Hvem begår i virkeligheten 'gud-i-hullene' feilen?
Oversettelse herfra.


'Gud-i-hullene' feilen oppstår om noen feilaktig tror at Gud forårsaket hendelsen, mens det i virkeligheten ble forårsaket av ikke-oppdagede naturfenomener. For eksempel pleide folk å tro at lynet ble forårsaket av Gud direkte. Det var et gap i vår kunnskap om naturen, så vi tilskrev virkningen til en gud. Darwinister hevder at teister gjør det samme ved å hevde at Gud skapte universet og livet. Er de riktig? Nei, av flere grunner.


Først: Når vi konkluderer med at intelligens opprettet den første cellen eller den menneskelige hjerne, er det ikke bare fordi vi mangler bevis på en naturlig forklaring; Det er også fordi vi har positive, empirisk påviselige bevis for en intelligent sak. En melding (spesifisert kompleksitet) er empirisk oppdagbar. Når vi oppdager en melding som 'Ta ut søplet, mor' eller et 1000-siders leksikon, vet vi at de må komme fra et intelligent vesen, fordi all vår observasjonserfaring forteller oss at budskap kommer bare fra intelligente vesener. Hver gang vi observerer en melding kommer den fra et intelligent vesen. Vi kobler sammen disse dataene med at vi aldri observerer at naturlige lover skape meldinger, og vi vet at et intelligent vesen må være årsaken. Det er en gyldig vitenskapelig konklusjon basert på observasjon og repetisjon. Det er ikke et argument fra uvitenhet, og er heller ikke basert på noe 'gap' i vår kunnskap.


For det andre er intelligente designforskere åpne både for naturlige og intelligente årsaker. De er ikke imot fortsatt forskning i en naturlig forklaring på det første livet. De ser bare på at alle kjente naturlige forklaringer feiler, og alt empirisk oppdagbart bevis peker på en intelligent designer.


Nå kan man stille spørsmål ved det fornuftige i å fortsette og lete etter en naturlig årsak til livet. William Dembski, som har publisert omfattende undersøkelser om intelligent design, spør: "Når blir besluttsomhet [i å finne en naturlig årsak] til gjenstridighet? . . . Hvor lenge skal vi fortsette et søk før vi har rett til å gi opp søket og erklære at ikke bare er det å fortsette søket forgjeves, men også at selve gjenstanden for søket er ikke-eksisterende?" Tenk på konsekvensene av Dembskis spørsmål. Skal vi fortsette å lete etter en naturlig årsak til fenomen som Mount Rushmore eller meldinger som "Ta ut søppel- mor"? Når er saken lukket?
Walter Bradley, medforfatter av det banebrytende arbeidet The Mystery of Life's Origin, mener at det ikke synes å være potensiale til å finne en [naturlig forklaring] for livets opprinnelse. Han la til: "Jeg tror at folk som tror at livet oppstod naturligvis, må ha mye mer tro enn folk som med rimelighet hevder at det er en intelligent designer." Uansett om du mener at vi bør fortsette å lete etter en naturlig forklaring , hovedpoenget er at ID-forskere er åpne for både naturlige og intelligente årsaker. Men i noen tilfeller, er det slik at en intelligent årsak passer best til bevisene.


For det tredje er den intelligente design-konklusjonen falsifiserbar. Med andre ord, ID kunne bli motbevist hvis naturlige lover en dag ble oppdaget å skape spesifisert kompleksitet -f.eks. denne teksten. Det samme kan imidlertid ikke sies om den darwinistiske posisjonen. Darwinister tillater ikke falsifisering av sin 'skapningshistorie' fordi, de tillater ikke noen annen skapelseshistorie å bli vurdert. Deres 'vitenskap' er ikke foreløpig eller åpen for korreksjon; den er mer lukket enn noen kirke-doktrine, som materialister er så tilbøyelige til å kritisere.


Til slutt er det faktisk darwinistene som begår en slags 'gud-i-hullene' feil. Darwin selv ble anklaget for å vurdere naturlig utvalg som 'en aktiv kraft eller guddom' (se kapittel 4 av Artenes opprinnelse). Men det virker som naturlig utvalg egentlig er guddommen eller 'gud-i-hullene' for dagens darwinister. Når de er helt i villrede om hvordan ikke-reduserbar kompleksitet, informasjonsrike biologiske systemer ble til, dekker de bare sitt kunnskaps-gap ved å hevde at naturlig utvalg, tid og tilfeldighet gjorde det.


Evnen til en slik mekanisme i å skape informasjonsrike biologiske systemer står i motsetning til observasjonsbeviset. Mutasjoner som ikke er nøytrale, er nesten alltid skadelige, og å tro at tid og sjanse kan skape informasjon er evolusjonisme i hullene. I beste fall kan naturlig utvalg være ansvarlig for mindre endringer i levende arter, men det kan ikke forklare opprinnelsen til de grunnleggende livsformer. Du trenger en levende organisme til å begynne med, for at enhver naturlig seleksjon skal finne sted. Til tross for åpenbare problemene med deres mekanisme insisterer materialister imidlertid på at naturlig seleksjon ikke dekker noe gap i deres kunnskap. Dessuten ignorerer de forsettlig det positive, empirisk påviselige beviset for et intelligent vesen. Dette er ikke vitenskap, men dogmet til en sekulær religion. Man kan si at materialister, lik motstanderne av Galileo, lar sin filosofi overvinne vitenskapelige observasjoner.


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund