Grunner for Guds eksistens

Natur-konstanter( fra Kristen med god grunn; Stefan Gustavsson)

Finnes Gud?

Kan vi vite at Gud finnes? Vi kristne blir ofte bedt om 'bevis' for at Gud finnes. Om vi peker på skaperverket får vi høre at Big Bang bare plutselig skapte det univers vi har ut fra tyngdekraften. Om vi peker på livet får vi høre om evolusjonsteorien, at liv skal ha utviklet seg 'av seg selv/tilfeldig'. Vi skal her likevel peke på de spor Gud har satt etter seg i historien, og da holder vi likevel juleevangeliet utenom. Om en har problemer med at en personlig Gud finnes, så vil det være vanskelig å tro at ett menneske kan være Gud. Vi vil peke på eksistensen av universet, -at det i det hele finnes, som en grunn til å se etter noe bakenfor det. I tillegg vil vi nevne den orden, funksjonalitet og informasjon som ligger til grunn for universet samt livet som finnes i dette.

lamininDet kan være vanskelig å komme opp med noe bevis for at Gud finnes. Gud ønsker faktisk at det skal være en sak for troen og vår vilje til å ha med Ham å gjøre. Han ønsker ikke å 'tvinge noen' til fellesskap med seg. Når det er sagt, har han lagt synlig fram for oss et enormt, fininnstilt univers og liv ned i den minste celle (-som holdes sammen av en struktur som kalles laminin). Hver celle fungerer nærmest som et lite mikro-univers i seg selv.

Vi kan med god grunn spørre om motbevis til at Gud finnes. Det vil nok folk kvie seg for, for det er umulig å gi. Det ville innebære at de selv hadde full oversikt over verden, fra det minste til universets evt. grenser. I så fall ville det være en person med uendelig kunnskap, som Ateisteruttalte seg om at 'det finnes ingen personlighet med uendelig kunnskap', m.a.o. selvmotsigende. Tilsvarende er det også vanskelig å påstå at en ikke kan vite noe om Gud. For å hevde at ingen kan vite, må en selv ha kommet til grensen for hva som kan vites. Faktisk må en også ha passert denne grensen, hvilket logisk sett er umulig. Hvis en 'bare' har nærmet seg denne grensen, kan det tenkes at andre, før eller senere, kan utvide området for det en kan vite. Om en ikke har 'kjent det ukjennelige', kan en ikke si mer enn at det ikke er mulig for meg å vite noe nå. Det er et betydelig mindre omfattende utsagn.

naturens skjønnhetGud selv synes jo ikke, og er ikke noen gjenstand i verden som kan gjøres til objekt for undersøkelse. Likevel finnes det noe vi kan undersøke: Den verden vi er en del av. Finnes det tegn i vår verden som peker mot Gud, er den stum? Finnes det spor av Gud i det vi kan se? For mange besvares spørsmålet på en intuitiv og selvfølgelig måte. Naturens skjønnhet, kjærlighetens under eller et lite barns glede gir en overbevisning om at tilværelsen er større enn de enkelte atomer den består av. For andre er den religiøse erfaringen av at Gud finnes både overbevisende og livsforvandlende. Men også tankemessig kan vi finne spor av Gud. Det er noen av de sporene vi skal følge. Den første er universets eksistens. Vi skal punktvis se på noen alternativer til at universet finnes, hvorav Guds nærvær og virke er det som viser seg holde vann.

 

UniversetA. Universets eksistens

Alternative forklaringer på universet:

1. Universet er en illusjon
Om det skulle være tilfelle, blir spørsmålet: 'hvem har i så fall skapt illusjonen -og for hvem'? Det er vel særlig i hinduismen vi finner slike religiøse tanker: det som synes for oss som verden, er egentlig guddommen. Det ligger en form for gradering av det legemlige som noe mindreverdig, mens det åndelige/guddommelige er det eneste virkelige. En kan mene hva en vil om et slikt syn, men særlig lett å drive vitenskap ut fra et slikt syn er det ikke. Eller sagt på en annen måte, vitenskapen kan bekrefte at verden er virkelig nok: den kan måles, veies, sees, føles etc. Det kan være en grunn til at det var i det kristne Vesten vitenskap oppsto og fikk framgang.

big-eksplosjon2. Universet er selvskapt
-men da måtte universet eksistert før det ble til.

Vi vet at ingen ting oppstår av intet. Det må i det minste være en kime, en opprinnelse som kan 'folde seg ut' til noe annet og større. Men om det gjelder for universet, måtte det eksistere en spire til universet før universet trådte i eksistens. Hvor kom i så fall denne 'spiren' fra? Det forskyver bare problemet ett steg bakover.

steady-state3. Universet er selveksisterende
-men universet har ikke eksistert alltid-og ingen del av universet er selveksisterende.

Dette var det vanlige synet før 'Big-Bang' teorien fikk gjennomslag, og kaltes 'Steady-State' teorien. Einstein og andre ble uroet fordi universet utvidet seg, og det pekte definitivt mot en begynnelse. Alternativet ville vært at materien var evig, og det var lenge et argument mot kristentroen, som hevdet at Gud var den opprinnelige og evige.

Termodynamikkens 2.lov sier at den brukbare energien i et lukket system alltid minker og at det går mot større uorden. Hvis universet inneholder en endelig mengde energi og orden, og så gradvis endres 2.term-lovirreversibelt i retning uorden, så vil ikke universet alltid kunne ha eksistert. En annen sak er at det en gang vil gå under. Heldigvis ligger det langt fram, gitt fra det vi vet..Også filosofisk er det et problem å passere en evighet av tid, for å komme fram til en gitt dato: Menneskelig sett vil vi aldri komme fram dit, en kan aldri passere en uendelig mengde tid. Vi kjenner til at tid og rom er knyttet sammen, og at tiden oppsto med universet.

big-bangNaturvitenskapen og filosofien enes altså i dette: Universet har en begynnelse og kan ikke ha eksistert evig. Men alt som har en begynnelse, har også en årsak utenfor seg selv. Å hevde at noe skulle oppstå av intet, uten årsak er å innføre det absurde. All vitenskap bygger på dette, og fornuften stemmer med i dette. Universet har en begynnelse, altså har det en årsak utenfor seg selv.

Så gjenstår om universet er selveksisterende: Ingen deler av universet er selveksisterende: Er det noe vi vet fra naturen, er det at ingen ting har sitt opphav bare i seg selv. Et tre kommer av et frø fra et annet tre, et dyr fra et annet dyr etc. Når så hver del av universet er avhengig av noe annet for sin eksistens, må da også universet som helhet være avhengig av noe annet for sin eksistens. Ut fra det vi vet, er det ingen ting i universet som gjør at det begrunner sin egen eksistens. Og om det slik ikke finnes noen forklaring i universet selv, blir konklusjonen at det må finnes noe utenfor univserset som har forårsaket dets tilblivelse.

4. Universet er forårsaket av noe som er selveksisterende

GudDette innebærer at det finnes noe utenfor universet som er evig, uavhengig og selveksisterende. At det finnes en Gud som presenterer seg som JEG ER, en overnaturlig makt som bærer sin eksistens i seg selv. Denne makten får ikke liv, men er liv. Universet er blitt til fordi Gud har villet skape det. Alt som står i et avhengighetsforhold for sin eksistens, går tilbake til ham som er tilværelsens grunn.

Når det i kristendommens tales om skapelse av intet (ex nihilo), er ikke det brudd med loven om årsak. Gud fantes som den virkelige årsaken til universets tilblivelse. Uttrykket av intet beskriver at Gud skapte verden uten å bruke noe kjent materiale. Universet med det råmaterialer, ble til ved en skapelsesakt av Gud. Han finnes der som opphav. Her er Gud utenfor det skapte, men det skapte er av Gud og får sin verdi av Ham.

Big-Bang-GudHvis Big Bang teorien er riktig, gir den en interessant bekreftelse på det kristne svar. I følge standardteorien omkring universets tilblivelse oppsto tid, rom og materie uten noen bakenforliggende materielle årsaker. Men tanken på en årsaksløs tilblivelse er vanskelig både vitenskapelig og å forstå. Hvis det ikke finnes en naturlig, materiell årsak kan det finnes en overnaturlig og åndelig årsak. En Gud som skaper tid, rom og materie av intet.

Innvendinger mot det kosmologiske argumentet(ovenfor):

-Har ikke filosofene vist at argumentet er uholdbart: I så fall er det på feil grunnlag, for universet er som sagt ikke evig. Hvorfor så akseptere årsaksloven? Fordi en søker alltid etter grunner til ting, også i dette spørsmålet. En uendelig kjede kan ikke være forklaringen til universet, når det har en begynnelse..

B. Universets utseende

lysbrytningFem kjennetegn:

1. Det finnes orden:

Om vi bryter lys i et prisme, får vi det samme fargemønsteret. Det hersker orden i fargenes rike. Grunnen til at naturvitenskapen kan beskrive univserset som den gjør, er at det er ordnet. Naturlovene er en beskrivelse av den orden som råder og gjør det mulig å leve. Universet er preget av en fantastisk orden, av struktur og konsekvens.

molekylaer maskiner2. Det finnes hensiktsmessighet:

Jo mer vi lærer å forstå verden, ser vi at det som eksisterer har en funksjon. Vi ser hvordan de biologiske systemene er hensiktsmessige. Derfor kan vi ikke gå inn og endre dem, uten at det får alvorlige konsekvenser. Menneskets kropp er et under av hensiktsmessighet, det fort å ta for selvsagt. Celleproduksjon, hjertevirksomheten, nervesystemet og millioner av samtidige prosesser i hjernen virker sammen slik at livet blir mulig for oss.

3. Det finnes både kompleksitet og sammenheng.

Jo mer vi forstår av atomkjernens indre eller oppbygningen av våre gener, desto mer avansert framstår universets oppbygning. Carl Sagan skriver slik om hjernen: Den menneskelige hjernes informasjonsinnehold uttrykt i tegn, kan sannsynligvis likestilles med det totale antall forbindelser: ca 100 billioner. Hvis denne informasjonen var skrevet ut på menneskelig språk, ville den fylle omtrent tyve millioner bøker, like stort som verdens største bibliotek. Hjernen er en utrolig stor plass på et meget lite område.

skjønn natur4. Det finnes skjønnhet.

Stjernene en klar natt, fjellets snødekte vidder, havet, blomstene, gleden hos et barn, musikk, følelse i poesien.. Mange sider av tilværelsen møter oss i henrivende skjønnhet. Hvorfra kommer ordenen, hensiktsmessigheten, kompleksiteten, sammenhengen og skjønnheten i tilværelsen? Er tilfeldigheter en rimelig forklaring på universets opphav, eller finnes det en designer?

5. Det finnes kompleks informasjon.

celle i detaljFor det første finnes informasjon som er innrisset i det innerste av tilværelsen. Det har blitt tydelig i forbindelse med den genetiske koden.DNA og protein inneholder enorme mengder informasjon, meningsfylt sådan. Richard Dawkins, evolusjonistisk biolog skriver at hver celle inneholder: 'en digitalkodet database, som har et større informasjonsinnehold enn alle de 30 bindene av Encyclopedica Brittanica tilsammen. Det totale antall celler i menneskekroppen varierer mellom 1 og 10 billioner.

Innvendinger mot teleologisk argument: Det meste er mulig med uendelig tid, men tidsrommet jorda har ekistert er ikke uendelig.

-tilfeldigheter og evolusjonsteorien: denne siste gjelder det biologiske liv, og har en rekke svakheter. Det er dessuten mange områder som faller utenfor biologien og peker mot en designer.

Universets orden, hensiktsmessighet, kompleksitet og sammenheng, skjønnhet og innebygd informasjon peker mot en super-Intelligens. Er det ikke rimelig -og lettere å tro at denne tilværelse er skapt av en bevisst intelligens, enn å tra at dets utseende er formet av tilfeldigheter?

 

Skrevet av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede)