Å resonnere til Gud fra bunnen og opp (Fra 'When Skeptics Ask'; App. A)	Bilder
Ved å benytte selvforklarende og unektelige prinsipper for eksistens, kan en komme til en trygg konklusjon at en teistisk Gud, med samme egenskaper som i Bibelen, eksisterer:
1. Noe eksisterer. å benekte det vil være selvmotsigende, da en trenger å eksistere for å benekte det.
2. Identitets-prinsippet: En ting er identisk med seg selv. Enhver A er identisk med seg selv. Ellers kunne en ikke vite om noen ikke var identisk med den.
3. Eksistens er ulikt ikke-eksistens (Prinsippet om ikke-selvmotsigelse). To motsetninger kan ikke på samme tid være sanne på samme vis.
4. Enten eksistens eller ikke-eksistens (Prinsippet om ekskludert midt-i-mellom) å benekte det ville være selvmotsigende (#3)
5. Ikke-eksistens kan ikke frambringe eksistens (Kausalitetsprinisppet) Noe må eksistere for å frambringe noe.
6. Analogi-prinsippet: Like produserer like. Noe som er frembragt har lignende vesen med hva som frembragte det. Noe må ha noe for å gi det videre.
Fra disse prinsippene kan mange andre konklusjoner bli trukket, slik som følgende:
7. Et vesen er enten nødvendig eller avhengig (betinget); ikke begge deler (#4)
8. Et nødvendig vesen kan ikke frambringe et annet nødvendig vesen. I så fall ville en selvmotsigelse (#3) oppstå.
9. Et betinget vesen kan ikke være årsak til et annet betinget vesen. Det er fordi et betinget vesen ikke trenger å eksistere, og det som kanskje ikke eksisterer, kan ikke være årsak til noe som eksisterer. (Se #3 og #5)
10. Et nødvendig vesen er et vesen av ren aktualitet, uten noen potensialitet. Et nødvendig vesen har ingen potensialitet (mulighet) til ikke å eksistere. Gud er ren aktualitet: Innebærer Gud som den fullkomne værensfylde, hvor alle universets positive muligheter er virkeliggjort, som absolutt sannhet, godhet og væren
11. Et vesen av ren aktualitet kan ikke frambringe ett annet vesen med ren aktualitet. Det som kommer til eksistens må ha mulighet (potensialitet) til å kunne eksistere, og ren aktualitet har ingen potensialitet. (#10)
12. Et vesen som er frembragt av ren aktualitet, må ha både aktualitet og potensialitet. Dette skapte vesen har muligheten til ikke å eksistere, som ren aktualitet ikke har (#10)
13. Ethvert vesen som er frembragt av noe av ren aktualitet, må både være lik det og forskjellig fra sin årsak (#6). Det må være lik den i sin aktualitet, og ulik den i sin potensialitet (mulighet).
14. Jeg er et betinget (avhengig) vesen. Det skyldes at jeg eksisterer (#1) og fordi jeg ikke er et nødvendig vesen, siden jeg endrer meg eller kom til eksistens (som ikke et nødvendig vesen kan gjøre).
15. Men bare et nødvendig vesen kan forårsake et betinget vesen å eksistere (gjentagelse av #9)
16. Derfor var det et nødvendig vesen (av ren aktualitet) om forårsaket meg (og alle andre betingede vesener)
17. Dette nødvendige vesen av ren aktualitet (uten noe ikke-oppnådd potensialitet) har visse nødvendige attributter:
a. Det kan ikke endres (uforanderlig), siden det ikke har potensiale (mulighet) for å endre seg, bare ren aktualitet.
b. Det kan ikke være midlertidig, siden tiden innebærer endring fra et før til ett etter, og et nødvendig vesen er uforanderlig.
c. Det kan ikke være materielt, siden materie har potensiale til å endres (f.eks. fra brukbar til ubrukelig energi)
d. Det kan ikke være begrenset, siden aktualitet som sådan ikke har begrensninger, uten noen potensialitet til å begrense det.
e. Det kan ikke være delbart (må være 'enkelt'), siden det ikke har potensiale (mulighet) til å deles opp. Gud er uendelig, og ingen del kan være uendelig, fordi en kan alltid legge til en del mer, og det kan ikke finnes noe mer enn uendelig.
f. Det nødvendige vesen må være et ikke-forårsaket vesen, siden det er en nødvendig vesen -som ikke kan komme til eksistens.
g. Det må bare være ett vesen, fordi det kan ikke være to uendelige vesen, eller to eller flere vesen av ren aktualitet, siden de ikke kan være ulike av vesen (#2)
h. Det må være allvitende, siden jeg er et vitende vesen som er frembragt, og en årsak ikke kan frambringe hva den ikke er (#6)
i. Det må være allmektig, siden det er uendelig og har makt til å frembringe et betinget vesen til eksistens.
j. Det må være et absolutt moralsk vesen, siden det frambringer moralske vesener, og det ikke kan dele hva det ikke selv har (#6)
k. Det må være et personlig vesen, siden dette vesenet gjør personlige vesener, og effekten er lik dets effektive årsak (#6)
Konklusjon: Det må være en uendelig, ikke-forårsaket, personlig, moralsk, allvitende, allmektig vesen, som frembragte vesen som lignet seg selv, er det som menes med en teistisk Gud. Herav eksisterer en teistisk Gud, som ligner på den i Bibelen, siden a) Det kan være bare ett vesen av ren aktualitet og b) Det kan ikke være to uendelige vesener c) Det kan ikke være to ultimate, største vesener, og Bibelens Gud er beskrevet som den største (2Mos20v3-4; 5Mos6v4-5). Av dette følger at et teistisk verdenssyn er sant, og at alt i motsetning til det er usant (#3)

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund

Å resonnere til Gud fra bunnen og opp (Fra 'When Skeptics Ask'; App. A)

Bilder

Ved å benytte selvforklarende og unektelige prinsipper for eksistens, kan en komme til en trygg konklusjon at en teistisk Gud, med samme egenskaper som i Bibelen, eksisterer:

1. Noe eksisterer. å benekte det vil være selvmotsigende, da en trenger å eksistere for å benekte det.

2. Identitets-prinsippet: En ting er identisk med seg selv. Enhver A er identisk med seg selv. Ellers kunne en ikke vite om noen ikke var identisk med den.

3. Eksistens er ulikt ikke-eksistens (Prinsippet om ikke-selvmotsigelse). To motsetninger kan ikke på samme tid være sanne på samme vis.

4. Enten eksistens eller ikke-eksistens (Prinsippet om ekskludert midt-i-mellom) å benekte det ville være selvmotsigende (#3)

5. Ikke-eksistens kan ikke frambringe eksistens (Kausalitetsprinisppet) Noe må eksistere for å frambringe noe.

6. Analogi-prinsippet: Like produserer like. Noe som er frembragt har lignende vesen med hva som frembragte det. Noe må ha noe for å gi det videre.

Fra disse prinsippene kan mange andre konklusjoner bli trukket, slik som følgende:

7. Et vesen er enten nødvendig eller avhengig (betinget); ikke begge deler (#4)

8. Et nødvendig vesen kan ikke frambringe et annet nødvendig vesen. I så fall ville en selvmotsigelse (#3) oppstå.

9. Et betinget vesen kan ikke være årsak til et annet betinget vesen. Det er fordi et betinget vesen ikke trenger å eksistere, og det som kanskje ikke eksisterer, kan ikke være årsak til noe som eksisterer. (Se #3 og #5)

10. Et nødvendig vesen er et vesen av ren aktualitet*, uten noen potensialitet. Et nødvendig vesen har ingen potensialitet (mulighet) til ikke å eksistere.

11. Et vesen av ren aktualitet kan ikke frambringe ett annet vesen med ren aktualitet. Det som kommer til eksistens må ha mulighet (potensialitet) til å kunne eksistere, og ren aktualitet har ingen potensialitet. (#10)

12. Et vesen som er frembragt av ren aktualitet, må ha både aktualitet og potensialitet. Dette skapte vesen har muligheten til ikke å eksistere, som ren aktualitet ikke har (#10)

13. Ethvert vesen som er frembragt av noe av ren aktualitet, må både være lik det og forskjellig fra sin årsak (#6). Det må være lik den i sin aktualitet, og ulik den i sin potensialitet (mulighet).

14. Jeg er et betinget (avhengig) vesen. Det skyldes at jeg eksisterer (#1) og fordi jeg ikke er et nødvendig vesen, siden jeg endrer meg eller kom til eksistens (som ikke et nødvendig vesen kan gjøre).

15. Men bare et nødvendig vesen kan forårsake et betinget vesen å eksistere (gjentagelse av #9)

16. Derfor var det et nødvendig vesen (av ren aktualitet) om forårsaket meg (og alle andre betingede vesener)

17. Dette nødvendige vesen av ren aktualitet (uten noe ikke-oppnådd potensialitet) har visse nødvendige attributter:

a. Det kan ikke endres (uforanderlig), siden det ikke har potensiale (mulighet) for å endre seg, bare ren aktualitet.

b. Det kan ikke være midlertidig, siden tiden innebærer endring fra et før til ett etter, og et nødvendig vesen er uforanderlig.

c. Det kan ikke være materielt, siden materie har potensiale til å endres (f.eks. fra brukbar til ubrukelig energi)

d. Det kan ikke være begrenset, siden aktualitet som sådan ikke har begrensninger, uten noen potensialitet til å begrense det.

e. Det kan ikke være delbart (må være 'enkelt'), siden det ikke har potensiale (mulighet) til å deles opp. Gud er uendelig, og ingen del kan være uendelig, fordi en kan alltid legge til en del mer, og det kan ikke finnes noe mer enn uendelig.

f. Det nødvendige vesen må være et ikke-forårsaket vesen, siden det er en nødvendig vesen -som ikke kan komme til eksistens.

g. Det må bare være ett vesen, fordi det kan ikke være to uendelige vesen, eller to eller flere vesen av ren aktualitet, siden de ikke kan være ulike av vesen (#2)

h. Det må være allvitende, siden jeg er et vitende vesen som er frembragt, og en årsak ikke kan frambringe hva den ikke er (#6)

i. Det må være allmektig, siden det er uendelig og har makt til å frembringe et betinget vesen til eksistens.

j. Det må være et absolutt moralsk vesen, siden det frambringer moralske vesener, og det ikke kan dele hva det ikke selv har (#6)

k. Det må være et personlig vesen, siden dette vesenet gjør personlige vesener, og effekten er lik dets effektive årsak (#6)

Konklusjon: Det må være en uendelig, ikke-forårsaket, personlig, moralsk, allvitende, allmektig vesen, som frembragte vesen som lignet seg selv, er det som menes med en teistisk Gud. Herav eksisterer en teistisk Gud, som ligner på den i Bibelen, siden

a) Det kan være bare ett vesen av ren aktualitet og

b) Det kan ikke være to uendelige vesener

c) Det kan ikke være to ultimate, største vesener, og Bibelens Gud er beskrevet som den største (2Mos20v3-4; 5Mos6v4-5).

Av dette følger at et teistisk verdenssyn er sant, og at alt i motsetning til det er usant (#3)