astronomen Paul Davies uttrykte det. Ingen vitenskapsmann ville forestille seg ikke-sporbare univers, dersom dette ikke syntes så ufattelig fininnstilt. Multivers-hypotesen er et tappert forsøk på å skygge for designeren, ved å øke sannsynligheten for at tilsynelatende fininnstilte univers eksisterer ved tilfeldighet. Det er derfor Dawkins benytter ordet "flaks" (luck).

Selv om motivasjonen for multivers-hypotesen er å unngå Gud, trenger ikke det nødvendigvis bety at hypotesen er feilaktig. Det virkelige problem med teorien er at det ikke er bevis for den. Det er også ganske ironisk at den selvutnevnte mester for vitenskap og fornuft, siterer 'flaks' i sin argumentasjon for ateisme. Dawkins mener tilfeldighet (chance), men det er knapt noe bedre. Tilfeldighet er ikke en årsak. Det er et ord vi benytter til å beskrive matematiske muligheter eller å dekke vår uvitenhet med, når vi ikke vet hva årsaken er. Det er ingen kausal kraft der ute, kjent som tilfeldighet eller flaks. Dawkins ville visselig ikke akseptere en kristen som siterer 'tilfeldighet' eller 'flaks' som en grunn til å tro på Gud eller oppstandelsen.
Dawkins og hans følgere krever alltid bevis, og hevder at det ikke er noe bevis for Gud. Når alt kommer til alt, kan vi ikke se, høre, lukte eller smake Gud, så hvorfor tro at han eksisterer? Men når de ber oss tro på multiple univers, som vi ikke heller kan sanse: Tydeligvis må vi bare ha tillit til 'flaks'. Snakk om overtro!

Bilde 8. Det fantastiske fininnstilling i universet

Selvsagt er det en stor forskjell mellom Gud og multivers. Vi har evidens utenom design, at den selv-eksisterende, Gud eksisterer utenom tid og rom, og har makt til å skape. Men det finnes ikke bevis for at andre univers eksisterer. Og om de gjorde, så ville de likevel måtte være skapt av noen. Så selv om multivers-hypotesen var sann, ville ateister måtte løse problemet om den første årsak.
Når en ber ateister om bevis for disse universene - eller årsaken som skapte dem, så kommer de bare med spekulative muligheter, ikke bevis. Men å tilby en mulighet for forklaring vekk design, er ikke det samme som å forklare bort design. Dawkins innrømmer at multiverset er en 'svak forklaring'. Når du støtter deg på 'flaks', kan det vanskelig være annerledes.

Derfor er det et mysterium for logikk studenter over alt, hvorfor Dawkins tror at hans argumenter garanterer konklusjonen at "Gud nesten sikkert ikke eksisterer." Det er ikke slik at multivers faktisk eksisterer, selv om det er en mulighet for det. Det ville være som å si at 'Det er mulig at IK Start vinner Europaligaen neste år." (Vi vet i det minste at IK Start eksisterer, og at de kommer til å spille i Eliteserien neste år, så det er mer grunn til å tro den påstanden enn den Dawkins kommer med.)
Videre er ikke Gud og multivers gjensidig utelukkende (heller ikke Gud og liv på andre planeter). Gud kunne eksistere sammen med andre univers (,eller med liv på andre planeter -han kunne f.eks. ha skapt det). Om andre univers faktisk eksisterte, ville de også kunne spores tilbake til en ikke-forårsaket første årsak, som har mistenkelig samme egenskaper som en teistisk Gud. Så en kunne faktis argumentere at multivers øker behovet for Gud.
Den agnostiske kosmologen Alexander Vilenkin, som er en talsmann for multivers, innrømmer at selv om andre univers eksisterer, så trenger hele multiverset en absolutt begynnelse. (15) Vilenkin innrømte: "Det kan umulig ha vært evig i fortiden. Det må være en form for skille/grense." I det han siterte arbeid han hadde gjort sammen med to andre vitenskapsmenn, skrev Vilenkin: "Det er sagt at et argument er det som overbeviser fornuftige mennesker, og et bevis er det som trengs for å overbevise et ufornuftig menneske. Med bevis som nå er på plass, kan ikke lenger kosmologien skjule seg bak muligheten for et evig fortidig univers. Det er ingen måte å komme unna, de må godta problemet med en kosmisk begynnelse." (16)
Richard Dawkins er sikkert en smart mann. Men for en som hevder å være en ledestjerne for fornuft, er han bemerkelsesverdig dårlig i å benytte den i 'The God Delusion'. Kanskje det er derfor ateist Michael Ruse skrev: "The God Delusion gjør meg forlegen over å være en ateist." (17)

Bilde 9. Mulige 'fluktforsøk'

Den mest fornuftige dommen i forhold til fornuft

Ateister hevder å være fornuftens mestre, men kan ikke forklare opprinnelsen til fornuftens lover eller vår evne til å resonnere. Ingen fremtidig oppdagelse vil endre det faktum. Kategorien immateriell virkelighet er ikke tilgjengelig for ateisten, men det er hva logikklovene og vår evne til å resonnere krever. Disse realitetene er vel forklart ved en teistisk Gud, hvis natur er rasjonell, "I begynnelsen var Ordet," som åpningen i Johannes evangelium deklarerer (Joh1v1-4). (18) Så når ateister benekter en teistisk Gud, benekter de Han som gjør fornuft mulig i første omgang.
Vi har også sett at bevisstheter og personligheter eksisterer, og at de ikke kan forklares ved fullstendig materialistiske termer eller ved vitenskapelige eksperimenter. Som tidligere ateist Anthony Flew uttrykte det: "Vitenskap kan ikke oppdage bevisstheten (the self), Bevisstheten oppdager vitenskap." (19) Og selvet/bevisstheten er det mest åpenbare aspekt ve virkeligheten, fordi vi er alle bevisste på oss selv, umiddelbart og intuitivt Du må være en bevissthet for å benekte det!
Siden immaterielle bevisstheter og personligheter eksisterer, er det tydelig at ikke alt i virkeligheten kan reduseres til materie. Men i stedet for å innrømme det åpenbare, klynger ateister seg til en materialistisk ideologi som reduserer alle være fornufts-erfaringer, inkludert fornuft, fri vilje, moral, bevissthet og mening, til rene illusjoner. Selvsagt hindrer ikke det ateist R. Dawkins fra å stjele fornuft og fri vilje fra Gud, men når han gjør det, feiler han likevel i å støtte ateisme.

Bilde 10. En konsekvens av ateistisk syn

Så kan noen si: "Hva så? Dawkins kan feile i å argumentere for ateisme, men andre ateister lykkes." Nei de gjør ikke det, og kan ikke gjøre det i prinsippet. Hovedpoenget med dette kapitlet er ikke å vise at ateisme er feilaktig. Hovedpoenget med kapitlet er å vise at alle argumenter for alt mulig, feiler dersom ateisme er sann. Troverdig argumentasjon eksisterer ikke i en fullstendig materiell, robot-virkelighet. I den type verden, tror folk hva de tror på grunn av ikke kontrollerbare fysiske krefter. I en ateist-verden, der fornuft, bevissthet og fri vilje er illusjoner, eksisterer ikke 'du' og 'jeg', og heller ikke argumenter, fordi fysikkens og kjemiens lover dikterte hva vi skulle tro og mene. En kan hevde at ateisme er sann, men en kan ikke stole på argumenter for den påstanden. En må akseptere det i blind tro.

Som vi tidligere har sett på, jeg (Turek) har ikke tilstrekkelig tro til å være en ateist. Jeg vil heller stole på fornuft, enn blindt å adoptere en ideologi som gjør fornuft umulig (ateisme). Ateister skjønner tydeligvis ikke at det er ateisme, ikke kristendom, som nøytraliserer eller setter fornuft ut av spill. Om de gjorde det, ville de kanskje ikke oppheve fornuften til sitt fanemerke.
{For øvrig var det mange ting her, som oversetter ikke var klar over, og det kan kaskje gjelde flere kristne? -oversetters tilføyelse.}

Bilde 11. Om kjennetegn ved lover

Referanser:

3. Fr. Crick, The Astonishing Hypothesis (New York: Scribner, 1995), 3

4. Fr. Crick, The Astonishing Hypothesis (New York: Scribner, 1995), 3

5. Philip E. Johnson, Reson in the Balance (Washington DC: Regnery)

6. C.S. Lewis, "Miracles" The Collected Letters of C.S. Lewis (New York, Harper Colins, 2009), Kindle edition

8. M. Beauregard og D. O'Leary, The Spiritual Brain, (New York, Harper Colins, 2009), 141, Kindle edition

9. Beauregard, 141, Kindle edition

10. Edward Feser, Philosophy of Mind, A beginners Guide (London, OneWorld, 2006)

11. E. Feser, The Last Superstition, Kindle edition

12. E. Feser, The Last Superstition, Kindle edition

14. Om saken at den genetiske koden peker mot en intelligent koder, se St. C. Meyers 'Signature in the Cell'. For saken at fossilregisteret best forklares ved intelligens, Se. St. C. Meyers 'Darwins Doubt'.

15. Lisa Grossman, 'Why Physicists Can't Avoid a Creaiton Event," New Scientist, Jan. 11, 2012

16. Alexander Vilenkin, Many Worlds in One (New York: Hill and Wang, 2006), 176

17. Dette er påtegningen ateist M. Ruse ga til A. og J. Collicutt McGrath, The Dawkins Delusion? (Downers Grove, II: InterVarsity Press, 2007)

18. John Lennox kommenterer om dette avsnittet: "På gresk er ordet som oversettes 'Ord' er Logos, som ofte benyttes av greske filosofer for det rasjonelle prinsipp som styrer universet.

19. A. Flew, There is a God: How the Worlds Most Notorius Atheist Changed his Mind (New York: HarperOne, 2007); 182

Bilde 12. Å identifisere ut fra virkninger