'Koranens uforanderlighet'

(Ut fra idéer i boka: 'Søkte Allah fant Jesus'; Lunde forlag.)

Sure 15:9 Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den.

I følge Islam er Koranen bevart i sin opprinnelig, åpenbarte form, nøyaktig som for profeten Muhammad. (1)

Dette er et poeng muslimer benytter for å forkaste andre religioner i forhold til Islam, og sentralt i islamsk teologi og trosforsvar. Om det ikke var slik, ville det rokke ved virkelighetssynet for mange muslimer. Koranens uforanderlighet er grunnlag for moderne selvtillit i muslimsk tidsånd.

Bilde 1. Koranen på morsmålet arabisk

Imidlertid får man et annet bilde av dette i hadith-beretninger. I Bind 6 av Sahih Boukhari, beskrives i detalj hvordan Koranen ble samlet til en bok. (2) Der kommer det fram at Muhammad pleide å gjengi Koranen muntlig til muslimene fordi han ikke skrev den ned med én gang. Noen få vers ble åpenbart om gangen, og noen ganger gjenga Muhammad det samme verset litt ulikt til ulike muslimer. Som følge av dette var det allerede på Muhammads tid opphetede diskusjoner blant fromme lærde om hva som var den sanne Koranen. Så lenge Muhammad levde, kunne han løse flokene ved å si: "Dere siterer begge korrekt, så bare fortsett å sitere." Han oppmuntret dem til ikke å krangle om ulikhetene, fordi "de folk som var fremfor dere ble ødelagt fordi de var uenige seg i mellom."

Etter at Muhammad døde, var det noen som falt fra Islam. Da sendte Abu Bakr muslimer til å slåss mot dem, og befalte dem å oppfylle sine muslimske plikter (3). Det førte til at mange som hadde kunnet Koranen utenat mistet livet, og Abu Bakr beordret at Koranen skulle samles under ledelse av Zaid ibn Thabit. Det var imidlertid et vanskelig arbeid: Han samlet vers folk kunne huske og fra nedskrevne fragmenter. Flere ganger var det bare én person som var i stand til å huske spesielle vers. Da samlingen var fullført, ble Koranen overgitt til Muhammads enker, for beskyttelse. Senere viste det seg at en liten del faktisk var utelatt ved et uhell.

At det fantes ulike tradisjoner for å sitere Koranen, fremgår av utsagnet at muslimske ledere ble bedt om "å redde folket fra uenighet om Koranen." Kalif Utman brøt Muhammads praksis , om ikke å fokusere på forskjellene, og beordret at Koranen skulle standardiseres. De hentet den tidligere kopien hos Muhammads enke, kopierte den og delte dem ut til hver Islamsk provins. Deretter befalte Uthman at "alle andre koran-skrifter, enten det var fragmenterte skrifter eller hele kopier, skulle ødelegges med ild." Denne beretningen er en smule råere og mer realistisk enn de fleste muslimer lærer. Der heter det ofte at Muhammad dikterte Koranen til skrivere, og at mange muslimer hadde memorert åpenbaringene da han døde. Prosessen Boukhari beskrev virket imidlertid langt fra fullkommen, noe han selv bekrefter, og det finne avsnitt om vers som førstehånds vitner (Ubay ibn K'ab) påsto stammer fra Muhammad, som ikke kom med i den offisielle versjonen.

I følge en annen hadith av Boukhari, utnevnte Muhammad fire menn som de beste Koranlærerne. Den beste Koraneksperten var Abdullah ibn Mas'du. Den beste til å resitere Koranen var Ubay ibn K'ab. Ved studering av kildene viser det seg at disse fire ikke var enige i den versjon av Koranen som var overgitt dem, og ikke engang var enige seg i mellom. I tillegg til å nekte å slutte å sitere bestemte vers, er Ubay kjent for å ha hatt 116 surer i sin Koran, to flere enn i Zaids versjon. .

Bilde 2. Hadithsamling av Boukhari

I den nest mest pålitelige hadith-samlingen av Sahih Muslim, beskrives enda flere problemer: Der dokumenteres at hele surer ikke lenger finnes i Koranen, og at minst ett vers gikk tapt da Muhammad døde (4). Papiret som verset var skrevet på, ble spist av ei geit (5). Ibn Mas'du hadde bare 111 surer i sin Koran, og insisterte på at de ekstra kapitlene i de to andres Koraner, bare var bønner og ikke resitering av Koranen (6). Mange tidlige muslimer bekreftet at det fantes ulike versjoner av Koranen i den tidlige muslimske verden. Ett av dem dukket faktisk opp på starten av 1900-tallet (7), og samsvarer med to av ekspertene, men ikke den tredje. I akademiske islamske bøker, forsøker man å forkaste så mange av divergerende kilder man kan, men islamske forskere kommer fram til følgende konklusjon: Det var Allahs vilje at de tapte versene skulle gå tapt, og at Zaids versjon skulle bli den endelige.

Dermed argumenterer ikke forskerne for at Koranen var uforandret. De argumenterte for at Allah hadde villet alle forandringer som var gjort med den. I stedet for uforanderlighet, har vi: ulike resitasjoner av samme vers, tapte vers, tapte surer, diskusjoner om kanon (samling av Koranen), organisert ødeleggelse av avvikende versjoner. De tidligste kildene utfordrer det moderne Islam lærer bort. Koranens 'fullkomne uforanderlighet' kan ikke forsvare islamsk-tro, den trenger islamsk- tro som sin forsvarer.

 

Referanser:

1. http://www.whyislam.org/submission/articles-of-faith/belief-in-divine-books/ Funnet 25.7.2016

2. Sahih Boukhari 1.11.584

3. Sahih Boukhari 9.84.59

4. Sahih Muslim 5.2286

5. Sunnan ibn Majah 1944

6. Suyuti, Al Itaqai fi ulum al-Qur'an : Ibn Ali Daud, Kitab-al-Masahif

7. Ibn Ali Daud, Kitab-al-Masahif funnet av Arthur Jeffrey og katalogisert i hans verk Materials of the Text of the Qur'an

 

 

Lagt inn her av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)